Tema: Ledelse og utvikling
NPM, ABE-reformen og Den norske modellen er en utfordrende kombinasjon. Kan den norske modellen overleve møtet med plattform-, delings- og gig-økonomiene?
NPM, eller New Public Management, er betegnelse på en reformbølge rettet mot å effektivisere offentlig sektor, ved hjalp av styringsprinsipper man har utviklet i privat sektor. Gjennom markedsorientering offentlig sektor vil man få fram et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Flere virkemidler settes inn for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk. Disse er konkurranseutsetting, privatisering, foretaksetablering, stykkprisfinansiering, internprising og bestiller-utfører-modeller. Innføring av NPM ble først introdusert i Australia og New Zealand av sosialdemokratiske regjeringer på 1980-tallet. Derfra spredte NPM seg til engelsktalende land og andre vestlige land.
Kritikerne av NPM mener at fokus på styringsdokumenter, KPIer, rapporteringskrav, organisatoriske reformer, krav til inntjening m.v. flytter oppmerksomheten bort fra det offentlige sektoren er til for. Fokus blir hvordan offentlig virksomheter skal se ut, og te seg. De mener offentlig sektor må forfølge flertydige mål som ikke enkelt kan tallfestes. De vil kunne nevne «læring» og «omsorg» som eksempler. Offentlig sektor må styres etter regler, heller enn etter konstruerte forenklede mål. Fokus bør være på hvorfor et oppdrag hører hjemme i offentlig sektor, hva oppdraget er og hvordan dette kan realiseres. Avinor er til for å bygge og drive flyplasser, ikke for å bygge kjøpesentre. Universitetene skal gi nordmenn utdanning og drive forskning. Kommunene skal gi innbyggerne godt drikkevann, omsorg m.v. Konkurranse bør være underordnet.
Studier fra Storbritannia, der man har praktisert NPM i 30 år, viser at NPM både kan bli dyrere for samfunnet og at man også kan oppleve dårligere tjenester. NPM fører ofte med seg prinsipper for ledelse som innebærer en utfordring for faglig organisering. Ledere under NPM-regimer forventes «å ta kampen» mot grupper som «stritter mot» forandring. I Oslo kommune snakker man for tiden om å erstatte NPM med en «Tillitsreform». Man mener med dette at «tillitsbasert styring og ledelse» heller skal være «det bærende prinsipp» for styring av denne kommunen.
ABE-reformen kan sees på som en videre utvikling av NPM. Målet er Av-Byråkratisering og Effektivisering «tvunget fram» av årlige kutt i statlige bevilgninger til offentlige virksomheter. I Norge er kuttene for tiden 0,5% årlig i statsbudsjettet. Arkitektene bak ABE-reformen legger vekt på at de offentlige utgiftene ikke kan fortsette å vokse. Kuttene som gjennomføres åpner for å gjøre nødvendige lettelser i skattetrykket for å sikre investeringer i nye arbeidsplasser. Det gir også muligheter for politiske omprioritering av budsjettmidler. Slik kan man øke investeringer på områder der disse er nødvendig for å få til en omstilling som møter fremtidens krav. Man vil også kunne hevde at effektivisering og omstilling foregår i alle andre sektorer av samfunnet. Offentlig sektor kan ikke isoleres fra en slik nødvendig tilpasning til fremtiden.
Kritikerne av ABE-reformen vil på sin side hevde at en slik politikk rammer vilkårlig og at den rammer virksomhet som ikke er byråkratisk i vanlig forstand. Noen hevder for eksempel at kriminalomsorgen er i krise på grunn av denne reformen. Andre hevder at den i noen tilfelle fører til at viktig virksomhet avvikles fordi den ikke kan forsvares som kjernevirksomhet i en offentlig virksomhet som settes under økonomisk press. Slik ikke-kjernevirksomhet kan allikevel være svært samfunnsnyttig, men vil ikke bli erstattet av private fordi den ikke er forretningsmessig lønnsom ut fra en privatøkonomisk vurdering. Forskning og laboratorie-virksomhet vil noen kunne komme til å trekke frem som eksempler her.
Denne bloggposten er blitt til etter en diskusjon i Teknas Etiske råd, der tema var fremtidens arbeidsmarked og arbeidsliv og utfordringer det organiserte arbeidslivet vil kunne møte. Vil «den norske modellen» kunne leve videre under et NPM-regime i offentlig sektor, med en ABE-reform og et næringsliv med innslag av gig-økonomi? Rådet ønsker å trekke med seg medlemmene i foreningen i en diskusjon om dette i kommentarfeltet nedenfor, eller i andre fora i foreningen der medlemmer møtes. I andre poster på denne bloggen vil du finne flere innspill til en slik debatt f.eks. om verdien av et organisert arbeidsliv , om kunstig intelligens og fremtidens arbeidsmarked og om et fremtidig mulig digitalt klasseskille.
