Etiske refleksjoner rundt korona

Vi opplever nå en situasjon der vi er uten referanser til noe som ligner. Kanskje skal vi ta oss tid til noen etiske refleksjoner rundt korona?

Ny geologisk tidsepoke – Menneskets tidsepoke – Avglobalisering neste?

Noen hevder at vi er inne i en ny geologisk tidsepoke, den antropocene, menneskets tidsepoke. Menneskets fotavtrykk er blitt dominerende. Mennesket flytter på jord og stein ved gruvedrift, ved utbygging av infrastruktur i form av havner, veier, flyterminaler mv., i et omfang som er langt større enn den årlige massetransporten i verdens elver. Naturmangfoldet utfordres. Det vi opplever nå illustrerer nye sider ved denne tidsepoken. Krisen vi befinner oss i er skapt av selve motoren i velstandsutviklingen, av en global økonomi som forutsetter at mennesker møtes ansikt til ansikt world wide, i et omfang vi uansett aldri tidligere har opplevd. Noen snakker om behov for en «avglobalisering» og viser til at utfordringene må møtes lokalt i det enkelte land og lokalsamfunn. En slik debatt reiser grunnleggende spørsmål rundt organisering av samfunnene vi lever i. Kanskje bør vi starte i det små med etiske refleksjoner rundt korona og hva et virus gjør med oss?

Korona, dugnadsånd, innovasjon, nyhetsformidling og hamstring

I løpet av noen dager og netter var vi nesten alle med i den største felles dugnaden de fleste av oss som nå lever i Norge har opplevd. Helsepersonell er i førstelinjen, de må virkelig stå i dilemmaene, men har likevel humør og overskudd til å lage show på sosiale medier. Lærere lager felles digital arena for erfaringsutveksling rundt det å undervise elever som er sendt hjem fra skolene. Musikere uten konsertarenaer etablerer egne «konsertlokaler på nettet» for å underholde og i noen tilfeller også spe på inntektene. Kreativiteten blomstrer. Vi vil opplagt komme ut av denne krisen som et «rikere» samfunn på mange områder. Nyhetsformidlingen er utfordrende. Riktig informasjon er viktig, men må ikke skape unødig frykt. Noen møter tomme butikkhyller og noen butikker har sett seg nødt til å innføre rasjonering av særlig populære varer.

Glemte kriser og flyktninger?

Leger uten grenser ber nå den norske regjeringen bidra til akutt å evakuere flyktninger fra leirene på de greske øyene. På øya Lesvos er 20.000 mennesker samlet i en leir dimensjonert for 3.000. På Samos lenger sør «bor» 8.000 mennesker i en leir opprinnelig planlagt for 650. Sanitæranleggene er overbelastet. Mange barn i leirene har kompliserte skader og dårlig helsetilstand etter flukt fra krigsområder. I leirene finnes også kronisk syke voksne og eldre som vil være særlig utsatt for smitte og sykdom. Et korona-utbrudd vil kunne få katastrofale følger for disse menneskene.

Finans følger egen logikk

Thor Chr. Jensen som er børskommentator i Dagens Næringsliv viser i en kommentar 28. januar i år til børskommentator John Authers i Bloomberg. Authers viser for sitt vedkommende til sars-epidemien i 2003 og ebola-epidemien i 2014 og konstaterer at jo mer det ble skrevet om epidemiene dess mer falt børsene. Hans konklusjon var at aksjemarkedene lett lar seg forlede gruppepsykologisk av antallet medieoppslag om krisen. Authers observerte også at når tidsskriftet The Economist etter noe tid gjorde disse epidemiene til første-side-oppslag, da var krisen over. Aktiviteten på børsene var da på veg tilbake mot det normale. Utfra dette utviklet Authers det som Jensen kaller «magasincover trikset» som han mener påvirker aksjemarkedet. Vi skal altså ut fra dette nå bare vente til den rette forsiden i The Economist dukker opp så er vi på vei tilbake til «normalen». Siste utgave av The Economist, 14th – 20th mars i år, hadde korona epidemien som forside oppslag. Også de to foregående omslagene av dette magasinet var viet samme tema. Det er kanskje tvilsomt om «trikset» virker denne gangen. De fleste berørte land lager store økonomiske krisepakker for å støtte opp om privat næringsvirksomhet.

Etisk refleksjon rundt epidemier og andre utfordringer

Teknas etiske råd har som en av sine oppgaver å stimulere til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer. I situasjoner som den vi nå er opp i møter vi både etiske og andre dilemmaer. Usikkerheten er stor. Hvem skal prioriteres for hva? Og hva med de som ikke er en del av vår krise, men del av en annen og kanskje verre krise? Til Oslo avdelings årsmøte i år var det lagt frem forslag om at foreningen burde ta et standpunkt «mot atomvåpen». Utløsende var trolig et innlegg på denne bloggen som løftet frem dilemmaene man møter når man reiser et slikt spørsmål. Årsmøtet vedtok å gjøre dette til tema for debatt i foreningen i tiden frem til neste Representantskapsmøte. Det kan bli en spennende debatt når vi etter hvert vender tilbake til normale tilstander, men akkurat nå er kanskje andre dilemmaer vel så påtrengende. Kanskje bør vi ta oss tid til etiske og andre refleksjoner rundt korona og hva slike virus gjør med oss?

Lev vel!