Blir havvind et bidrag til grønn omstilling?

Kjell Magne Bondevik advarte mot «sterkt forurensende gasskraftverk» på slutten av 1990 tallet, og ble statsminister blant annet på grunn av gasskraftsaken. IEA utgav i mai i år en rapport som belyser rollen til kritiske materialer ved overgangen til ren energi, se lenke nedenfor. I denne rapporten finner man følgende fremstilling:

Av det nederste diagrammet her ser man at vindkraft til havs krever mer enn 10 ganger mer materialer pr megawatt enn et gasskraftverk. Som konsekvens av overgangen til ren energi innen transport og industri etc. ser IEA for seg en økning i produksjon av mineraler som vist nedenfor.

Det skrives og sies lite eller ingenting i Norge om hva økningen i bruk av disse materialene kan medføre av belastninger på natur og miljø. Nussir sier at ny kobberutvinning ved Repparfjorden blir verdens mest miljøvennlige form for gruvedrift, men avfall i fjorden vil likevel drepe liv på sjøbunnen.

Tor Eriksen Foto: privat

WWF og mange andre organisasjoner er samstemt i at klimatiltak ikke skal gå på bekostning av natur. Men hvordan står det til med verdens gruvedrift som må ekspandere kraftig dersom energiomstillingen skal gjennomføres? Kobberprisen er fordoblet siden i fjor, og vi må forvente høyere priser på alle mineraler som er vist i diagrammet nedenfor. Dette vil bety mer utgravd masse pr produsert tonn av de forskjellige mineralene.

Energien til utgraving, raffinering og utskilling av mineralene fra malmen er ikke fossilfri, og det finnes utallige rapporter om forurensning av drikkevann og grunnvann fra gruvedrift over hele verden. Det finnes store åpne sår i naturen fra mange dagbrudd, og slike vil altså verden ha mange flere av?

Kongo stod for 70% av kobolt produksjonen i verden i 2019. Får vi 20-30 ganger mer barnearbeid i Kongos koboltgruver som konsekvens av energiomstillingen?

Kina har fri adgang til å utvide sin kullkraft baserte el-kraft fram til 2030 i henhold til Parisavtalen. Landet bruker dette fortrinn til å stadig erobre større andeler av verdens produksjon av batterier og vindturbiner. Kina har nesten monopol på utvinning av sjeldne vitale mineraler til vindkraft og batterier, og landet skaffer seg stadig større tilgang til viktig gruvedrift etter bl.a. litium og kobolt i andre land. Er dette helt greit i geopolitisk sammenheng?

Oppsummert virker det helt usannsynlig at havvind gir mindre global forurensning enn nye gassturbiner på norsk sokkel når utvinning av materialene, produksjon og installasjon tas med i regnestykket sammen med drift og fjerning av anleggene. Vindkraft dreper fugl, avgir mikroplast til naturen og konsekvensene av støyen for livet i havet er fortsatt ukjent.

Å erstatte gassturbiner som allerede finnes på norsk sokkel, med havvind, må bli enda mer forurensende i et globalt perspektiv. Spesielt stor blir forskjellen dersom gassturbinene har like lang levetid som produksjonsanlegget de betjener. Vindkraft har halvparten så lang levetid som et gasskraftverk ifølge IEA.

Dersom gruvedrift, raffinering av malm til rent mineral og produksjonen av utstyr til elektrifiseringen i verden fortsatt blir drevet av fossil energi, vil havvind også bidra til å øke CO2 utslippene i verden.

Har du meninger om dette? Du kan diskutere saken nedenfor: