Det er noe uvirkelig med å stå inne i et bygg der Schibsted en gang trykte aviser, og vite at det i dag er et av Norges mest kritiske stykker infrastruktur. Bulk Infrastructures datasenter OS-IX håndterer, ifølge selskapet, rundt 80 prosent av internettrafikken inn og ut av Norge.
Men det var ikke teknologien som overrasket oss mest da Tekna besøkte Bulk. Det var menneskene, eller rettere sagt, mangelen på dem.
En elektriker, en kybernetiker og en bilmekaniker
Thomas Thomassen, som leder Smart Hands-teamet på OS-IX, har selv bakgrunn som elektriker og 25 års erfaring fra bransjen. Men når han skal bemanne teamet, møter han en realitet som overrasker de fleste: Det finnes knapt datasenterkompetanse i Norge.
Norsk Datasenterindustri bekrefter det samme. Den største begrensningen er mangelen på fagfolk innen elektro og datateknologi.
– Du kan ikke legge ut en annonse på finn.no og forvente at det kommer datasenter-kjøleteknikere, sier Thomassen.
– De finnes ikke. Vi må bygge kompetansen selv.
Blant Thomassen’ egne folk finner vi en med master i cybersikkerhet, en bilmekaniker, fiberteknikere og elektrikere. Til ingeniørstillingene hentes folk fra offshoreindustrien og svenske fabrikker. «Vi støvsuger markedet,» som Øyvind Gaska i Bulk formulerer det.
Fra 5 kilowatt til 132 på noen få år
Da Bulk bygde sitt første datasenter i Vennesla, leverte de 5 kilowatt per rack. Neste bygg ble dimensjonert for 42 kilowatt. Det siste prosjektet, Phoenix, et rent AI-datasenter på 42 megawatt, leverer ifølge Bulk 132 kilowatt per rack, nedkjølt med vann. Neste generasjon, med Nvidias kommende Vera- og Rubin-plattformer, ventes å kreve enda mer.
Hvert AI-rack koster rundt 50 millioner kroner med Nvidias GPU-er installert. Phoenix-bygget alene kostet cirka 1 milliard kroner å bygge. Et moderne datasenter er ikke fire vegger og litt ekstra strøm, det er en høyteknologisk fabrikk med kjølesystemer, redundant kraftforsyning og sikkerhetskrav som faller inn under sikkerhetsloven.
AI endrer spillereglene
I et AI-rack går mellom 90 og 96 prosent av energien til ren dataprosessering. Støynivået er merkbart høyere enn i tradisjonelle serverrom, og ett AI-rom produserer mer varme enn alle de andre rommene vi besøkte til sammen.
Frem til nå har det store AI-markedet handlet om trening av språkmodeller, enormt prosessorkrevende, men ikke nødvendigvis båndbreddekrevende. Bulk ser allerede neste skift: inferencing, der brukere faktisk tar modellene i bruk, og selskapet anslår at dette markedet vil overgå treningsmarkedet i løpet av et par år.
Fra Kristiansand til New Jersey er det ifølge Bulk 72 millisekunder tur-retur via deres fiberkabler, kombinert med fornybar kraft kan det plassere Norge godt for denne arbeidslasten.
Strøm, verdiskaping og debatt
Datasenternæringen i Norge befinner seg midt i en politisk debatt om energibruk. NVEs prognose anslår at datasentrenes andel av norsk kraftforbruk vil omtrent dobles innen 2028, til rundt 2,3 prosent.
Veksten fremover er uansett markant, og den krever kapital det norske markedet ikke leverer alene. Canadiske BGO, en del av Sun Lifes forvaltningsselskap SLC Management, har siden 2020 investert over 640 millioner euro i Bulk. Det er utenlandsk kapital som bygger norsk digital infrastruktur.
Næringen er ikke subsidiert, men kritikere peker på at rask utbygging legger beslag på nettkapasitet andre næringer og husholdninger trenger.
Det reises også spørsmål om arbeidsvilkår: Over halvparten av datasentrene i Norge har utenlandske eiere, og byggefasen har vært preget av utenlandsk arbeidskraft og bekymringer rundt sosial dumping. Regjeringen har varslet endringer i energiloven for å kunne prioritere mellom søkere.
Hva betyr dette for Teknas medlemmer?
Norge har blitt det største markedet i Norden for utleie av datasenterplass, med en femårig årlig vekstrate på nær 30 prosent ifølge DC Byte. Veksten i sysselsetting er kraftig: Fra 646 fulltidsansatte i datasenter ved utgangen av 2023 til rundt 4400 årsverk knyttet til bransjen i 2024, ifølge nyere tall fra Norsk Datasenterindustri og Samfunnsøkonomisk Analyse, hovedsakelig i etablerings- og byggefasen.
Prognosene peker mot opp mot 25 000 årsverk rundt 2031, før driftsfasen stabiliserer seg på et lavere nivå.
For ingeniører og teknologer er dette en bransje som bokstavelig talt bygges av folk utenfra, som lærer faget underveis. Spørsmålet er om utdanningsinstitusjonene og fagorganisasjonene klarer å henge med – eller om vi risikerer å bygge en av Norges viktigste fremtidsindustrier uten kompetansebasen den fortjener.
Tekna besøkte Bulk Infrastructures datasenter OS-IX i Oslo våren 2026. Vi takker Øyvind Gaska, Thomas Thomassen og Ning Zhou for en innsiktsfull omvisning. Sitatene er gjengitt etter beste evne basert på notater fra besøket.
