Slik blir de «nye» jobbene i lavutslippssamfunnet

Hva kommer vi til å jobbe med i fremtiden, egentlig? Et raskt søk på fremtidsyrker gir spenstige titler som romfartsingeniør, dronepilot og robottrener. 

Vi skal nok ikke alle trene roboter for å tjene til livets brød med det første. Likevel er én ting sikkert: Arbeidslivet forandrer seg fort. 

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet, er vi avhengige av at flere jobber med andre ting, på andre måter og med nye mål, forklarer Håkon Endresen Normann, forsker ved NIFU. 

– I et lavutslippssamfunn kommer nok arbeidslivet til å se ganske annerledes ut, sier han. 

Normann forsker blant annet på hvordan klimaomstilling påvirker kompetansebehov i arbeidslivet.

Les også: fem tips til en grønn karriere

– Det er fordi det grønne skiftet forutsetter at vi får til ting som avkarbonisering, energieffektivisering og sirkulære forretningsmodeller, for å nevne noe.  

Han er ikke alene om å peke på dette skiftet. Ifølge World Economic Forums rapport The Future of Jobs 2025, er klimaomstilling blant de mest omveltende trendene i arbeidsmarkedet det neste tiåret. 

Økende behov for teknisk kompetanse 

Ingen av forskerne vi ringer ønsker å gjette på hvilke nye jobber det vil bli behov for i et lavutslippssamfunn. Forskere liker vanligvis ikke å gjette. 

De fleste er likevel enig om én ting: Det går an å si noe fornuftig om hvilken kompetanse vi kommer til å trenge om fem, ti eller femten år – hvis vi ser på hvordan verden utvikler seg i dag. 

Her er digitalisering et viktig stikkord. 

– Mange av løsningene som trengs for å redusere utslipp, drives frem av digital teknologi. Enten det er innen transport, kraftkrevende industrier eller offentlig sektor, sier Normann. 

Han har bidratt til en rapport som viser et økende behov for såkalt teknisk kompetanse på tvers av utdanningsnivåer, særlig innen informatikk, energi- og miljøteknologi, automatisering og elkraft.

Disse behovene finnes og forventes i mange bransjer, fra olje og gass og fornybar energi til bygg og anlegg og kommunesektoren.

– Et viktig poeng er at det viser seg å være etterspørsel av ingeniørkompetanse, også når det handler om effektivisering, innovasjon og diversifisering mot nye markeder, legger Normann til. 

Les også: Jenny ville redde verden - nå gjør hun det med kjemi

KI blir viktig – det samme gjelder tradisjonell IT 

Når vi snakker om fremtidens arbeidsliv er det vanskelig å komme utenom kunstig intelligens (KI). 

Det meste tyder på at det vil være en fordel å mestre KI-verktøy, uansett hva du jobber med. Det er også smart å forstå litt om hvordan data og kunstig intelligens kan brukes for å optimalisere og effektivisere prosesser. 

I rapporten fra World Economic Forum trekkes nettopp grunnleggende kunnskap om KI og stordata frem som noen av de viktigste ferdighetene for fremtiden.

Ikke minst blir det bare viktigere med spesialisert kompetanse når det kommer til å utvikle KI-modeller og alt det innebærer av sikkerhet, personvern og etterlevelse av regelverk. 

Men selv om mange snakker varmt om kunstig intelligens, særlig i forbindelse med programmering, mener John Krogstie, professor ved NTNU, at hovedfokuset bør ligge et annet sted. 

– I norske virksomheter finnes det en stor kodebase av IT-løsninger som gjør det vanskelig å integrere automatisk kodegenerering. Vi frigjør ikke så mye ressurser som de største entusiastene vil ha det til, sier han. 

Han forklarer at vi i fremtiden trenger flere som kan lage informasjonssystemer som fungerer i en organisatorisk sammenheng – og som kan koordinere arbeidsprosesser på eksisterende løsninger. 

– I tillegg trenger vi flere som kan lage IT-løsninger som ikke er så ressurskrevende, sier han. 

– Smart å følge med på utviklingen av kvanteteknologi 

Bærekraftige IT-løsninger er nemlig et viktig poeng når vi snakker om digitalisering og det grønne skiftet. 

Kunstig intelligens og digitale systemer bruker i dag enorme mengder energi. Bare i 2024 sto norsk digital infrastruktur for 1,1 millioner tonn CO2-utslipp – omtrent like mye som alle innenlands flyvninger til sammen.

Det er lite som tyder på at det digitale karbonavtrykket blir mindre med det første.

– Det er en tosidig problemstilling. Kunstig intelligens kan spille en viktig rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn, sier Joakim Valevatn, prosjektleder i Teknologirådet. 

– På den andre siden krever dagens KI-teknologi enorme mengder kraft og ressurser. 

Han mener bærekraftig IT bør være et spennende domene for fremtidsrettede teknologer, og trekker frem utviklingen innen kvanteteknologi og kvantedatamaskiner. 

Enkelt fortalt handler kvanteteknologi om en ny måte å behandle informasjon på – som gir tilgang til langt større regnekraft med mindre ressurser enn dagens datamaskiner.

– Regjeringen setter nå i gang med en norsk kvantestrategi, og det skjer mye spennende forskning på feltet. Man trenger ikke å studere kvantefysikk for å være relevant, men det kan være smart å følge med på utviklingen, sier han. 

Flere bør være forberedt på omstilling 

Så hvordan forbereder man seg på et arbeidsliv i lavutslippssamfunnet? Et godt sted å starte er å tenke at jobben du har i dag, kan se litt annerledes ut om noen år. 

Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at mange yrker vil forsvinne, men at de heller vil bli fylt med nye oppgaver og krever ny kunnskap. 

– Et eksempel er hvordan naturvitere og ingeniører, som tradisjonelt har jobbet innen olje og gass, behøves for utbygging av havvind og utvinning av mineraler som trengs i grønn teknologi, sier Valevatn. 

Det er ikke alltid så lett å forutsi hvordan endringer vil slå ut. Det vi tror vil bli påvirket, er ikke alltid det som faktisk endrer seg.

– For ti år siden trodde vi at KI kom til å ta over rutinearbeid, mens de kreative oppgavene var trygge. Nå ser vi at kreative yrker påvirkes kraftig, mens mange rutineoppgaver består – og det sier noe om hvor uforutsigbar utviklingen kan være, sier han.

---