Hvordan skal vi takle det ukjente terrenget vi er i?

Vår mentale «71 grader nord»-ekspedisjon

Tekst av Inger-Lise Myklestu 28. okt. 2020

Vi er på tur i ukjent terreng. Koronapandemien har gitt oss en utfordring - vi vet ikke helt hvor vi skal, hvor langt det er eller hvor lang tid det tar.

Vi holder ut, vi tåler og vi står på.

Nye rutiner, jobbe hjemmefra og færre fysiske møteplasser gjør at vi går på høygir mye av tiden. Vi kan bli slitne både mentalt og fysisk.

«Hvor langt er det igjen?»

Vi går på med godt mot fordi vi ikke har noe annet valg. Vi vil gjerne ha det annerledes, vi ønsket en fysisk samling, vi gledet oss til et fysisk julebord og vi skulle gjerne møte kollegaene våre mer fysisk på kontoret.

Når vi går på tur og det er langt, det er kaldt og vi er sultne, er det fristende å rope til de andre: «Jeg er sliten, jeg er tørst, jeg er sulten, hvor langt er det igjen?»

Det gir lite energi, og det tapper de andre også for energi, for ingen har et svar. Alle er slitne, alle har en uro over når vi er fremme, hvordan det ser ut da og ikke minst hvor lang tid det tar. Men hvordan skal vi takle det? Det ukjente terrenget vi er i?

​​​​​​​Hva gjør vi underveis?

Så hva kan vi gjøre underveis på denne turen? Hva hjelper for deg når du er ute på langtur og begynner å bli sliten?

Typiske grep kan være: sang, fortelle gode historier, se på kartet, lete etter tegn i naturen, ha med god niste, ta pauser eller bytte på å være turleder.

Det kan også være at vi trenger hjelp underveis hvis vi blir syke eller får en skade. På tur kan du ringe Røde Kors, på jobb kan du få hjelp av din leder, en god kollega, HR eller også bedriftshelsetjenesten. Trenger vi hjelp, må vi melde fra og si hvordan vi har det. 

Gå sammen

Å fokusere på turen, opplevelsen underveis, oppgavene, samarbeid og samhandling kan bidra til at vi sammen kommer frem i god behold, med ny kunnskap som vi kan bruke der vi kommer. Å klare og bruke mulighetene i det ukjente i stedet for å tenke på det vi ikke kan gjøre, kan gi oss hjelp til å komme videre.

​​​​​​​Vi må hjelpe hverandre, ta frem ressursene vi har i oss til å stå i denne ekspedisjonen.

Hva sier forskningen?

​​​​​​​Anne Grady er en internasjonalt anerkjent foreleser og forfatter. Hun har en master i organisasjonskommunikasjon og har skrevet boken Strong enough: Choosing courage, resilience and triumph og 52 Strategies for life, love and work.

Du kan øve på å utvikle et motstandsdyktig tankesett - hjernen er opptatt av å skjerme deg for risiko og farer. Det er det lettere å tenke på hvordan vi skal beskytte oss mot det nye, enn å tenke på hvordan vi kan utvikle oss. Et motstandsdyktig tankemønster er et sett med tanker og verdier – ting du tror på og lar deg lede av – som påvirker selvbildet ditt og hvordan du ser på deg selv, hvordan du samhandler med andre, og hvordan du reagerer på usikre tider.

Du kan øve på å bli tydelig på dine prioriteringer ved å bruke tid på det som betyr noe for deg, og som får deg til å være på ditt beste. Kanskje må du ut av komfortsonen, kanskje må du ta initiativ du ikke hadde tenkt å ta for å komme dit du vil. Sett deg gjerne mål du må strekke deg litt etter.

Du kan øve på å være takknemlig – «Å praktisere takknemlighet kan gi bedre motstandsdyktighet og har dokumentert effekt på humør og søvn, beslutningsevner, relasjoner, lavere blodtrykk, smertelindring og depresjon» sier Anne Grady.

Når vi viser og utøver jevnlig takknemlighet, fokuserer vi på positive følelser og optimisme. Ved å strekke oss mot muligheter heller enn å være passiv, kan vi oppdage enda mer å være takknemlig for.

Inger-Lise Myklestu
HR-sjef i Tekna

 

Les også