Utviklingen i Russland og Kina avgjørende for økonomien

Arbeidsmarkedet framover, prisstigning, geopolitikk og bærekraft var blant temaene på Teknas årsmøte på Gardermoen 12. januar.

– Vi har vært gjennom den perfekte storm, med pandemi, krig, inflasjon og økte renter. Nå er spørsmålet om vi går mot lysere tider, sa sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, da han snakket til 200 Tekna-tillitsvalgte i privat, statlig og kommunal sektor.

Sammen med professor ved Forsvarets høyskole Tormod Heier, direktør ved NTNU Energy Transition Initiative Asgeir Tomasgard og direktør i SSB Geir Axelsen var han invitert for å diskutere hvordan den geopolitiske situasjonen, energikrise og høy inflasjon vil påvirke arbeidsmarkedet og lønn framover.

Dørum hevdet krigen i Ukraina vil være førende for utviklingen.

– Vi kom oss overraskende bra gjennom pandemien. Vi pøste på med stimulanser, budsjettmidler og overføringer til bedrifter og husholdningene. Vaksinen kom raskere på plass enn fryktet. Men krigen i Ukraina har endret alt. Med sanksjonene er det russiske markedet avstengt, og da stiger etterspørselen og prisene, sa Dørum. 

Krigen i Ukraina har endret alt

Russland og Kina skaper usikkerhet

Hele panelet mente utviklingen i Russland og Kina vil påvirke arbeidsmarked og inflasjon her hjemme.

– Folks atferd og frykt er en risikofaktor, og usikkerhet påvirker etterspørselen.  Det som skjer i Kina er spennende. Ikke minst er det interessant hvordan vestlige lands vilje til å samhandle med Kina vil være, dersom spenningen med USA øker. I tillegg er det mye usikkerhet rundt hvor sterk den kinesiske økonomien er, sa Dørum.

Forsvarsekspert Tormod Heier mente faren for storkrig utover Ukrainas grenser er redusert, og at dette er gode tegn for aktiviteten i norsk økonomi.

– Russland har satt seg fast i en hengemyr. Norsk politikk og samfunnsliv har tilpasset seg og senket skuldrene, sa han.

Forsvarsekspert fra Forsvarets høyskole Tormod Heier og professor Asgeir Tomasgard fra NTNU Energy Transition

For dårlig tempo i fornybar satsingen

Asgeir Tomasgard etterlyste sterkere og raskere satsing på fornybar energi, ikke minst for å erstatte russisk gass. Han frykter at Norge går mot et kraftunderskudd om få år.

– Vi må bygge ut fornybar energi i samme takt som vi ønsker å øke forbruket, sa Tomasgard.

SSB-direktør Geir Axelsen mente Norge har klart seg godt gjennom krevende år.

– Vi har hatt rekordlav ledighet, denne forventer vi at vil øke noe fram mot 2025. Vi tror også det kan bli reallønnsnedgang i 2023. Vårt anslag er lønnsvekst på 4,7 prosent og prisvekst på 4,9 prosent, men det er knyttet stor usikkerhet til tallene, ikke minst knyttet til hva som skjer med gassprisene. Renta tror vi nærmer seg en topp, sa han.

– Klimakampen handler om vilje

President i Tekna Lars Olav Grøvik etterlyste vilje til å ta grep i klimaspørsmålet, slik at vi kan nå målene om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Han innledet debatten om klimamålene på Teknas årsmøte med å sitere Peer Gynt.

– Ja tenke det; ønske det; ville det med; -men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.

Grøvik pekte på spenningen mellom de ulike bærekraftsmålene, og at vi må klare å diskutere rettferdig global omstilling og et rettferdig arbeidsliv, samtidig som vi løser klimautfordringene.

Zero-leder Sigrun Aasland la vekt på at vi har både teknologien og kapitalen vi trenger for å mer enn halvere utslippene innen 2030.

– Vi har teknologien, vi kjenner virkemidlene, vi må bare komme i gang. De store økonomiene USA, Kina og EU er i full fart inn i det grønne skiftet og beveger seg nå i et forrykende tempo. Nå må Norge følge etter, sa hun.

President i Tekna Lars Olav Grøvik og Zero-sjef Sigrun Aasland etterlyser handling i klimakampen.

Thina Saltvedt, sjefsanalytiker på bærekraft i Nordea, mente pristakene som nå diskuteres på gass er feil medisin, ikke minst i et klimaperspektiv.

– Prisene gir oss viktig informasjon. Når prisene er høye ser vi etter alternativer. Høye priser på energi vil bety at vi investerer mer for å få mer alternativ energi ut i markedene, hevdet hun.

Skuffet over norsk klimaskepsis

Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i Forskningsrådet, mente norsk oljeavhengighet har resultert i økt klimaskepsis i befolkningen.

– Tillit til forskning generelt er rekordhøy, men vi er skeptiske til klimaforskere. Her skiller vi oss fra andre EU-land. Nordmenn er mindre redde for klima, og vi er mindre villige til å gjøre endringer. Dette er på grunn av avhengigheten av olje, og at økonomi, arbeidsliv og velferd står på spill, sa hun.

Hun ønsker en dreining i retning mer forskning på fornybar energi.

– I dag går innsatsen til oljesektoren. Vi trenger flere ingeniører i det grønne skiftet, og da må de ikke bindes opp i olje og gass, sa hun.

Zero-leder Sigrun Aasland og sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt diskuterer klima og bærekraft på Teknas årsmøte.