Sykefraværet synker ikke av seg selv – arbeidsgiverne må ta ansvar

Økt innsats for å styrke arbeidsmiljøet og oppfølging av sykemeldte står sentralt i IA-avtalen, som det ble enighet om mellom partene i arbeidslivet i februar 2025. Nå advarer Tekna-advokatene Synne Bjørvik Staalen og Cecilie Fauchald Rygg om at mange arbeidsgivere gjør det motsatte av hva intensjonene i IA-avtalen tilsier.

– Vi ser dessverre alt for ofte arbeidsgivere som pusher grenser for hvor lite tilrettelegging det er greit å foreta seg, og som kutter kontakten med den sykemeldte i det første året med sykepenger, sier Rygg. 

Hun mener arbeidsgiverne i mange tilfeller heller vil at arbeidstakerne skal være så lenge som mulig 100 prosent sykemeldt for deretter å trappe raskt opp, enn å ta det gradvis over lengre tid.

– Vi hører ofte at det «akkurat i denne jobben her er veldig vanskelig å kunne tilrettelegge for å jobbe bare litt». I stedet velger arbeidsgiver heller en "alt eller ingenting"-tilnærming. Det kan i praksis bety at sykmeldte får beskjed om å holde seg hjemme i 100 prosent sykmelding frem til de er helt friske, fremfor å komme tilbake litt etter litt. Dette strider direkte med målsettingen om individuell tilrettelegging og trinnvis opptrapping tilbake til arbeid, påpeker Rygg.

Konsulentbransjen versting

Advokatene mener bransjer med høyt press på fakturerbar tid, som konsulentbransjen – skiller seg negativt ut.

– Vi ser at bransjer der fakturerbar tid betyr «alt», er det liten vilje til å justere oppgaver, redusere prosjekter eller gi rom for en gradvis tilbakekomst til arbeidet, sier Staalen.

Staalen påpeker at Teknas medlemmer i konsulentbransjen ofte jobber i ulike prosjekt, hvor det åpenbart ville vært mulig for mange å jobbe på ett prosjekt i stedet for to-tre prosjekter av gangen.

– Slik tilrettelegging er det dessverre liten vilje til fra arbeidsgivers side. Vi har sett dyktige arbeidstakere som sier opp uten å ha ny jobb, og som havner unødvendig i NAV-systemet. Risikoen for at arbeidsføre og ressurssterke arbeidstakere havner helt utenfor arbeidslivet er derfor dessverre stor, sier hun.

Behov for opplæring og bevisstgjøring

Den nye IA-avtalen legger opp til mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom, bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har.

– Én ting er at det skal være trygt å være hjemme med en forkjølelse. Men når livet virkelig er rammet av alvorlig eller langvarig sykdom, så bør også veien tilbake til jobb være trygg. Arbeidsgiverne må derfor få styrket sin evne og kompetanse til å håndtere langvarige og sammensatte sykdommer, mener Rygg.

Hun mener at i tillegg til opplæring er en bevisstgjøring av arbeidsgivere nødvendig. Tilrettelegging skal være individuelt, og det skal være et mål å få arbeidstaker tilbake til sin stilling.

– På veien dit må ikke utålmodigheten komme i veien for målet. Får man til tilrettelegging hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker trekker i samme retning, vil dette bidra til å få ned sykefraværet, sier Rygg.

Når livet virkelig er rammet av alvorlig eller langvarig sykdom, så bør også veien tilbake til jobb være trygg 

Arbeidsgivers samfunnsansvar

Tekna-advokatene mener arbeidsgiverne har et samfunnsansvar for å legge til rette for at flest mulig sykemeldte kommer tilbake til jobb innen rimelig tid.

– I stedet er resultatet for mange en oppsigelse i hånden straks sykemeldingsperioden er over. Neste skritt er Arbeidsavklaringspenger (AAP), og da er veien tilbake til arbeidslivet for de fleste svært lang. Vi har et felles ansvar for at utviklingen skal gå i riktig retning.  Men dette innebærer at arbeidsgiverne strekker seg det lille ekstra for å tilrettelegge for at det faktisk er mulig å komme tilbake, og ikke stiller for rigide krav til hvor fort dette skal gå for den enkelte, sier Staalen.