Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Bilde av Lars Olav Grøvik president i Tekna

Politisk

Revidert nasjonalbudsjett: - Må sikre næringslivet og arbeidsplasser

10. mai 2022

I en periode med krig, energikrise og pandemi ber Tekna regjeringen om å bruke revidert til å øke næringslivets omstillingsevne og sikre et godt arbeidsmarked. - Situasjonen er vesentlig endret siste halvår, og regjeringen må styrke bedrifters konkurransekraft slik at vi fortsatt kan ha verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

12.mai legger regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett, og Tekna mener tiden nå er inne for å prioritere næringslivet.

- Vi har jobbet oss gjennom pandemien. Nå er det krig, energikrise og utsikter til renteøkning. Industrien sliter også i økende grad med råvaremangel og logistikkutfordringer. Vi mener regjeringens mål nummer én må være å sikre et fortsatt sterkt arbeidsmarked. Revidert skal brukes for å korrigere og justere for uvanlige endringer. Tiden vi er inne i er usikker, og det er nettopp i slike perioder bedriftene trenger støtte for å opprettholde risikovilje og holde aktivitetsnivået oppe, sier Grøvik.

Sats på forskning i næringslivet

Blant tiltakene han løfter fram er en økt satsing på forskning i næringslivet, blant annet såkalte Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Dette er en ordning som reduserer bedriftenes risiko ved nødvendige FoU-investeringer.

- Det er stor interesse for innovasjonsprosjekter i bedriftene, og nå er muligheten der for å følge opp med ekstra midler. Blant annet ser vi at Forskningsrådet renner over av søknader med høy kvalitet til IPN. Mange av disse ville ellers blitt innvilget, men får nå avslag. av. Dette er en interesse vi har ønsket, spesielt fra små og mellomstore bedrifter, og som må møtes med ekstra midler, mener Tekna-presidenten.

Tekna mener regjeringen også bør øke bevilgninger til doktorgrader i næringslivet. Dette er ordninger hvor bedriftene og utdanningsinstitusjoner samarbeider om gjennomføringen av doktorgradsprosjekter.

- Vi trenger flere med doktorkompetanse i Norge. Ordningen gir bedriftene en unik mulighet til å bygge intern kompetanse gjennom et spleiselag mellom utdanningsinstitusjoner og bedriftene. Nå ser vi at etterspørselen er langt større enn tilbudet, og da bør ordningen styrkes, sier Grøvik.

Satsingen på havvind må forseres

Tekna er opptatt av at tempoet i havvindsatsingen holdes oppe, og at vi må få signaler på dette allerede i revidert.

- Vi har en utålmodig leverandørindustri. En satsing på havvind vil gi viktig aktivitet for å ta leverandørindustrien inn i grønne næringer. Men vi trenger også strømmen fra havvind. Europa trenger energi. Norsk havvind må være en del av løsningen, sier Grøvik.

Han peker på at krig og krise har brakt energimarkedene i ubalanse.

-På kort sikt trenger Europa norsk naturgass, og vi ser at prisene går opp, også her hjemme. På lenger sikt styrer nå EU mot en tidligere utfasing av fossil energi enn vi trodde for bare noen uker siden. Det utfordrer oss til å avkarbonisere naturgassen og til å ta i bruk Norges store potensielle havvindressurser, understreker Grøvik.

Forskrift reduserer antallet doktorgradskandidater
Tekna-presidenten er bekymret for at den usikre geopolitiske situasjonen, med krig, spionasje og stadige cyberangrep, vil gjøre det vanskeligere for utenlandske kandidater å få phd-plasser ved norske lærersteder.

- Det er mange som nå må ha sikkerhetsgodkjennelse fra Utenriksdepartementet, i henhold til eksportkontrollforskriften. Ikke minst gjelder dette kandidater med teknologisk kompetanse. Det er derfor viktig at regjeringen løfter satsingen på rekruttering av phd-kandidater fra Norge også, sier Grøvik.

Andre nødvendige tiltak Tekna løfter fram foran revidert nasjonalbudsjett er:

  • Tosensorordningen - Tekna mener at tosensorordningen, som er vedtatt innført fra 1.august. der studentene skal vurderes av to sensorer på alle graderte besvarelser, må stanses. Hvis det ikke er flertall på Stortinget for regjeringens forslag om utsettelse, vil dette kreve friske midler til senbsorarbeid til høsten.
  • Lærerspesialistordningen. Tekna mener ordningen med lærerspesialister i skolen har et stort potensial, og ber regjeringen reversere avgjørelsen om å avvikle ordningen på skolene fra kommende høst, og sikre finhjansiering til ny ordning er på plass.
  • Studentøkonomi. Tekna mener studiestøtten må økes. Studentene sliter med å finansiere studiehverdagen gjennom studiestøtten alene. Tekna frykter et klasseskille mellom studenter som kan får økonomisk hjelp fra foreldre, og de som ikke har den muligheten.
  • Digital innovasjonsnav - Myndighetene må garantere for den andre halvdelen av finansieringen som kreves fra EU for at vi skal få opprettet digitale innovasjonsnav (EDIH) under EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling, Digital Europe. Uten en slik garanti risikerer vi at disse ikke blir opprettet, som en konsekvens av dette vil vi kunne få mindre ut av vår kontingent til programmet og få en lavere digital omstillingstakt.
  • Tekna mener kuttet i inneværende års budsjett på 60 mill. kr. til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters svekker mulighetene for omstilling, nyskaping og vekst. Dette kuttet må reverseres i RNB.
  • Reversere avviklingen av aksjerabatt til ansatte. Fra årsskiftet fjernet Stortinget de ansattes mulighet for å kjøpe aksjer og egenkapitalbevis i egen bedrift med rabatt. Nå må ansatte betale skatt av den fordelen de har hatt, noe som kan gjøre det mindre attraktivt å eie aksjer og egenkapitalbevis i egen bedrift. Dette svekker tilgang på kapital otg større eierskap til egen virksomhet.
  • Jordskiftedommere – Rekruttering til dommerstillinger i jordskifterettene har over flere år vært krevende mange steder i landet. Ofte er det ingen eller veldig få kandidater. Denne utfordringen er alvorlig og prekær. Tekna mener at lønnen til jordskiftedommere bør løftes til samme nivå som tingrettsdommere og dermed at driftsutgifter for lønn til jordskiftedommere og jordskifterettsledere blir styrket.

Les Teknas innspill til revidert nasjonalbudsjett (RNB) her >>

Les også