Anskaffelsesregelverket vil gjennomgå store endringer de neste årene. De første forslagene til endringer i Norge er allerede lagt frem for stortinget denne våren, samtidig som EU arbeider med en større revisjon av hele regelverket.

Sikkerhetsaspekter, klima, miljø og bærekraft er alle viktige elementer som nå gjør endringene nødvendige.

– De som har gjort disse to delutredningene på regelverket har gjort en kjempeinnsats, men de har hatt veldig kort tid. De fikk jobbe fra 2022 til 2024 med en fullstendig gjennomgang av hele det norske regelverket. Heldigvis kan det nå se ut som endringene vil komme noe mer gradvis og kalibreres med utviklingen i EU, slik departementet angir i det siste forslaget til endringer av dagens anskaffelseslov.

– Det har vært enorm interesse for dette arbeidet, naturlig nok. Det regulerer et marked på snart 800 milliarder kroner i året.

Det forteller Kaj Marsh Duesund, advokat og partner i Grette. Han startet som advokatfullmektig i 2008 og har hele karrieren jobbet med offentlige anskaffelser fra forskjellige vinkler. Han har vært med på over 100 offentlige anskaffelser i løpet av karrieren, og har derfor mye erfaring med temaet.

– Personlig synes jeg dette er det morsomste regelverket å jobbe med, det er tidvis teknisk og komplisert juss, samtidig som det er veldig håndgripelig.

Han jobber for tiden mye med offentlige anskaffelser i større bygg- og anleggsprosjekter.

– Offentlige anskaffelser er et betydelig marked for mange bransjer, og kanskje bygg- og anlegg spesielt. Dette gjelder ting vi alle benytter oss av.

Duesund forteller at reglene i dag er tekniske, men fornuftige.

– Anskaffelsesregelverket vi har i Norge bygger dels på tradisjonell norsk anbudsrett i tillegg forplikter EØS-avtalen oss til å ta inn det aktuelle regelverket fra EU.

Dette kan være ganske teknisk.

Det er ulike regler som regulerer de ulike trinnene i anskaffelse. De kan være nokså detaljerte, men samtidig må de være fleksible, siden de skal passe til veldig mye forskjellig.

– Reglene skal for eksempel håndtere alt fra kjøp av nettbrett til skoler til bygging av nytt regjeringskvartal, til 10 kilometers-tuneller i Nord-Norge.

Han mener det ikke skal være fryktdrevet å jobbe med dette.

– Det er det dessverre for mange i dag. Frykten er fortsatt stor for å gjøre feil, for å få klage, eller for å bli klaget inn til KOFA, som er klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Han mener regelverket stort sett fungerer bra, men det krever at man settet seg ordentlig inn i dem.

– Selv om det kan virke teknisk og komplekst så er det egentlig veldig fornuftig, rent innkjøpsfaglig. Et bevis på det er at private aktører legger seg tett opp mot det samme systemet.

Nye regler kan være en klar forbedring

Duesund mener mange av de strukturelle endringene i regelverket som nå foreslås er positive, for eksempel det å flytte store deler av regelverket inn i lov

– I dag er stort sett reglene i forskrifter, dermed har man ikke hatt samme behandlingsprosess av hvordan disse forskriftene har blitt til, som vi har på lover.

– Opp gjennom karrieren har jeg veldig ofte stilt spørsmål om hvorfor det står skrevet slik det står skrevet, hvorfor akkurat denne ordlyden? Var denne setningen helt korrekt? Hva er ment med dette?

Man har ikke alltid klare eller helt håndgripelige kilder på å forstå hvorfor reguleringen har blitt som den har blitt.

– Det har skapt frustrasjon hos mange. Så dette kan være en klar forbedring, sier han.

Det forslås også å gjøre de nasjonale reglene noe mindre avhengig av EU, hvilket kan bidra til forenklinger. Det blir spennende å se hvordan norske oppdragsgivere vil forholde seg til forslaget om å heve innslagspunktet for hvilke anskaffelser regelverket gjelder for fra 100 000 til 300 000 ekskl. mva. Mange har naturlig nok innrettet sine interne rutiner og fullmakter ut i fra den gjeldende grensen på 100 000.

Med disse nye reglene får man grundige vurderinger av reglene.

Bra med fokus på bærekraft

Han mener det også er bra at utvalget har jobbet med å innlemme bærekraft i en formålsbestemmelse.

– Effektive bærekraftige anskaffelser høres fint ut, blir det en realitet så blir det kjempebra.

– Det at man utvider formålet til å ikke bare gjelde effektiv bruk av samfunnets ressurser, men også en effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Dette er allerede foreslått i endringen av dagens formålsbestemmelse, der bærekraft nå foreslås inntatt som en del av formålsbestemmelsen:

§ 1 Formål Formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. Prop. 147 L 2024-2025 Forslag til lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)

Han mener det offentlige, med sin innkjøpsmakt må gå foran, og velge bærekraftige løsninger.

– Hvordan skal du kreve at private virksomheter innretter seg etter strenge regler, et grønt skifte og med fokus på sosial bærekraft hvis ikke det offentlige også gjør det? Det må gjøres kommersielt lønnsomt å tilby bærekraftige og innovative løsninger!

Kritisk til hvordan regelverket foreslås håndhevet

Men, det er ikke alt som utelukkende er positivt. Han forteller at mange advokater er kritiske til hvordan regelverket nå foreslås håndhevet. 

– I den andre utredningsdelen har man sett på håndhevelsen og da spesielt KOFA, klagenemnda for offentlige anskaffelser, som er nå kan få flere oppgaver som normalt tilhører domstolene.

– Det kan være gode grunner til å gjøre KOFAS avgjørelser bindende, og ikke bare rådgivende, men KOFA er per dags dato et klageorgan, ikke en domstol.

Han mener de ikke er rustet/bemannet for de oppgavene slik det er i dag.

– Saksbehandlingene hos dem er som for et klageorgan, med skriftlig behandling, ikke muntlige forhandlinger, og det er ikke direkte bevisføring/vitneforklaringer.

– Hvis disse reglene skal komme på plass må KOFA få et betydelig ressursløft. KOFA slik det er i dag har ingen mulighet til å håndtere dette. Det må en veldig strukturell endring til.

– Bekymret

Duesund er bekymret for at forslagene slik de er fremlagt kan senke terskelen for at leverandører skal kunne stanse konkurranser.

– Konsekvensen for oppdragsgivere kan i så fall være stor, hvis det tas ut en KOFA-anklage så stanses muligheten for å inngå kontrakt. Man må avvente KOFAS avgjørelse, og på toppen av det hele er denne avgjørelsen bindende. I dag må man bruke domstolene, noe som innebærer en høyere terskel.

Han mener terskelen på dette kan bli lavere fremover.

– Det er kanskje litt å banne i kirka å si det, men jeg tror dette systemet kan gi grunnlag for veldig mye advokatkostnader og bruk av advokater.

– Regelverket er fortsatt komplekst, og hvis det øker muligheten for å få avbrutt konkurranser vil det føre til mye mer av den type saker.

Oppsummert bør Teknas medlemmer være klar over følgende: Det er gjort omfattende utredninger om et nytt regelverk, og det er foreslått ganske radikale grep på en del områder. Men det er også en del bestemmelser som vil være like som de er i dag.

– Det er en del anskaffelsesprosesser som etter dette nye forslaget vil kunne bli forenklet, og noen vil bli litt strengere.

– Samtidig så pågår det mye arbeid i EU med revidering av regelverket. Man ser på ulike løsninger der også, så det er klart at arbeidet må koordineres, noe politikerne nå også synes å ha fanget opp, sier Duesund.

---