Årets Medieundersøkelse tar for seg kunstig intelligens i mediene, og for første gang deltar også Tekna-medlemmer med it-bakgrunn, i tillegg til journalister, redaktører og et utvalg av befolkningen. Hensikten er å finne ut om teknologene skiller seg fra de andre gruppene i bruk og vurdering av KI-verktøy.
Resultatene ble lagt fram på Nordiske mediedager i Bergen i forrige uke, og president i Tekna, Elisabet Haugsbø, deltok på framleggelsen.
Der oppfordret hun redaktørene til å tenke seg om og gjøre grundige vurderinger av hvilke KI-verktøy de bruker, hvorfor og hvordan.
– Målet må være å lage bedre journalistikk. Å bare bruke ny teknologi kan aldri være et mål i seg selv. Redaktørene må spørre seg hva de skal oppnå ved å bruke de ulike verktøyene og redaksjonene må vite hvordan verktøyene virker og hvilke begrensninger de har, sier Haugsbø.
Les hva fagbladet Journalisten skrev om Medieundersøkelsen her: – Er redaktørene litt naive?
Teknologene ser svakhetene
Medieundersøkelsen er sendt til 500 Tekna-medlemmer med it-bakgrunn. En stor andel av teknologene som har svart, jobber med utvikling og testing av verktøy for kunstig intelligens. Resultatene viser at teknologene i langt større grad er bekymret for skjevheter i KI-modellene enn journalistene og redaktørene.
Teknologene mener det viktigste tiltaket norske mediehus bør ta for å lykkes med KI, er tydelige redaksjonelle retningslinjer for når KI kan og ikke kan brukes. I tillegg til å bygge intern teknologikompetanse på KI.
Les også: Teknas sjekkliste for innføring av KI på arbeidsplassen
Bruker KI til tekstredigering
Både journalister og redaktører oppgir at de bruker KI-verktøy mye, mens redaktørene er de ivrigste. De vanligste KI-verktøyene redaksjonene bruker er språkmodeller, da er det viktig å vite og forstå hva det betyr at de er sannsynlighetsbaserte, understreker Haugsbø.
Både journalister og redaktører bruker oftest KI til å redigere og forbedre tekst, men de bruker det også ofte til informasjonsinnhenting og research.
Samtidig er det, ifølge undersøkelsen, kun 1 av 5 i befolkningen som har stor tillit til at redaksjonene sikrer at informasjonen de publiserer ved bruk av KI, er korrekt.
President Elisabet Haugsbø, understreker at redaktørene bør merke seg at de gjennomgående er mer positive til bruken av KI, enn både journalistene, og befolkningen for øvrig.
– Det er interessant at journalistene er mer tilbakeholdne, nesten halvparten mener kontrollen i mediehuset ikke er god nok. Det gir grunn til å spørre om redaktørene er litt naive, sier Haugsbø.
Alle resultater i årets medieundersøkelse finner du her
