Staten må bidra så flere fjerner nitrogen fra avløpsvannet

Da nye Gardermoen renseanlegg åpnet i mars i år ble det et av Norges mest effektive renseanlegg. Det er et av få anlegg i landet som i tillegg til fosfor også fjerner nitrogen fra avløpsvannet før vannet slippes ut i den lokale elva Leira.

Nitrogen og fosfor er stoffer som truer livet i havet, og urenset avløpsvann fra kommunene rundt Oslo er en hovedårsak til at livet i Oslofjorden nå er kritisk truet.

Sivilingeniør og Tekna-medlem Ingar Tranum har fra kommunens side ledet prosjektet med å bygge det nye høyteknologiske renseanlegget i Ullensaker, fra start til slutt. Det har vært en spennende oppgave, forteller han.

– Gjennom effektiv rensing for nitrogen og fosfor begrenser vi algeveksten og beskytter livet i Leira. I tillegg sørger UV-behandling for at det rensede avløpsvannet har badevannskvalitet. Anlegget er i tillegg dimensjonert for den kraftige befolkningsveksten i kommunen, sier Tranum.

Prosjektleder Ingar Tranum utenfor Gardermoen renseanlegg.

Kompetansemangel i kommunene

Nye skjerpede nasjonale og europeiske krav til avløpsrensing, gjør at tettbefolkede områder med elver som til slutt renner ut i Oslofjorden er pålagt av staten å få på plass renseanlegg med nitrogenfjerning.

Kommuneansatte fra hele landet kommer nå på besøk for å se og lære av renseanlegget på Gardermoen, forteller avdelingsleder Asude Arslan Sørensen i Ullensaker kommune.

Hun er også nestleder i styret til Tekna kommune som jobber med å styrke og bevare kompetansemiljøene i kommunal sektor. Sørensen er glad for at Ullensaker har muligheten til å ansette gode prosjektledere.

– Ikke alle kommuner har den luksusen, men vi er en stor kommune, sentralt på Østlandet og har greid å rekruttere fagkompetansen vi trenger, sier Sørensen.

Nye Gardermoen renseanlegg åpnet mars i år og er nå et av landets mest effektive avløpsrenseanlegg.

Asude Sørensen, avdelingsleder i Ullensaker kommune og nestleder i Tekna kommune, og president i Tekna, Elisabet Haugsbø fikk omvisning på det nye høyteknologiske renseanlegget i Ullensaker.

Mange kommuner sliter med å få tak i høyt utdannede innen teknologi og naturvitenskap.

Teknas ferske undersøkelse om rekruttering i kommunen, viser at kommunene har spesielt store problemer med å få tak i spesialister med kompetanse innen vann og avløp, og mange er helt avhengig av innleide konsulenter med teknisk og naturvitenskapelig utdanning.

Les mer om funnene i Teknas kommuneundersøkelse her

Meningsfull arbeidshverdag i kommunen

Prosjektleder Ingar Tranum er nylig blitt pensjonist, men jobber likevel deltid for et konsulentselskap, blant annet med oppgaver for kommunen han før var ansatt i.

Tranums viktigste oppgave som prosjektleder for Gardermoen renseanlegg var å finne fagfolk til å gjøre jobben. Planlegginga startet i 2017.

– Den beste delen av jobben min har vært å finne de gode folka, du må vite hva slags prosjekt du skal gjennom og hva du trenger av kompetanse i ulike roller i et prosjekt. Vi har hatt utrolig dyktige folk, sier Tranum.

Kommunen har i stor grad brukt konsulentselskaper i ulike roller til å lede arbeidet med byggingen av renseanlegget.

– Det er vanskelig å ha spisskompetanse i kommunen på alle områder. Men for oss som jobber her er det spennende oppgaver, vi får jobbe med langsiktige prosjekter som får betydning i tiår framover, sier Tranum.  

Asude Arslan Sørensen bekrefter at kommunene ofte taper konkurransen om arbeidskraften med private selskaper, fordi lønnsforskjellene kan være store.

– Det er typisk at nyutdannede starter i kommunen, men går videre til privat sektor etter et par år. Dermed ender kommunen opp med å lære opp kompetente fagfolk som forsvinner før vi får fullt utbytte av deres kunnskap. Dette skaper en ond sirkel som er vanskelig å bryte, sier hun.

Sørensen mener også at mange har fordommer mot å jobbe i kommunen. Hun understreker at det er både meningsfullt og spennende.

– Kommunen har kanskje rykte på seg for å være litt kjedelig, men det stemmer ikke. Her bidrar du til samfunnsutvikling, du får faglig utvikling og mulighet til å samarbeide på tvers med andre fagmiljøer, sier hun.

Bedre avløpsrensing er en av Teknas forventninger til statsbudsjettet for 2026, les mer om det her 

Staten må ta en del av regninga

Kostnadene for det nye Gardermoen renseanlegg endte på 818 millioner kroner, som var innenfor budsjettet. Om de skulle startet byggingen i dag ville prisen trolig vært langt høyere på grunn av de siste årenes kraftige prisstigninger, ifølge prosjektleder Ingar Tranum.

Ullensaker er en stor kommune med sterk befolkningsvekst og mye næringsvirksomhet i tilknytning til Oslo lufthavn. De fleste kommuner er ikke så heldig stilt. Derfor mener Tekna at staten må bidra mer for å få fortgang i arbeidet med å bygge effektive avløpsrenseanlegg med fjerning av nitrogen og fosfor, uten at hele regningen legges på innbyggerne gjennom økte vann- og avløpsavgifter.

Vann og avløp er et kommunalt ansvar, men staten har bidratt før – da nitrogenrensing kom på plass for kommunene i indre Oslofjord på 1980- og 90-tallet, var statens andel om lag 35 prosent.

Tekna mener statlig tilskudd bør  brukes for å stimulere til mer samarbeid mellom kommuner og for å oppnå høyere rensegrad. 

President Elisabet Haugsbø sier at Tekna nå forventer at regjeringa legger fram en plan for hvordan staten igjen kan ta en del av regninga for investeringene i nye moderne renseanlegg, i statsbudsjettet for 2026. 

– Det haster å redde Oslofjorden og livet i elveløp i kommunene rundt. Tekna forventer at staten nå tar sin del av ansvaret, både økonomisk og ved å tilrettelegge for samarbeid mellom kommuner, kanskje må vann og avløp forvaltes på en annen måte for å sikre effektiv rensing overalt, sier Haugsbø.