Rundt 350 tillitsvalgte fra hele Tekna var samlet til det som er foreningens største interne arrangement i løpet av året. Konferansen er en sentral møteplass der tillitsvalgte på tvers av sektorer deler erfaringer, bygger nettverk og diskuterer utviklingen i norsk arbeidsliv.
– Dette er en arena der våre tillitsvalgte løfter blikket, lærer av hverandre og diskuterer hvordan vi best kan styrke både tillitsvalgtrollen, det organiserte arbeidslivet og bedriftsdemokratiet. Det er viktigere enn noen gang, sa Tekna-president Elisabet Haugsbø.
Demokratiet starter på arbeidsplassen
Et sentralt tema under konferansen var demokratiet på arbeidsplassen, og hvordan medbestemmelse, tillit og maktbalanse er grunnleggende for et velfungerende samfunn.
– Fagforeningene er demokratiets førstelinje i arbeidslivet. Når tillitsvalgte involveres tidlig, ansatte får reell innflytelse, og meningsutveksling og tillit er grunnlaget, står arbeidslivet sterkt, understreket Haugsbø.
Hun advarte samtidig mot å ta dette for gitt. Endringer i eierskap, økt internasjonalisering og arbeidsgivere med svakere tradisjoner for medbestemmelse, utfordrer den norske modellen.
Fagforeningenes rolle på flere nivåer
Haugsbø trakk opp et bredt bilde av fagforeningenes rolle i demokratiet, som går langt utover den enkelte arbeidsplass.
– Vi bidrar til demokratiske prosesser på flere nivåer, og på hvert nivå har vi en viktig rolle, sa hun, og pekte på tre sentrale arenaer. På arbeidsplassen, der tillitsvalgte er avgjørende for medbestemmelse og rettigheter. I trepartssamarbeidet, der fagbevegelsen er en konstruktiv part som forsvarer og videreutvikler den norske modellen, og i møte med det politiske systemet, der fagforeningene bidrar med kunnskapsbaserte råd og innspill.
– Vi bringer inn kunnskap fra medlemmene våre, slik at politiske beslutninger kan bygge på fakta, ikke magefølelse, sa Haugsbø.
Hun minnet også om fagbevegelsens historiske betydning.
– Arbeiderbevegelsen har vært en demokratisk kraft som har kjempet fram rettigheter som allmenn stemmerett og bedre arbeidsvilkår, og som har gitt arbeidstakere en stemme, ikke bare i arbeidslivet, men i samfunnsdebatten.
Ulikhet, makt og organisering
LOs seksjonsleder for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, Jonas Bals, satte utviklingen inn i et større, historisk og internasjonalt perspektiv i sitt innlegg.
– Ulikhet og organisasjonsgrad henger tett sammen. Jo lavere organisasjonsgrad, desto mer ulikhet, sa Bals.
Han viste til hvordan autoritære og fascistiske regimer historisk har gått til angrep på fagbevegelsen.
– Under krigen ble fagbevegelsen forbudt. Fagforeningsfolk ble skutt under melkestreiken. Fascismen måtte knuse arbeiderbevegelsen for å knuse demokratiet. Forhandlingsretten og ytringsfriheten ble tatt bort, sa han.
Ifølge Bals er dette ikke bare historie. Han trakk linjer til dagens internasjonale arbeidsliv, der mektige aktører utfordrer kollektive rettigheter.
– I dag ser vi hvordan globale selskap, med Elon Musk og andre i spissen, går til krig mot fagbevegelsen når det stilles krav om tariffavtaler, sa han.
Kampen om framtidens arbeidsliv
Bals pekte også på teknologisk utvikling og plattformøkonomi som nye utfordringer for demokratiet i arbeidslivet, som utfordrer framforhandlete rettigheter i arbeidslivet.
– Plattform- og app-økonomien handler i bunn og grunn om ett spørsmål: Hvor billig er du villig til å gjøre jobben? sa han.
Samtidig advarte han mot å snakke ned streikeretten, som han beskrev som avgjørende for maktbalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
– Åtte timers arbeidsdag er alle reformers mor. Den kom fordi arbeiderbevegelsen organiserte seg og hadde streikerett. Hver for oss tigger vi – sammen forhandler vi.
Han understreket at kampen for medbestemmelse ikke kan reduseres til festtaler.
– Medbestemmelse kan ikke være tomme ord. Det må fylles med reelt innhold, sa han.
Et bedriftsdemokrati under press
Bals pekte på at det fortsatt er lang vei å gå for bedriftsdemokratiet i Norge.
– Bare rundt hvert femte selskap har i dag ansatterepresentanter i styret, og andelen er synkende.
For Elisabet Haugsbø er dette en tydelig påminnelse om at fagforeningene fortsatt har en avgjørende samfunnsrolle.
– Strategien vår i Tekna slår fast at vi skal rette fokus mot foreningen, arbeidslivet og samfunnet. Vi skal bidra til høy organisasjonsgrad, være en konstruktiv part og partner, og bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, sa hun.
– Dette er ikke småting. Det er selve fundamentet for et velfungerende demokrati.
Med et arbeidsliv i rask endring, økende internasjonalisering og et mer polarisert samfunn, var budskapet fra Haugsbø og Bals klart: Et sterkt, organisert arbeidsliv er ikke bare en forutsetning for gode arbeidsvilkår, men for demokratiet som helhet.
