Dette har du krav på når du blir permittert

Det nå er fire forskjellige perioder knyttet til permitteringen. Her finner du hvilke regelverk som er gjeldene under de ulike fasene.

1. Varslingstiden

Alle permitterte skal varsles før selve permitteringen starter og varslingsfristen er som hovedregel 14 kalenderdager. Det er kun unntaksvis adgang til å bruke 2 kalenderdager. I denne perioden arbeider du og mottar lønn som vanlig. Etter varslingstiden starter permitteringen.

2. Arbeidsgivers lønnspliktperiode

Perioden hvor arbeidsgiver betaler lønn mens du er permittert er redusert fra 15 til 2 arbeidsdager. Endringen gjelder fra og med 20. mars. Arbeidsgiver skal betale full lønn i tilsvarende to fulle arbeidsdager når du har sluttet å jobbe. Er du delvis permittert skal arbeidsgiver også betale lønn tilsvarende to fulle arbeidsdager. Det betyr at ved 50 prosent permittering må arbeidsgiver betale permitteringslønn over 4 arbeidsdager.

3. Statens lønnskompensasjon fra dag 3 til dag 20

Statens lønnsplikt starter umiddelbart etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode på 2 arbeidsdager er utløpt og varer i 18 hverdager (mandag til fredag). Varigheten er uavhengig av permitteringsgrad. Det vil si at alle, også de som ikke fyller krav til dagpenger, vil ha krav på lønnskompensasjon inntil 6G fra staten i 18 dager som følge av permittering. NAV har ansvaret for utbetaling og du må søke om pengene.

Det er nå vedtatt hvordan de påfølgende 18 dagene med lønnsdekning inntil 6 G fra staten skal innrettes. Les mer i regjeringens pressemelding.

Hva utgjør lønnskompensasjonen fra NAV?

Lønnskompensasjonen skal dekke lønn opp til årslønn tilsvarende 6G som i dag utgjør rundt 600 000 kroner. Du får ingen kompensasjon for lønn over 6G.

Hvordan beregnes dette? 

Nav legger til grunn 260 arbeidsdager i året ved sine beregninger. 1G = 99 858. 6 G = 599 148. Delt på 260 blir dagsatsen 2304,- og perioden på 18 hverdager vil da bli 41.472,- før skatt. Beløpet graderes etter permitteringsgraden dersom man er delvis permittert.

Ordningen gjelder alle som ble permittert 20.mars 2020 eller senere, uavhengig om man har rett til dagpenger eller ikke. Det betyr at ordningen også vil omfatte studenter og de over 67 år. Tekna forutsetter at ansatte på spesialistvisum også kan ha rett på denne stønaden, selv om de ikke har rett til dagpenger. NAV Chat kunne ikke bekrefte det, men svarer at siden reglene gjelder for alle ansatte, så oppfordrer de ansatte på spesialistvisum som blir permittert til å søke. Permitterte må søke NAV om stønaden. NAV skriver at de skal søknadsfunksjonen oppe å gå innen mai måned.

4. Dagpenger

Etter 18 dagers perioden, vil de som har krav på dagpenger få dette. Før 20. mars ble man ilagt tre ventedager før dagpengene startet. Fra og med 20. mars er de tre ventedagene ved dagpenger fjernet. Det betyr at man går over på dagpenger umiddelbart etter perioden med permitteringslønn fra arbeidsgiver og staten. I en midlertidig periode gis 80% av inntekt opp til 3 G (ca 300.000) OG 62.4 % av inntekt mellom 3 G og 6 G (ca 600.000). 

Du kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringsperioden gjelder hver enkelt arbeidsgiver og blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over.

Arbeidsgiveren din skal holde oversikt over de ukene du er permittert.

• Dager med permisjon, ferie og sykdom telles ikke med i permitteringsperioden.
• Jobber du sammenhengende i mer enn 6 uker for arbeidsgiveren som har permittert deg, blir permitteringen som hovedregel brutt. Prosessen må derfor starte på nytt dersom ny permittering iverksettes.

Bli medlem og få juridiske råd

Ikke stå alene i en usikker periode, bli medlem av Tekna og få svar på det du lurer på av våre jurister.

Bli medlem

Verdifull juridisk bistand

Har du spørsmål om ditt arbeidsforhold kan du som medlemmer få hjelp av våre jurister. 

Nyheter om koronaviruset

Har du spørsmål om koronaviruset og ditt arbeidsforhold kan du ta kontakt med Teknas vakttelefon - [email protected] / 22 94 75 00