Utgangspunktet for NENTs behandling var en sak der en forsker ved Universitetet i innlandet ble fjernet som prosjektleder etter å ha uttalt seg i media om resultatene av forskningen som var gjort for en kommersiell aktør.
På oppfordring fra forskeren og Tekna har NENT har sett på de overordnede spørsmålene knyttet til forskningsformidling, akademisk frihet og forskningsinstitusjonenes lojalitetsplikt.
Skal støtte forskeren
Tekna-advokat Frode Steindebakken Rognsaa har representert forskeren som ble fjernet som prosjektleder. Han er fornøyd med at NENT så klart presiserer forskningsinstitusjonenes ansvar for å støtte forskerne og verne om den akademiske friheten.
– Forskningsinstitusjonene har en lojalitetsplikt ovenfor forskerne. Dette understreker NENT i sin uttalelse. Forskningsformidling er en del av samfunnsoppdraget, men det krever at institusjonene stiller opp når forskere opplever press eller kritikk, sier Rognsaa.
Han mener klare avtaler mellom forsker, forskningsinstitusjon og oppdragsgivere er avgjørende for å sikre sannferdig forskning. I tillegg må institusjonene ha gode etiske retningslinjer som benyttes aktivt og er integrert del av alt forskningsarbeid,
– Det kan ikke være slik at forskningsinstitusjonene ukritisk legger til grunn oppdragsgivers krav og interesser, I brytningspunktet mellom kapital og sannferdighet i forskningen må selvsagt lojaliteten til samfunnsoppdraget og forskerens akademiske frihet veie tyngst. Det kan bære helt galt av sted dersom bedrifter, fordi de betaler for forskningen, kan øve press på en forskningsinstitusjon fordi de ikke liker resultatet av forskningen, sier Rognsa.
Les mer om ytringsfrihet i arbeidslivet her
Klare rammer og avtaler
NENT peker i sin uttalelse på at forskningsprosjekter som involverer flere parter krever tydelige avtaler og forventningsavklaringer. Slike avtaler skal ivareta både forskningsetiske prinsipper og akademisk frihet.
Institusjonene har dessuten et ansvar for å sikre at alle involverte parter kjenner til forskningsetiske normer.
Komiteen slår fast at det kan være legitime grunner til å begrense åpenhet, for eksempel av hensyn til kommersielle interesser. Men slike begrensninger må aldri brukes på en måte som bryter med forskningsetikk eller svekker akademisk frihet.
Institusjonelt ansvar
NENT peker i sin uttalelse på at vitenskapelig uredelighet kan legitimere tiltak fra institusjonsledelsen, men advarer samtidig mot uforholdsmessige reaksjoner.
Komiteen understreker at forskningsinstitusjonene også må ha systemer for å håndtere etiske spørsmål som ikke gjelder uredelighet. Slike systemer bidrar til å bygge kompetanse og sikre en god forskningsetisk kultur ved forskningsinstitusjonene.
Tekna-advokat Frode Steindebakken Rognsaa har forventninger til at uttalelsene fra NENT blir grundig gjennomgått og vektlagt i akademia i hele Norge fremover, Han håper at det tas grep for å forbedre både internt etisk regelverk, oversiktlige avtaler mellom aktørene og at forskere opplever at de får den støtten som forskningen deres fortjener. Vi må kunne stole på at forskningen er sann og skal passe godt på de som står frem og verner om akademisk frihet mener han.
– Vi forventer at saken og de prinsipielle spørsmål den reiser blir styrebehandlet, og at dette resulterer i at Teknas medlemmer og andre forskere involveres i en god prosess om presiseringer i de etiske retningslinjer ved institusjonen, sier han.
NENT-uttalelse: Oppsummering
NENT har i uttalelsen løftet fram tre prinsipielle forskningsetiske spørsmål, knyttet til formidling, akademisk frihet og institusjonenes ansvar. Nedenfor følger en oppsummering av hovedpunktene i uttalelsen:
- Formidling av forskning er et forskningsetisk ansvar. Forskningsinstitusjoner har et ansvar for å støtte forskere som blir utsatt for press på grunn av formidlingen.
- I forskningsprosjekter som involverer flere parter, er det viktig med forventningsavklaring og tydelige avtaler. Avtalene som brukes må også ivareta forskningsetikk og akademisk frihet. Forskningsinstitusjoner har et lovfestet ansvar for at også andre som deltar i forskningsprosjekter er kjent med forskningsetiske normer.
- Det kreves ekstra varsomhet i formidling av forskningsresultater som ikke er fagfellevurdert eller kvalitetssikret på annen måte.
- Det finnes legitime begrensninger på åpenhet, bl.a. knyttet til kommersielle interesser. Disse begrensningene må imidlertid ikke benyttes på en måte som kommer i strid med forskningsetiske normer og akademisk frihet.
- Enkelte forhold, f.eks. vitenskapelig uredelighet, kan legitimere inngripende reaksjoner fra institusjonsledelsen. Det er viktig at slike inngripende reaksjoner er forholdsmessige og godt begrunnet.
- Det forskningsetiske ansvaret som ligger til forskningsinstitusjonene, innebærer at de må ha mekanismer for å behandle forskningsetiske spørsmål og saker som ikke er uredelighetssaker. Slike mekanismer vil bidra til å sikre kompetanse i alle relevante ledd og oppfølging av utfordrende forskningsetiske problemstillinger vil bli enklere, også for institusjonen, fordi det er fastsatt rammer for hvordan saken skal håndteres. Det er et institusjonelt ansvar å sikre en god forskningsetisk kultur i organisasjonen.
