Hopp til innhold
Kari Tønnessen Nordli
- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning, sier Kari Tønnesen, leder i Akademikerne stat.

Aktuelt

Lønnsoppgjøret i staten: Må kunne konkurrere om arbeidskraften

Publisert: 20. apr. 2022

- Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse. Dette sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli ved oppstarten av hovedoppgjøret onsdag 20.april.

Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben og lønn er den viktigste årsaken, viser en fersk undersøkelse.

- Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette er en bekymring, sier Nordli.

Trenger å beholde kompetansen

Akademikerne krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten bidrar til å løse behovet med å rekruttere og beholde dyktige folk med høy kompetanse i de statlige virksomhetene.  

- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. Lykkes virksomhetene med dette, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.

Hovedoppgjør

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling. Akademikerne vil kreve enkelte endringer i avtalen, og disse vil konkretiseres på et senere tidspunkt.

Akademikernes krav

 

Les også