Overdragelse av aksjer fra en aksjonær reiser flere spørsmål. I denne artikkelen belyser vi noen av de vanligste utfordringene du som aksjonær kan støte på.

Tema for denne artikkelen er å belyse enkelte vanlige spørsmål som kan oppstå der en aksjonær, altså en medeier i et aksjeselskap, er i en situasjon der aksjene frivillig eller tvungent planlegges overført tredjepart.

Utgangspunktet er at det foreligger en aksjonæravtale mellom de som eier aksjer. Dette er en frivillig avtale som alle medeiere vanligvis tiltrer når aksjene erverves. Det er aksjonærfellesskapet som har bestemt innholdet i aksjonæravtalen. Den bygger vanligvis på aksjeloven og utfyller de bestemmelsene som følger av loven.

Der aksjonæravtalen ikke regulerer forholdet, må avtalen fortolkes i samsvar med reglene i aksjeloven. I tillegg kan aksjeselskapets vedtekter også ha bestemmelser som kan få betydning for forståelsen av aksjonæravtalen.

Grunnleggende er at alle som er aksjeeiere skal ha like rettigheter. Det fremgår av aksjelovens § 4-1. Det kan likevel gjøres unntak, der det er opprettet forskjellige aksjeklasser (A og B aksjer). Hvilke rettigheter som tilhører de forskjellige klassene, vil normalt fremgå av vedtektene.

Overdragelse av aksjer kan som utgangspunkt skje fritt, men det kan avtales begrensinger i aksjeavtalen eller i vedtektene. Normalt kan ikke overdragelse skje helt fritt, da selskapet ofte vil ha en berettiget interesse av å kontrollere og godkjenne hvem som kan bli aksjonærer. Den som erverver aksjen, må normalt få samtykke til overtakelsen fra selskapets styre jf aksjelovens § 4-16 nummer 1. Slikt samtykke må gis innen to måneder etter kjøp, og samtykke bare nektes hvis det foreligger saklig grunn. En slik grunn kan være at ny aksjeeier ikke tilfredsstiller de krav til eierskap som aksjonæravtalen forutsetter.

Kjøp og salg av aksjeeierandel betinger ofte, men ikke alltid, at ny eier også har tiltrådt aksjonæravtalen og blir bundet av de regler som gjelder for blant annet overdragelse. Dette kan skje gjennom en såkalt tiltredelseserklæring, eller ved signatur på aksjonæravtalen.

Forkjøpsrett

Det kan avtales i aksjonæravtalen at selskapet skal ha rett til kjøp av egne aksjer, og at denne retten skal være prioritert fremfor andre aksjonærer eller eventuelt eksterne kjøpere.

Aksjelovens utgangspunkt er at alle eksisterende aksjonærer har lik rett til å overta en aksje som har skiftet eier, jf aksjelovens § 4-19. Unntak fra aksjelovens bestemmelser kan avtales i aksjonæravtale eller vedtekter. Det kan ikke utøves forkjøpsrett ovenfor tidligere aksjeeiers nærstående slektninger.

Innløsing av tidligere eier

Hva er aksjeposten verdt? I praksis kan det oppstå uenighet mellom den som vil avhende sine aksjer og selskapet som ønsker å overta aksjeporteføljen hva gjelder pris. Særlig kan dette gjelde i oppstartselskaper der verdien består av humankapital eller et patent som ennå ikke er kommersialisert. Aksjelovens utgangspunkt er at innløsningssummen skal fastsettes etter lovens § 4-17 nummer 5. Fremgangsmåten for å beregne innløsningssummen kan beskrives i vedtekter eller aksjonæravtale. Alternativt kan det kreves avholdt skjønn dersom partene ikke blir enige.

Lovens utgangspunkt er at det er aksjepostens virkelige verdi som skal kompenseres på utkjøpstidspunktet. Et utgangspunkt kan selvsagt være å se på den bokførte verdien eller siste regnskapsmåned, særlig dersom dette er avgitt kort tid før overdragelsen. Et annet utgangspunkt kan være å anslå den markedsmessige reelle verdien. Hensynet til minoritetsvern for den som selger sin andel tilsier at prissettingen må være mest mulig korrekt.

Dersom partene ikke kommer til enighet, kan det begjæres avholdt skjønn over aksjepostens verdi. Dette kan innebære at det tar noe tid å få fastslått korrekt verdi, og det kan også medføre kostnader. Aksjeloven sier ikke noe om hvordan skjønnsforretningen skal avholdes, men aksjonæravtalen kan ha bestemmelser om dette. Imidlertid er det et poeng at en aksjonær ikke nødvendigvis trenger å akseptere aksjonæravtalens regler, dersom resultatet medfører risiko for feil verdivurdering. Aksjeloven sier selv at en bestemmelse i aksjonæravtale eller vedtekter som angir beregning av innløsningssummen, kan bli sensurert etter avtalelovens § 36.

Medsalgsrett (drag along)

Medsalgsrett er et begrep som ofte benyttes i aksjonæravtaler. Det beskriver situasjonen når en eller flere aksjonærer vil selge aksjer. Medsalgsretten gir de øvrige aksjonærene en rett til å sette som betingelse at deres aksjer skal selges til samme kjøper, og da normalt også på tilsvarende vilkår. Medsalgsklausulen kan derfor medføre at aksjonærene ikke blir minoritetseiere i eget selskap eller blir innelåst som følge av en overdragelse.

Medsalgsplikt (tag along)

Medsalgsplikt er også et begrep som ofte går igjen i aksjonæravtaler. Det inntrer også når en eller flere aksjonærer vil selge aksjer. Medsalgsplikten virker slik at en aksjonær kan tvinge de andre aksjonærene til å selge til samme kjøper på gitte vilkår, og dermed på egenhånd initiere salg av hele selskapet.

En medsalgspliktklausul kan derfor frata de øvrige aksjonærene muligheten til å hindre et oppkjøpstilbud av virksomheten, men også at det kan oppnås en høyere pris i markedet siden hele selskapet da kan selges som en enhet.

Publisert: 25. september 2019