Pensjon, ække det kun for gamliser?

Nei, det er det absolutt ikke. Pensjon er viktig å tenke på lenge før du nærmer deg slutten av arbeidslivet. Det er faktisk noe du må tenke på allerede i ung alder.

Det er nå du kan påvirke din fremtidige pensjon. Men dessverre er pensjon noe ikke mange unge velger å ta stilling til. I følge en undersøkelse gjort av KLP er det bare 2 av 10 under 30 år som har satt seg inn i hva de får i pensjon.

Men hvorfor er det viktig at unge tenker på pensjon? Det er viktig å tenke pensjon fordi en større andel av pensjonen i fremtiden er oppsparte midler. Unge i dag må jobbe nesten fem og et halvt år lengre enn dagens pensjonister for å få like mye utbetalt i årlig pensjon. Dette er det vi kaller levealdersjustering.

Hvorfor er det ikke likt for alle generasjoner? Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011.  Denne reformen skal sikre et pensjonssystem som er bærekraftig også i fremtiden med en økende andel eldre og en høyere gjennomsnittlige levealder. Dette medfører at dagens unge må stå lenger i jobb, og spare mer for å få like god pensjon som dagens pensjonister.

Gode tips til deg som er ung og skal ut i arbeidslivet:

Det er mye du selv kan gjøre for å sikre deg en god pensjon. For deg som er ung og skal ut i arbeidslivet, er det viktig å skaffe seg en jobb du trives med, og en jobb du kan tenke deg å være lenge i. Dagens pensjonsordning legger opp til at vi lever lenger, må jobbe lenger, og spare mer til pensjon selv.

Det naturlige er å se på lønn før en signerer en arbeidskontrakt eller skifter jobb, men pensjon er minst, om ikke mer viktig enn lønn! Hvilken pensjonsordning bedriften har, legger grunnlaget for hva du vil få utbetalt i pensjon.

Tjenestepensjon er kollektivt utformet. Det betyr at alle ansatte i virksomheten har de samme innskuddssatsene hvis bedriften har innskuddspensjon. Du kan derfor ikke få høyere innskudd enn andre. Har bedriften en dårlig pensjonsordning må dette eventuelt kompenseres gjennom høyere lønn. Det er naturlig å se pensjon som utsatt lønn.

Pensjon kan virke som noe tungt og uoversiktlig, men med tre enkle grep kan du ta kontroll over din pensjon:

  • Få oversikt over hvilken pensjonsordning du er omfattet av, og hvilke betingelser du har.
  • Spar eventuelt privat, ikke ta for gitt det arbeidsgiver sparer for deg.
  • Jobb lenger, tar du ut pensjon tidlig, får du mindre i pensjon!

Viktig å vite om dagens pensjonsordning:

Fra Folketrygden

  • Pensjonsbeholdning: Hvert år får du 18.1% av all din inntekt opp til 7,1G (687 869 kroner per 1. mai 2018) inn på pensjonsbeholdningen din.
  • Delingstall: Delingstall viser forventet gjenstående levetid for ditt årskull ved ulike aldre. Når levealderen øker vil det medføre at yngre kull vil få høyere delingstall. Det er det vi kaller levealdersjustering.
  • Alderspensjon: Det du får utbetalt i pensjon hvert år etter uttak. Avhenger av størrelsen på pensjonsbeholdningen og delingstallet. Jo senere pensjonen tas ut jo lavere blir delingstallet og jo høyere blir årlig pensjonen for gitt pensjonsbeholdning og gitt årskull.

Tjenestepensjon

  • Tjenestepensjon: Tjenestepensjon er alderspensjon fra arbeidsgiver. Tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er ulike ordninger.
  • Innskuddspensjon: Er den klart dominerende pensjonsordningen i privat sektor. Arbeidsgiver setter av opp til 7 % av lønn på din pensjonskonto. I tillegg kan arbeidsgiver sette av opptil 18,1 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G (der folketrygden ikke gir opptjening). Er vanligvis plassert i fond og du kan normalt påvirke fondsvalget.
  • Obligatorisk tjenestepensjon: Tjenestepensjon er obligatorisk. Minimumskravet er 2 % pensjonsinnskudd fra arbeidsgivere som har innskuddspensjon.
  • Pensjonskapitalbevis: Når du skifter jobb, får du med deg et pensjonskapitalbevis hvis arbeidsgiver har innskuddspensjon. Det er summen av pensjonsinnskudd og avkastning. Kapitalen forvaltes videre for din regning.

 

        

Publisert: 14. november 2018