Som studentmedlem i Tekna har du mulighet til å søke stipend i forbindelse med masteroppgaven din. Her kan du lese hva Jakob brukte sin støtte til når han skrev masteroppgave om plastproblematikk.

Jakob er masterstudent i miljø og naturresurser på NMBU. Han studerer konsentrasjonen av mikroplast i småmark på kontinentalsokkelen og i Barentshavet. Han søkte på Tekna Student sitt masterstipend og fikk støtte til å delta på konferansen MICRO2018 i Spania. 

Skal du i gang med å skrive master? Les mer om vårt masterstipend her.

Plasten finner vi overalt, og noe må gjøres. Raskt.

Jeg gjennomfører masteren min med hjelp, og i samarbeid med Norsk Geoteknisk institutt (NGI).  Men selv om NGI sitter på mye ekspertise på temaet jeg skal skrive oppgave om er en konferanse der verdens forskningsmiljø møtes svært lærerikt. I slutten av November 2018 ble konferansen MICRO2018 arrangert, og med økonomisk støtte fra Tekna sitt masterstipend dro jeg sørover for å presentere en poster, og ikke minst for å lære om dette komplekse og altomfattende temaet. En poster som presenteres på en konferanse er en plakat med akademisk innhold, men fokus på visuell kommunikasjon av faglig innhold.

Her kommer noen refleksjoner jeg har gjort meg i etterkant av å ha levert poster til - og ikke minst hørt presentasjoner og sett på postere på - MICRO2018.

               mindre.jpg             

               Foto: Jakob Cyvin, MICRO2018, Lanzarote, 2018

MICRO2018

Om konferansen MICRO2018 skal oppsummeres med få ord er «Plast er over alt» den kanskje mest konsise setningen jeg kan komme på. Leter man etter plast i vannprøver, i magesekken til dyr, i sedimentene på havbunnen eller på en strand så finner man det man plast. Dette fantastiske materialet som har gjort svært mye godt for menneskeheten og som i mange tilfeller vil være viktig også i fremtiden er på vei til å sluke oss på grunn av vår manglende håndtering av avfall. Plasten er på vei til å bli en del av alle naturmiljø rundt om på jorda.

Jeg skal ikke krisemaksimere når det kommer til den faktiske effekten av mikroplasten som er på avveie. Dette vet man foreløpig lite om, men enkeltstudier har funnet en tendens til at noen organismer mister energireserver når de har mikroplast i tarmkanalen. Andre studier finner at den aller minste plasten kan translokere – altså bevege seg over i andre deler av organismen enn der den opprinnelig «oppholder seg». Dette gjelder blant annet krabbe – der man har funnet mikroplast i krabbens hemolymfe (sammenlignes med blod). Forskere har også funnet mikroplast i drikkevann, i Mjøsa og jeg finner altså plast i marken jeg undersøker fra havbunnen i Nordsjøen – dette som eksempler på et globalt problem der [1]antropocen gir seg til kjenne over alt. Makeoplast altså plast over 5mm vet vi dreper dyr i stor skala.

Bilde plakat.jpgFoto: Jakob Cyvin, MICRO2018, Lanzarote, 2018

Resirkulering

Mange land i verden mangler et system for resirkulering, og selv i de landene som resirkulerer ender ofte plasten med å resirkuleres bare noen få ganger. Selv om det er noen få elver i verden som står for de største utslippene til havet, kan ikke vi andre bare slappe av. En vaskemaskin med syntetisk tøy slipper ut tusenvis av plastfiber, likeså gjør bildekkene vi kjører på og sliter ned, og kosmetikk og tannkrem vi bruker som inneholder plastgranuler.

Globalt problem

Plastproblemet er globalt, og forskere jobber globalt. Det samme må verdenssamfunnet og dets ledere gjøre. Menneskeheten klarte å få bukt med store ozonhull over antarktisk gjennom Montrealavtalen i 1989. Nå må vi ta grep om plastproblematikken. Heldigvis jobber FN sin miljøavdeling aktivt med dette og EU har forbydd engangsplast fra 2020. Dette er gode signaler, men naturmiljøet på jorda og i neste rekke menneskene kan ikke la dette være alt. Innen 2050 er det mere plast enn fisk i havet. Dit vil vi ikke. Vi trenger internasjonale løsninger. Raskt.


plast i natyuren .jpgFoto: Jakob Cyvin, Malta 2019

PS. Til alle studenter der ute – det du jobber med og fordyper deg i har i mange tilfeller en verdi ut over master, eller bacheloroppgaven din. Prøv å skriv oppgaven i formen posterpresentasjon og send til en relevant konferanse. Det er utrolig lærerikt å måtte kommunisere data i en kort og konsis form gjennom en poster, og samtidig gjøre den vitenskapelig. Samtidig møter du forskere innen ditt fagfelt. Nettverksbygging er absolutt en klisje, men det er også en realitet at det gir deg muligheter. Det finnes flere stipend og legat man kan søke for reiser, for eksempel Tekna sitt masterstipend.

[1] Geologisk tidsperiode der menneskets avtrykk gjør seg sterkt gjeldende.

 

 

 

Publisert: 27. mars 2019