– Som student i utlandet ga Tekna-medlemskapet tilgang på nettverk

Da Maja Karoline Rynning studerte i Frankrike, bidro Tekna til å gjøre avstanden til arbeidslivet i Norge mindre.

Maja Karoline Rynning, forsker ved Transportøkonomisk institutt, har vært Tekna-medlem siden hun begynte å studere i 2007. Medlemskapet gikk praktisk talt i arv fra hennes mor, og 30-åringen var aldri i tvil om hvilket forbund hun skulle gå inn i.

– Jeg kommer fra en ingeniørfamilie, så da jeg skulle studere ingeniørfag var jeg veldig klar over at jeg ville være medlem av Tekna. Som student ga det å være Tekna-medlem tilgang på et nettverk. Jeg studerte i utlandet, og vi hadde en veldig fin studentgruppe i Toulouse i Frankrike, forteller Rynning. 

I Frankrike dro hun i land to mastergrader som arkitekt og bygningsingeniør og en doktorgrad innen byutvikling og mobilitet.

Men selv om Rynning opparbeidet seg sterk faglig kompetanse i utlandet, ble det underveis viktig å opprettholde en tilknytning til hjemlandet. Da ble Tekna-medlemskapet spesielt nyttig.

– Det kan være ganske langt til arbeidslivet i Norge når man studerer i utlandet, så det var godt å ha den tilknytningen til Norge som Tekna ga, forteller Rynning. 

Utfordrer forskerstereotypien

Til tross for at Rynning til tider hadde nesa dypt nede i bøker under studiet, løftet hun også blikket for å utforske flere interessefelt.

– Det å kunne kombinere mitt samfunnsengasjement for bærekraft, klima og miljø med studiene, og samtidig ha tilgang til de faglige ressursene man har i Tekna, har vært viktig for å bygge min kompetanse videre, forteller Rynning. 

Faglig kompetanse og engasjement har tatt Rynning til Forskningsparken i Oslo, der hun i dag jobber for TØIs gruppe for byutvikling og bytransport.

– Jeg lurer på mye rart, og i jobben min får jeg lov til å bruke tid og krefter på å finne ut av disse tingene. Da finner jeg svar på hvorfor folk gjør som de gjør og lever som de lever, sier Rynning.

Hun trives godt i rollen som forsker, og bidrar gjerne til å utvide folks inntrykk av hva den innebærer.

– Stereotypien av forskeren er jo en med labfrakk, kolber og høye smell. Det er ikke helt sånn det er å forske på byutvikling og bytransport. Det kan være alt fra å gå ut og snakke med folk, til å lese forskningsartikler og rapporter, forteller Rynning og legger til:

– Man kan altså være Tekna-medlem og forsker selv om man ikke jobber direkte med kjemi og fysikk.

Tekna er en fellesnevner

Gjennom sitt medlemskap har Rynning bidratt i Teknas studentutvalg, og sitter nå i faggruppen Tekna Klima. Dette har gitt henne nyttig erfaring innen møteledelse og organisasjonsarbeid, samt muligheten til å knytte kontakt med andre som har like interesser.  

– Jeg mener at det som skiller Tekna fra andre fagforeninger er nettopp den faglige biten. Hvis du velger å benytte deg av den, får du tilgang på mye faglig påfyll, og muligheter til å møte og diskutere med andre.

 – Jeg har fått et faglig nettverk utenom det jeg har direkte på jobb, eller de jeg kjenner utenom. Selv om vi har mange forskjellige fag, har vi alle Tekna til felles. Det er veldig gøy. Da får man muligheten til å lære av andre fagområder, uten at man nødvendigvis må ta en mastergrad i det òg, avslutter Rynning.