Klimatoppmøte i skolen er et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs. Vær forberedt på høy temperatur og stort engasjement!

Fakta om Klimatoppmøte i skolen

  • klimatoppmøte i skolen er et rollespill om klimaforhandlinger.
  • du skal representere et land eller en organisasjon eller være journalist og oppgaven er å finne gode argumenter for ditt land eller organisasjon – hvem har de beste argumentene? Vær forberedt på høy temperatur og stort engasjement!
  • du får på denne nettsiden informasjon om de ulike landene, men noe må eller kan du finne ut på egen hånd også.
  • rollespillet kan brukes i naturfag, samfunnsfag og norsk, og kan gjennomføres på èn dag, eller spredt over flere dager.
  • det tar ca 5 timer å gjennomføre

 

Hvorfor gjennomføre?

  • vi håper du blir (enda) mer engasjert i klima, klimapolitkk og miljøvern og får tro på at «du kan gjøre en forskjell»
  • du får økt kunnskap om klimaendringene og handlingsalternativer lokalt og internasjonalt.
  • du lærer mer om andre lands utfordringer og hvordan organisasjoner og industrien tenker og argumenterer
  • du får øving i å både samarbeide og diskutere
  • rollespill er en morsom og nyttig måte å lære på og en alternativ arbeidsmåte i naturfag og samfunnsfag

Klimatoppmøte i skolen steg for steg

 

  • Klimaforhandlinger

    Da den første IPPC rapporten ble lansert i 1990, fikk verden for alvor opp øynene for de klimautfordringene vi står overfor. I rapporten sto det at menneskene må ta en del av ansvaret for økningen av drivhusgasser i atmosfæren, og dette motiverte til å komme frem til en global samarbeidsavtale om klimautfordringene. Første steg var å bli enige om en klimakonvensjon, altså å legge en plan for hvordan verdens land skulle fordele byrden ved å minke utslippene av drivhusgasser.

    De 196 landene som valgte å signere klimakonvensjonen ble invitert til det første klimatoppmøtet i Berlin i 1995, hvor grunnlaget for verdens første avtale om reduksjon av drivhusgassutslipp, Kyoto-avtalen, ble lagt.

    Kyoto-avtalen er basert på klimakonvensjonen og ble signert på den tredje klimakonferansen i 1997. Avtalen forplikter industrilandene til å kutte utslipp og fastslår at det er de industrialiserte landene som må ta det største ansvaret for de økte mengdene av drivhusgasser i atmosfæren.

    Både klimakonvensjonen og Kyoto-avtalen uttrykker at alle land har et felles ansvar for klimautfordringene, men at hovedbyrden skal legges på industrilandene. Et varmere klima vil ramme verden ulikt og utviklingslandene har en ekstra utfordring fordi de mangler penger til å innføre tiltak. I tillegg er mange av disse landene ekstra sårbare for klimatiske forandringer som økt vannstand og dårlige avlinger. I 2010 ble det derfor opprettet et grønt klimafond som fra 2020 skal være et økonomisk bidrag til klimatilpasning i utviklingsland.

    Fattigdom, økonomisk utvikling, befolkningsvekst og ressursfordeling er viktige problemstillinger i klimadebatten. Klimatoppmøtene er en møteplass hvor disse utfordringene har blitt diskutert og fortsatt skal diskuteres. Enigheten er stor om at det er behov for klimatiltak, men det er fortsatt ikke avklart hvordan byrden skal fordeles. Hvor mye skal kuttes og hvem skal betale?

     

  • Karbonsyklus

    Den mengden av grunnstoffet karbon vi har på jorden sirkulerer i et kretsløp vi kaller karbonsyklusen eller karbonkretsløpet. Karbonet er fordelt i ulike «lagere», som atmosfæren, biosfæren, havet og i reservoarer med fossilt brennstoff i havbunnen.

    Karbonet blir overført mellom lagrene gjennom ulike naturlige prosesser som fotosyntese, forbrenning og karbondioksidoverføring mellom luft og vann. Så lenge karbonsyklusen er styrt av disse naturlige prosessene har vi en naturlig likevekt og atmosfæren, biosfæren og havet opp omtrent like mye karbon som de avgir. Denne delen av karbonsyklusen består av relativt kjappe prosesser, i motsetning til den langsomme prosessen det har vært å bryte ned organisk materiale til de lukkede lagrene med fossilt brennstoff.

    1. Karbon i atmosfæren

    I atmosfæren kan karbon være bundet til oksygenatomer og opptrer i gassform som karbondioksid, Co2. Co2 er en av flere drivhusgasser som bidrar til økende temperaturer i atmosfæren.

    2. Karbon i biosfæren

    Gjennom fotosyntesen overføres karbon fra atmosfæren til biosfæren på landjorden. Her bindes karbonet i druesukker og andre elementer i biosfærens næringskjeder.

    3. Karbon i havet

    Co2 kan overføres fra atmosfæren i vann fordi Co2 løser seg opp i vann. Økte mengder Co2 i havet kan forsure vannet og påvirke havets eget kretsløp.

    4. Karbon i «lukkede» lagre (Langsom prosess)

    Det meste av karbonet som blir frigjort når organisk materiale brytes ned blir frigjort og tilbakeført til Co2 i atmosfæren. Noe av karbonet blir imidlertid bli lagret i jordsmonnet på jordoverflaten. I de dypeste jordlagene er karbonet utsatt for høyt trykk og temperatur og fossilt brennstoff som olje,gass og kull blir dannet i lukkede reservoarer i dypet.

    Karbonsyklus

    Den mengden av grunnstoffet karbon vi har på jorden sirkulerer i et kretsløp vi kaller karbonsyklusen eller karbonkretsløpet. Karbonet er fordelt i ulike «lagere», som atmosfæren, biosfæren, havet og i reservoarer med fossilt brennstoff i havbunnen. Karbonet blir overført mellom lagrene gjennom ulike naturlige prosesser som fotosyntese, forbrenning og karbondioksidoverføring mellom luft og vann. Så lenge karbonsyklusen er styrt av disse naturlige prosessene har vi en naturlig likevekt og atmosfæren, biosfæren og havet opp omtrent like mye karbon som de avgir. Denne delen av karbonsyklusen består av relativt kjappe prosesser, i motsetning til den langsomme prosessen det har vært å bryte ned organisk materiale til de lukkede lagrene med fossilt brennstoff.

    1. Karbon i atmosfæren

    I atmosfæren kan karbon være bundet til oksygenatomer og opptrer i gassform som karbondioksid, Co2. Co2 er en av flere drivhusgasser som bidrar til økende temperaturer i atmosfæren.

    2. Karbon i biosfæren

    Gjennom fotosyntesen overføres karbon fra atmosfæren til biosfæren på landjorden. Her bindes karbonet i druesukker og andre elementer i biosfærens næringskjeder.

    3. Karbon i havet

    Co2 kan overføres fra atmosfæren i vann fordi Co2 løser seg opp i vann. Økte mengder Co2 i havet kan forsure vannet og påvirke havets eget kretsløp.

    4. Karbon i «lukkede» lagre (Langsom prosess)

    Det meste av karbonet som blir frigjort når organisk materiale brytes ned blir frigjort og tilbakeført til Co2 i atmosfæren. Noe av karbonet blir imidlertid bli lagret i jordsmonnet på jordoverflaten. I de dypeste jordlagene er karbonet utsatt for høyt trykk og temperatur og fossilt brennstoff som olje,gass og kull blir dannet i lukkede reservoarer i dypet.

    Når vi utvinner fossilt brennstoff fra de lukkede karbonlagrene tilfører vi mer karbon til karbonsyklusen fordi vi utvinner mye raskere enn nytt fossilt materiale blir dannet i reservoarene. Vi får økte mengder karbon i de andre lagrene i syklusen og risikerer å sette den naturlige syklusen ut av likevekt. Som et eksempel har mengden Co2 i atmosfæren alltid hatt naturlige variasjoner, men den har aldri vært høyere enn i dag.

    This graph, based on the comparison of atmospheric samples contained in ice cores and more recent direct  measurements, provides evidence that atmospheric CO2 has increased  since the Industrial Revolution.  (Source: [[LINK||http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/icecore/||NOAA]])

    Vi har fortsatt store mengder karbon lagret i lukkede lagre på havbunnen og under permafrosten i nordområdene. I Nordområdene er karbonen fanget i lagrene under den permanente frosten i bakken. De økte temperaturene i atmosfæren tiner permafrosten og øker risikoen for at karbonen i disse lukkede lagrene slippes løs i form av metangass og blir en del av karbonsyklusen.

  • Global oppvarming og drivhuseffekt

    Global oppvarming og drivhuseffekt

    Jordens gjennomsnittstemperatur er ca 15 °C. Hadde det ikke vært for vanndamp, karbondioksid (CO2), metan, og andre gasser i atmosfæren (drivhusgassene) ville temperaturen på jorda vært ca 34 °C lavere, dvs ca -19 °C. Drivhuseffekten er ikke bare et naturlig fenomen, livet på kloden ville vært helt annerledes uten denne effekten.

    Jorden mottar ultrafiolett (UV) stråling fra solen (gule piler i figur under). Mye av denne solstrålingen passerer tvers gjennom atmosfæren og treffer jordoverflaten. En stor del av solstrålingen absorberes av jordoverflaten og varmer den opp. Når overflaten på jorden varmes opp sender jorden ut infrarød varmestråling (jordstråling) tilbake til atmosfæren (røde piler i figuren under).

    En stor del av den jordstrålingen stoppes imidlertid av noen gasser – drivhusgasser – i atmosfæren. Drivhusgassene stråler ut denne mottatte varmen i alle retninger, også tilbake mot jorden. Fordi atmosfæren returnerer noe av varmen som stråler ut fra jorden, blir jorden varmere. Det er dette vi kaller drivhuseffekt.

    I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien jorda mottar fra sola «slipper ut» i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosfæren høyere enn hva den ville vært uten disse gassene; særlig nær jordoverflaten.

    IPCC/Kunnskapsforlaget

    IPCC/Kunnskapsforlaget

    Det skilles mellom naturlig drivhuseffekt og menneskeskapt drivhuseffekt.

    Naturlig drivhuseffekt

    Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), ozon (O3), lystgass (N2O), metan (CH4 ) og klorfluorkarboner (KFK-gasser) i atmosfæren. Disse gassene finnes naturlig i jordas atmosfære. Mengden av dissen gassene følger naturlige sykluser (se beskrivelse av karbonsyklusen over).

    Menneskeskapt drivhuseffekt

    Jo større mengder drivhusgasser som finnes i atmosfæren, jo større blir drivhuseffekten. På grunn av menneskelige aktiviteter er andelen naturlige klimagasser økt i atmosfæren.

    Frem til rundt 1850 var innholdet av CO2 i atmosfæren relativt konstant. Det er hovedsakelig på grunn av økt utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) gjennom de om lag siste 200 årene den naturlige drivhuseffekten er forsterket. Da begynte vi å ta i bruk kull, olje og gass som energikilder, og CO2-innholdet i atmosfæren økte voldsomt. Avskoging i tropiske strøk bidrar også til store klimagassutslipp. Se nærmere beskrivelse av utslippskilder under.

    Andelen av karbondioksid i atmosfæren har økt fra 280 ppm (parts pr million) til 400 ppm fra begynnelsen av den industrielle revolusjon (slutten av 1700 tallet og starten av 1800 tallet) til i dag. I juli 2013 var det før første gang i menneskehetens historie målt 400 ppm karbondioksid i atmosfæren.

  • Utslippskilder – hvor kommer utslippene fra?

    Naturlige fenomener

    • Variasjoner i jordas bane rundt sola
    • Solaktivitet (solinnstrålingen eller andre faktorer knyttet til sola).
    • Vulkanutbrudd (naturlige partikler)
    • Naturlige, interne svingninger (for eksempel endringer i havstrømmene)

    Menneskelige aktiviteter

    Menneskeskapte utslipp av CO2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel (kull, olje og gass) til framdrift av biler, båter og fly, for oppvarming av boliger og næringsbygg og for energi til industrien.
    Regnskog binder mye karbon, og nedhugging av store områder med skog som ikke beplantes på nytt fører også til store utslipp av drivhusgasser.
    Etter CO2 er det metan som bidrar mest til oppvarmingen. Økningen i metankonsentrasjonen skyldes husdyrhold, ris-produksjon, brenning av biomasse, søppelfyllinger og produksjon og forbruk av fossile brensler.

    Status Norge 2015

    utslipp2015

    Kilder til klimagassutslipp i Norge i 2015. Tall hentet fra SSB.

    I 2015 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,9 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Olje- og gassutvinning den viktigste kilden til klimagassutslippene. Veitrafikk sto for 10,3 prosent av utslippene. Utslipp fra energiforsyning utgjorde om lag 1,7 prosent av utslippene i 2015.

  • Hva skjer med økte utslipp? Ulike utviklingsbaner

    Utviklingsbanene presentert i FNs Klimapanels femte hovedrapport beskriver ulike scenarioer av hvordan verden kan komme til å se ut fremover. Utviklingsbanene bygger på ulike klimamodeller og er utviklet av en rekke forskere fra forskjellige fagfelt. Utviklingsbanene forkortes ofte til ”RCP” – Representative Concentration Pathways.

    RCP 2.6 – lave utslipp
    Karakteriseres av:

    • Fallende oljeforbruk
    • Lavere energiintensitet
    • En verdensbefolkning på ni milliarder i 2100
    • Økt bruk av dyrket mark grunnet produksjon av bioenergi
    • Mer husdyrhold
    • Metanutslipp redusert med 40 prosent
    • CO2-utslipp på dagens nivå frem til 2020, deretter nedgang og negative i 2100
    • CO2-konsentrasjonene når toppen rundt 2050, etterfulgt av en moderat nedgang til omtrent 400 ppm i 2100

    RCP 4.5 – middels utslipp

    Karakteriseres av:

    • Lavere energiintensitet
    • Mange skogplantingsprogram
    • Avtakende bruk av dyrket mark og gressletter, som følge av økte avlinger og endret kosthold
    • Streng klimapolitikk
    • Stabile metanutslipp
    • CO2-utslipp øker litt før de avtar fra 2040 og utover

    RCP 6 – middels utslipp

    Karakteriseres av:

    • Tung avhengighet av fossile brensel
    • Middels energiintensitet
    • Økt dyrket mark, men mindre gressletter
    • Stabile metanutslipp
    • CO2-utslipp når toppen i 2060, 75 prosent over dagens nivå, for så å gå ned til 25 prosent over dagens nivå

    RCP 8.5 – høye utslipp

    Denne banen er i tråd med en fremtid hvor ingen flere politiske tiltak er satt i gang for å redusere klimagassutslipp. Kalles også for «business as usual» banen.
    Karakteriseres av:

    • Tre ganger dagens CO2-utslipp innen 2100
    • Rask økning i metanutslipp
    • Økt bruk av areal til dyrket mark og gressletter, drevet av befolkningsveksten
    • Befolkning på 12 milliarder i 2100
    • Svakere teknologisk utvikling
    • Tung avhengighet av fossilt brennstoff
    • Høy energiintensitet
    • Ingen implementert klimapolitikk
  • Økonomisk vekst

    Energibehovet i verden er økende. I de siste tiårene har levestandarden økt i flere områder av verden. Høyere velstand gir økt energiforbruk. Frem til 2030 forventes det at verden vil ha behov for 60 prosent mer energi enn i dag. Og vi blir stadig flere mennesker på jorden.

    Økonomisk vekst og bedring i levestandard, befolkningsøkning, økt urbanisering samt energi- og miljøpolitikk vil drive utviklingen i energibruken. Veksten vil være særlig stor i de framvoksende økonomiene og i utviklingslandene hvor energibruken per innbygger er lav og energifattigdommen omfattende. 2/3 av det økende behovet for energi vil komme fra utviklingslandene. Kraftig økonomisk vekst i Kina samt i folkerike utviklingsland er den viktigste årsaken til den økte energietterspørselen. I dag mangler 1,6 milliarder mennesker, over dobbelt så mange som bor i Europa, tilgang på elektrisk kraft.

    Sikker tilgang på energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene og opprettholdelse av levestandarden i vår del av verden. Norge spiller en viktig rolle som storeksportør av energi.

    Sikker tilgang på energi er en nøkkelfaktor for utviklingen i verdensøkonomien og henger nært sammen med velstandsnivå og -utvikling. Tilgang på energi kan frigjøre arbeidskraft som i dag brukes i lavproduktivt manuelt arbeid. Resultatet blir økt produksjon, høyere lønninger og en mindre fysisk krevende arbeidssituasjon. Store deler av verdens befolkning bruker lite energi. 1,5 mrd. mennesker har ikke tilgang til elektrisitet.

    Bedre tilgang på moderne energiformer er nødvendig for at disse menneskene kan løftes ut av fattigdom. Den tid som i dag brukes på å skaffe brensel kan frigjøres. Tid, krefter og ressurser kan i stedet brukes på å produsere, skaffe og lage mat. Lys vil gjøre bedre skolegang mulig.

    Oppsummert kan det sies at økonomisk vekst er viktig for fattigdomsreduksjon. Samtidig krever befolkningsvekst og økt forbruk at det produseres mer energi. Derfor finnes ofte en konflikt mellom økonomisk vekst, og klimautfordringer.

Delegasjonene løser oppgavene i sakspapirene (finn navn til hver enkelt, ta stilling til forhandlingsspørsmålene, lag en appell). Målet er at hver enkelt delegasjon finner ut hva landet/organisasjonen de representerer står for og utvikler argumenter som svarer på de fire forhandlingsspørsmålene. Pressekorpset bestemmer seg for hvilket tema de vil fokusere på og starter sin research. De kan også gjøre intervjuer med de ulike partene underveis.

Før hvert av forhandlingsspørsmålene skal partene holde en appell. Her skal gruppene argumentere for sitt syn. Pressekorpset skal ikke holde appell, mens ZERO, Oljeindustrien og Kina holder appell om Grønn teknologi, Norge, Mosambik og Brasil holder om Grønne klimafond og Maldivene og USA holder innlegg om Byrdefordeling.

Faktaark land/organisasjoner

Tidligere forhandlingsrunder

I snart to tiår har verdens ledere møttes årlig for å finne en løsning på klimaproblemene. Disse møtene kalles COP (Conference of the Parties), og er klimatoppmøter som tar utgangspunkt i FNs rammekonvensjon om klimaendring (Klimakonvensjonen). Nedenfor ser du en oversikt over noen av milepelene i klimaarbeidet siden Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992.

Søketips internett

Internett er et viktig verktøy for å finne informasjon. Her er noen forslag til gode informasjonskilder:

Tidligere forhandlingsrunder

I snart to tiår har verdens ledere møttes årlig for å finne en løsning på klimaproblemene. Disse møtene kalles COP (Conference of the Parties), og er klimatoppmøter som tar utgangspunkt i FNs rammekonvensjon om klimaendring (Klimakonvensjonen). Nedenfor ser du en oversikt over noen av milepelene i klimaarbeidet siden Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992.

Søketips internett

Internett er et viktig verktøy for å finne informasjon. Her er noen forslag til gode informasjonskilder:

På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over tre spørsmål. Generalsekretæren (læreren) leser opp første spørsmål med svaralternativer og to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg. Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål.

Elevene går ut av rollen som representanter for ulike land/organisasjoner og representerer nå seg selv. Ta gjerne et par minutter i plenum til å reflektere over rollespillet. Var det vanskelig å sette seg inn i rollen som land eller organisasjon? Hvordan føltes det å prøve å få gjennomslag for argumentene? Hvilket inntrykk fikk elevene av internasjonale forhandlinger?

Vi vil gjerne høre hva du mener. Del din klasses mening på Twitter med #klimamøte eller send oss en e-post

Sist oppdatert: 25. september 2019