Kunstig intelligens kan gi lederne 50 prosent mer tid — før den kanskje tar over hele operasjonen.

Norge, og hele den industrialiserte verden, befinner seg midt i en pågående revolusjon. Digitaliseringen av produkter og tjenester gir både enorme utfordringer og uante muligheter.

I neste fase av det digitale skiftet, står noe annet, mystisk og truer ved porten:

I kjølvannet av denne omveltningen, ses også konturene av en ny, revolusjonerende teknologi som vil påvirke alle aspekter av arbeids- og næringsliv. I 2017 snakkes det helt realistisk om hva som vil skje når AI, eller kunstig intelligens, for alvor inntar arbeidslivet.

Digitalisering og automatisering har allerede gjort flere arbeidsplasser overflødige. I Oslo er det ytterst få som henvender seg til sjåføren for å kjøpe billett på bussen. I kassen på Meny og IKEA kan du velge om du vil betale til et menneske eller la maskinen gjøre jobben.

I løpet av nær fremtid vil også lederne merke automatiseringen på kroppen, men resultatet er ikke udelt negativt — faktisk kan den gi ledere mer tid til viktige oppgaver.

– Det er bare et tidsspørsmål før dette slår til med full kraft, sier postdoktor ved Institutt for strategi på BI og seniorforsker i Accenture, Vegard Kolbjørnsrud.

Han forsker blant annet på nye organisasjonsformer, digitalisering og hvordan kunstig intelligens vil påvirke ledelse, og har publisert forskningsartikler om denne tematikken i blant annet det ledende fagtidsskriftet for strategi og ledelse, Harvard Business Review. Han er også blant foredragsholderne på Teknas lederkonferanse.

Skriver rapporter for deg

– I første omgang kan denne type teknologi gi ledere mer av én viktig ressurs — nemlig tid, sier Kolbjørnsrud.

For også ledere må akseptere at noen av oppgavene deres faktisk gjøres bedre av maskiner.

– Rapportering er et eksempel på en oppgave som alle ledere tradisjonelt bruker mye tid på. Dette er en oppgave som svært sannsynlig vil kunne automatisere, enten helt eller delvis. Det er jo mange lederes våte drøm, å få et godt rapportutkast levert rett til laptopen.

Vegard Kolbjørnsrud, Postdoktor ved Handelshøyskoen BI og seniorforsker i Accenture, Handelshøyskolen BI Avd Oslo og Accenture

Dette skyldes at rapporteringen i stor grad er mønsterstyrt, og at det er relativt enkelt å lære en programvare hvordan den skal presentere det underliggende tallmaterialet.

– Dette har allerede begynt å bre om seg. Deler av journalistikken utføres nå av roboter. Dette egner seg for områder hvor man kan rapportere strukturerte data, for eksempel finans, sportsresultater, værvarsel og lignende.

Det internasjonale nyhetsbyrået Associated Press gjør dette allerede, og frigjør dermed ressurser fra rutinemessig rapportering til viktigere stoffområder som roboter og kunstig intelligens ikke kan håndtere — ennå.

«Det er jo mange lederes våte drøm, å få et godt rapportutkast levert rett til laptopen»

– Wall Street er også etter sigende i gang med dette, hvor analytikere bruker kunstig intelligens til å dekke mindre selskaper som de ellers ikke hadde hatt tid til. Programvaren kan sette sammen data og presentere det i en fornuftig, sammenhengende tekst, sier Kolbjørnsrud.

– Typiske områder som vil endres med slik teknologi er månedsrapporter, presentasjon av salgstall, lageranalyser, saksbehandling og fremdriftsrapporter. Mye av dette er typiske lederoppgaver, og her ser vi allerede at enkelte av disse oppgavene automatiseres.

Dataanalyseprogrammet Tableau har i et vellykket samarbeid laget en rapportgenerator basert på kunstig intelligens, og programvaren lager en verbal beskrivelse av tall, trender og funn i diagrammene.

– Du kan selv velge om du vil ha det presentert som sammenhengende tekst, eller som bullet points, sier Kolbjørnsrud.

Den neste oppgaven som raskt kan automatiseres er bemanningsoppgaver. I forlengelsen av dette kan man for eksempel automatisere innkalling av vikarer, og kombinert med maskinlæring kan dette utvikles til å analysere for eksempel hvilke mennesker som jobber godt sammen, hvem som vil ha forskjellige vakter, og så videre.

– Det finnes for eksempel allerede verktøy som tar seg av møtebookingen for deg, Amy Ingram er én av dem. Av en eller annen merkelig grunn har disse virtuelle assistentene alltid kvinnelige navn, men dem om det.

Andre steder kan kunstig intelligens fungere som en rådgiver, og gi støtte i beslutningsprosesser.

– Dette har kommet lengst innenfor medisin og helse. Selv om dette ikke er rene lederoppgaver, viser det noe av potensialet.

For eksempel utføres analyse av røntgenbilder både raskere og mer presist ved hjelp av algoritmer for bildegjenkjenning, maskinlæring og kunstig intelligens.

– Dette er et eksempel på at man involverer AI i svært krevende problemløsning, hvor det faktisk tas liv og død-beslutninger.

Tilsvarende kan oppnås på andre områder med store datamengder. Det finnes også teknologi som kan spore menneskelige følelser, hvor lederen får et varsel hvis stemningen i kontorlandskapet plutselig blir dårlig.

Mer tid til ledelse

Hva kan en stakkars leder gjøre midt i det kaotiske, digitale skiftet? Når Kolbjørnsrud skal konkludere om hvordan kunstig intelligens vil påvirke lederens rolle, gjør han det i to deler:

– Ledere bør fortest mulig overlate administrativt arbeid til AI. Da får de mer tid til problemløsning som krever menneskelig dømmekraft.

– Og desto flere maskiner du får, jo viktigere blir dine mellommenneskelige egenskaper. Alt som kan støtte opp under god dømmekraft, empati, sosial intelligens evne til samhandling og å løse ting sammen.

Ledere ønsker alltid å være i forkant, men er det i det hele tatt mulig å kunne ligge et hestehode foran den teknologiske og digitale utviklingen?

– På den tekniske siden er det jo ingen som vet hvilke løsninger som vinner frem, så enten kan man vente, eller så kan du eksperimentere, teste og lære. Gjør du det siste, har du større forutsetninger for å finne ut hva som virker.

Et annet viktig aspekt er at både mennesker og maskiner trenger å lære. I tillegg må folk bli kjent med maskinene før de blir trygge på dem.

–  I en utforskende prosess er både maskinell og menneskelig læring svært viktig. Begge deler trenger å komme i gang.

Når teknologien er moden kan den implementeres ganske raskt, men å endre kompetanse og organisasjonskultur er mer komplisert enn å bare laste ned en ny oppdatering.

– Dette tar tid, og i et HR-perspektiv bør man egentlig sette i gang snarest.

Når rutineoppgavene forsvinner må bedriften reorganiseres. Men hvis man stadig skal løse nye problemer, er en fast hierarkisk struktur og kommandobasert ledelse ikke særlig godt egnet. Kolbjørnsrud peker på at dette holder ressursene og idéene fra hverandre, og at fremtidens ledere i stedet må legge til rette for større innslag av samhandling.

– Den nye lederen er den som mobiliserer nettverk, jobber med medarbeidernes personlig utvikling, leder kreative prosesser, fremfor den klassiske ledermodellen hvor den viktigste kvaliteten er at man har orden i sysakene.

Mer om hvordan kunstig intelligens vil påvirke lederrollen får du høre på Teknas lederkonferanse. Hele programmet og påmelding finner du her.

Publisert: 12. mai 2017