
NEPPE GOD FISK: Fremstilling av fiskemel til menneskeføde ble forsøkt i Norge før og under den annen verdenskrig. Senere produksjon av fiskemel til menneskeføde har vært lite vellykkede (Foto: Varanger museum)
Kongelig fiskefarse i Ingeniørenes Hus
Bli med til februarkvelden i 1940 da en velopplagt H.M. Haakon 7. med liv og lyst kaster seg inn i prøvesmakingen på N.I.F. Oslo avdelings kveldsmøte, hvor temaet er – fiskemel!
Også denne vinterkvelden er Festsalen i Ingeniørenes Hus fullsatt. Etter innledende foredrag om utnyttelse av våre fiskerikdommer, hvor «representanter fra statsmaktene» ifølge Teknisk Ukeblad også er invitert, skal det på vanlig måte serveres aftensmat.
Fiskemel
Det blir så opplyst at kveldsmaten denne gang vil være en smaksdemonstrasjon, hvor tre stykker brød med nummer og merke vil bli servert, bakt med ulik mengde fiskemel. Forsamlingen blir så invitert til «velvilligst å smake, og skriftlig uttale seg om eventuell fiskesmak og brødets anvendelighet». Prøvesmakingen hvor også H.M. Kongen deltar, blir omfattet med stor interesse, heter i det i Teknisk Ukeblads møtereferat.


Kaos
Så begynner viderverdighetene. Til prøvingen er det ved Statens Teknologiske Institutts bakerilaboratorium bakt tre slags brød, tilsatt 0, 4 og 7 prosent ferskfiskemel. Brødene blir skåret i skiver og påsmøres godt smør, innpakkes så i vokset pergamyn, og et bestemt antall blir merket A, B eller C. Tre pakker blir lagt igjen lagt i nummererte poser etter et bestemt skjema, slik at f.eks. A kunne være brød med 0, 4 eller 7 prosent, avhengig av hvilken nummerserie posen hører til. I halvdelen av posene er alle tre skiver forskjellige, i den andre halvdel er det to av samme brødprøve, og bare en i de to andre.
For bedømmelsen er det utdelt skjema «efter hvilke prøvenes smak skulde karakteriseres i 5 trind, fra ingen merkbar fiskesmak gjennem tydelig, men brukbart, og til for sterk fiskesmak, neppe brukbart».
Ved prøvingen deltar det 180 personer, men da nokså mange har glemt å sette posenummer på bedømmelsesskjemaet (!), er antallet brukbare skjemaer kun 155.
Så følger en svært detaljert og nokså uforståelig gjennomgang av testresultatene. Her konkluderes det: – Vurderingen av de skjemaer hvor prøvene har fått dårligst bedømmelse viser altså at flertallet har kvalifisert prøvene galt, til dels meget galt. Den tydelige eller for sterke fiskesmaken mange mener å ha funnet, synes derfor bare i meget liten utstrekning å bero på en sikker konstatering av fiskesmak.

Kongelig munterhet
– I det hele synes prøvingen å bekrefte hvad undertegnede har fremholdt, at den smak en optil 7-8 prosent tilsetning av et førsteklasses ferskfiskemel gir brødet, nærmest er ubetydelig og neppe generende. I denne forbindelse er det ganske lærerikt hvad Hans Majestet Kongen uttaler da han fikk rede på at de to prøver han har satt til 1 inneholdt 4 resp. 7 prosent fiskemel, mens den han har satt til 2 inneholdt 0 prosent: «Jeg smakte først på det med 7 prosent uten å kjenne noen fiskesmak, så på det med 4 prosent med samme resultat. Da jeg smake på 0-prosentprøven, hadde jeg en viss forhåndsinnstilling om at det i alle fall måtte smake fisk av den, og jeg syntes der var ganske lite.»
Hans Majestet morer seg ualminnelig meget over resultatet og over de mange som kommer til lignende resultater, "særlig da de som hadde gitt 0-prosentprøven en langt hårdere dom".
Den navnløse referenten i Teknisk Ukeblad åpner ikke for at brødskivene eller brødposene kunne være forbyttet. I referatet er det heller ikke oppgitt hvilke eller hvor mye drikkevarer som ble konsumert i løpet av kvelden.
Uansett, H.M. Kongen takker for maten, og alle er nok skjønt enige om at dette har vært en nok en hyggelig kveld i Kronprinsens gate 17.
Noen uker senere i 1940 er det dessverre helt andre begivenheter som tar oppmerksomheten også i Ingeniørenes Hus. -
Forløperen til dagens Tekna, Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.) ble etablert i 1874.
I 1912 byttet foreningen navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.).
I 1973 skiftet foreningen igjen navn til Norske Sivilingeniørers Forening, men beholdt forkortelsen NIF.
I 2004 kom så navneendringen til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.