Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Gammelt sort hvitt bilde av fiskebåter tett i tett

NEPPE GOD FISK: Fremstilling av fiskemel til menneskeføde ble forsøkt i Norge før og under den annen verdenskrig. Senere produksjon av fiskemel til menneskeføde har vært lite vellykkede (Foto: Varanger museum)

Kongelig fiskefarse i Ingeniørenes Hus

Trodde du at kundetilfredshet og markedsundersøkelser er nye fenomener? Tro om igjen. Her kan du bli med til februarkvelden i 1940 da en velopplagt H.M. Haakon 7. med liv og lyst kastet seg inn i prøvesmakingen på N.I.F. Oslo avdelings kveldsmøte, hvor temaet var – fiskemel!

Også denne vinterkvelden er Festsalen i Ingeniørenes Hus fullsatt. Etter innledende foredrag om utnyttelse av våre fiskerikdommer, hvor «representanter fra statsmaktene» ifølge Teknisk Ukeblad også var invitert, skal det på vanlig måte serveres aftensmat.

Fiskemel

Det blir så opplyst at kveldsmaten denne gang vil bli servert som en smaksdemonstrasjon, hvor tre stykker brød med nummer og merke vil bli servert, bakt med ulik mengde fiskemel. Forsamlingen blir så invitert til «velvilligst å smake, og skriftlig uttale seg om eventuell fiskesmak og brødets anvendelighet». Prøvesmakingen hvor også H.M. Kongen deltok, ble omfattet med stor interesse, heter i det i Teknisk Ukeblads møtereferat.

Sort hvitt-bilde av Ingeniørenes hus - med bokstavene N I F synlige på fasaden
NYTT HUS: Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo ble innviet av H.M. kong Haakon i 1931. Både H.M. kong Haakon og og H.M. kong Olav var æresmedlemmer i foreningen, og deltok ofte på kveldsmøtene i N.I.F. Oslo avdeling (Foto: Oslo museum).
Utsnitt av tabell hvor følgende tekster er synlig: "Resultater for - 1 - 2. Poser hvor alle 3 prøver var forskj. Poser med blindprøve og bare ett slag fiskemelbrød. Poser som bare hadde fiskemelbrød ..." og noen tall som angir resultatene.
INGENIØRMESSIG PRESISJON: Utsnitt av klassifiseringsskjemaet for de 155 godkjente svar om fiskemel.

Kaos

Så begynner viderverdighetene. Til prøvingen var det ved Statens Teknologiske Institutts bakerilaboratorium bakt tre slags brød, tilsatt 0, 4 og 7 prosent ferskfiskemel. Brødene ble skåret i skiver som ble påsmurt godt smør, innpakket i vokset pergamyn, og et bestemt antall ble merket A, B eller C. Tre pakker ble lagt igjen lagt i nummererte poser etter et bestemt skjema, slik at f.eks. A kunne være brød med 0, 4 eller 7 prosent, avhengig av hvilken nummerserie posen hørte til. I halvdelen av posene var alle tre skiver forskjellige, i den andre halvdel var det to av samme brødprøve, og bare en av de to andre.

For bedømmelsen var det utdelt skjema «efter hvilke prøvenes smak skulde karakteriseres i 5 trind, fra ingen merkbar fiskesmak gjennem tydelig, men brukbart, og til for sterk fiskesmak, neppe brukbart».

Ved prøvingen deltok det 180 personer, men da nokså mange hadde glemt å sette posenummer på bedømmelsesskjemaet (!), var antallet brukbare skjemaer kun 155.

Så følger en svært detaljert og nokså uforståelig gjennomgang av testresultatene. Her konkluderes det: – Vurderingen av de skjemaer hvor prøvene har fått dårligst bedømmelse viser altså at flertallet har kvalifisert prøvene galt, til dels meget galt. Den tydelige eller for sterke fiskesmaken mange mener å ha funnet, synes derfor bare i meget liten utstrekning å bero på en sikker konstatering av fiskesmak.

Portrettfotografi av H.M. Haakon 7 bak rattet i bil
KONGELIG ÆRESMEDLEM: Prøvesmakingen av brød tilsatt varierende mengder med fiskemel utløste stor kongelig munterhet på foreningens møte i Oslo avdeling i februar 1940. Her er H.M. Haakon 7. bak rattet på sin belgiske Minerva noen år tidligere (Foto: NTB/Scanpix).

Kongelig munterhet

– I det hele synes prøvingen å bekrefte hvad undertegnede har fremholdt, at den smak en optil 7-8 prosent tilsetning av et førsteklasses ferskfiskemel gir brødet, nærmest er ubetydelig og neppe generende. I denne forbindelse er det ganske lærerikt hvad Hans Majestet Kongen uttalte da han fikk rede på at de to prøver han hadde satt til 1 inneholdt 4 resp. 7 prosent fiskemel, mens den han hadde satt til 2 inneholdt 0 prosent: «Jeg smakte først på det med 7 prosent uten å kjenne noen fiskesmak, så på det med 4 prosent med samme resultat. Da jeg smake på 0-prosentprøven, hadde jeg en viss forhåndsinnstilling om at det i alle fall måtte smake fisk av den, og jeg syntes der var ganske lite.» Hans Majestet moret seg ualminnelig meget over resultatet og over de mange som kom til lignende resultater, særlig da de som hadde gitt 0-prosentprøven en langt hårdere dom».

Den navnløse referenten i Teknisk Ukeblad åpner ikke for at brødskivene eller brødposene kunne være forbyttet. I referatet er det heller ikke oppgitt hvilke eller hvor mye drikkevarer som ble konsumert i løpet av kvelden.

Uansett, H.M. Kongen takket for maten, og alle var nok skjønt enige om at dette hadde vært en nok en hyggelig kveld i Kronprinsens gate 17.

Noen uker senere i 1940 var det dessverre helt andre begivenheter som tok oppmerksomheten også i Ingeniørenes Hus.