Regler og råd ved sykemelding

Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, og arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan for å få den sykmeldte raskest mulig tilbake til arbeid.

◾Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være helt borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.

◾Det foreligger et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet.

◾Hvis arbeidstaker blir sykmeldt utover åtte uker må utvidet legeerklæring fylles ut (del II på attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom"). Det må da foreligge tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Utvidet legeerklæring skal vanligvis bare fylles ut en gang.

◾Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, kan risikere å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

◾Arbeidstakernes plikt til å medvirke til avklaring av funksjonsevne presiseres i folketrygdloven § 8-8 som lyder:

"Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt, se også § 21-3.

Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8."  

•Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal NAV senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan NAV ilegge en tvangsmulkt, jf folketrygdloven § 25-3. •For personer som ikke har et arbeidsforhold skal trygdekontoret senest ved 12 ukers sykmelding vurdere om de medisinske vilkår er oppfylt, vurdere tiltak og fatte et skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger. •Aktiv sykmelding skal forbeholdes tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Man kan få i aktiv sykmelding fire uker i enklere tilfeller, og åtte uker dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid. Både fire-ukers og åtte-ukers perioder kan forlenges etter vedtak fra NAV.

Sykmelding fra lege

Lege kan vanligvis sykmelde tidligst fra den dato pasienten er til konsultasjon. Får pasienten ikke time hos legen samme dag, kan dagen man snakket med legen på telefonen godtas som start på legens sykmelding. Dette forutsetter at telefonsamtalen følges opp med time hos legen få dager etter telefonsamtalen.

Egenmelding

Etter to måneders ansettelse, kan arbeidstakeren selv sykmelde seg i opp til tre kalenderdager (helgedager telles med). Denne retten kan benyttes fire ganger i løpet av en 12 måneders periode, og det er her uten betydning om fraværet er en, to eller 3 dager.

Dersom bedriften er med i ordningen Inkluderende Arbeidsliv, kan arbeidstakeren selv sykmelde seg i opp til 8 kalenderdager. Ordningen kan benyttes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode, og det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes.

Hvor mye får du utbetalt - og hvem betaler?

Sykepengene svarer til full årslønn opptil et tak på 6 G, og kan gis i opptil ett år (52 uker).

Vanligvis skal sykepengene tilsvare lønnsutbetalingen for den siste måneden før sykmelding. Det er viktig å være oppmerksom på at folketrygden ikke kompenserer for lønn ut over seks ganger grunnbeløpet (G). Sykepengene vil tilsvare graden av arbeidsuførhet. Sykepenger kan gis fra 100 prosent arbeidsuførhet og helt ned til 20 prosent arbeidsuførhet.

De første 16 kalenderdagene av sykmeldingen er det arbeidsgiver som betaler sykepengene. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene.

Utbetaling kan skje direkte til den sykmeldte, men arbeidsgiver kan også fortsette lønnsutbetalingen til arbeidstakeren og kreve refusjon i sykepenger fra folketrygden.

Bedriftsmessige ordninger

Mange bedrifter betaler full lønn, over 6 G, under sykdom, enten som en administrativ ordning eller i henhold til tariffavtale. Da mottar bedriften utbetalingen fra trygden som refusjon.

Sist oppdatert: 13. mars 2015