Dine rettigheter rundt koronaviruset

Permittering kan brukes når arbeidsgiver ikke kan gjøre seg nytte av sine ansattes arbeidskraft. Permittering medfører at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt i forbindelse med midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidsgiveren slipper å betale deg lønn når du er permittert.

Det kan være både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsforholdet ikke bringes til opphør permanent ved oppsigelse. Ved permittering består arbeidsforholdet, og dette medfører at dette må sies opp av en av partene hvis det skal avsluttes.

Arbeidsgivere i statlig sektor har ikke adgang til å bruke permittering, selv om enkelte ansatte har for lite å gjøre som følge av situasjonen.

I kommunal sektor kan permittering vurderes i særlige tilfeller.

Permittering forutsetter at det foreligger en "saklig grunn", som gjør at bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte.

Frykt for smitte er ikke en saklig grunn. Aktuelle tilfeller kan være mangel på innsatsfaktorer som er nødvendige for å opprettholde produksjonen, fravær av personell som gjør at andre ansatte ikke kan sysselsettes, eller at prosjekter må utsettes.
Bedriften må vurdere om det foreligger konkret grunnlag for permittering. Konsekvensene av permittering er at den ansatte fritas for arbeidsplikten og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Den ansatte vil – etter utløpet av arbeidsgiverperioden – få ytelser fra NAV i form av dagpenger.

Arbeidsgivere i statlig sektor har ikke adgang til å bruke permittering, selv om enkelte ansatte har for lite å gjøre som følge av situasjonen.

Arbeidsgiver skal betale full lønn i 15 dager etter at permitteringen har blitt iverksatt (lønnspliktdagene). Etter at du har søkt om dagpenger, løper i utgangspunktet en ventetid uten lønn de tre første dagene. Etter ventedagene går du over på dagpenger fra NAV hvis du har rett på dette. Mens du venter på at søknaden din blir behandlet, kan du søke om forskudd på dagpenger.

Man kan være permittert i totalt 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder.

Ja.  Arbeidsgiver må da betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Når permitteringen iverksettes, får du sykepenger fra NAV i stedet for dagpenger. Hvis permitteringen fortsatt varer når du friskmeldes vil du få dagpenger fra NAV. Permitteringen kan ikke begrunnes med ditt sykefravær, men må være saklig begrunnet etter permitteringsreglene.

Arbeidstakere i foreldrepermisjon belaster ikke lønnsbudsjettet på samme måte, og har alt avtalt at de ikke skal utføre arbeid i en periode.  Tekna mener derfor at ansatte som er i foreldrepermisjon, eller som snart skal ut i foreldrepermisjon, ikke skal tas ut i permittering. Man bør heller ta en vurdering av permitteringsgrunnlaget , hvis det fortsatt er aktuelt, når permisjonen er ferdig. Kontakt juridisk vakttelefon hvis du mottar permitteringsvarsel og er i foreldrepermisjon!

Myndighetene anbefaler nå alle som kan å jobbe hjemmefra for å begrense smitte. Vi er av den oppfatning at arbeidsgiver også i kraft av styringsretten kan pålegge hjemmekontor for å unngå smitte når det er i tråd med rådene fra folkehelseinstituttet og Utenriksdepartementet. Arbeidstaker vil som utgangspunkt ha rett til vanlig lønn etter arbeidsavtalen.

Vi deler LO-advokatenes syn som er at hvis arbeidstaker arbeider hjemmefra som følge av karantenepålegg fra myndigheter eller instruks fra arbeidsgiver, må det legges til grunn yrkesskadedekning på hjemmekontoret. Det kan da neppe oppstilles krav om særskilt opprettet hjemmekontorløsning.

Begrunnelsen er at arbeidstaker plikter å arbeide hjemmefra i slike tilfeller, i motsetning til situasjonen når arbeidstaker velger dette selv av praktiske grunner. Men øvrige "bedriftsvilkår" om at arbeidstaker er i arbeid og i arbeidstiden gjelder.

Arbeidsgiver har stor grad av styringsrett når det gjelder ansattes avvikling av ferie og avspasering. Mange steder bruker nå arbeidsgivere sterkere styring på dette for å planlegge drift og avverge permitteringer i en vanskelig situasjon.

Avvikling av plusstid/fleksitid:

Hvordan opparbeidet plusstid kan avspaseres, er ikke lovregulert. Arbeidsgiver vil derfor ha en styringsrett over når arbeidstakerne kan avspasere. Det kan imidlertid være regulert i avtaler eller retningslinjer, og skal disse følges.

Ved ikke fastsatt ferie for 2020 

Dersom ferien for 2020 ennå ikke er fastsatt eller avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, vil arbeidsgiver ha stor grad av styringsrett på uttak av ferie. Dette vil særlig gjelde overført ferie, avtalefestet ferie og annen ferie utover hovedferieperioden på 3 uker. Når det gjelder hovedferien, gjelder fortsatt regelen i ferieloven om at arbeidstaker kan kreve å få ta ut tre uker sammenhengende ferie i perioden 1 juni – 30 september. 

Det gjelder en varslingsplikt på to måneder ved fastsetting av ferie, i henhold til ferieloven, «såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.» Det er ikke avklart om korona er en slik «særlig grunn». Det er likevel antatt at denne varslingsplikten er en ordensforskrift, noe som betyr at fastsetting av ferie med mindre enn to måneders varsling ikke fører til ugyldighet. Det er heller ingenting i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om en kortere varsling, for eksempel for å unngå eller utsette eventuell permittering. 

Ved allerede fastsatt ferie for 2020 

Dersom ferien for 2020 allerede er fastsatt eller avtalt, har arbeidsgiver mer begrenset mulighet til å gjøre endringer.  Etter ferieloven kan arbeidsgiver endre fastsatt ferie «hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger.» Dette kan jo være aktuelt i disse tider, men loven understreker at «Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder».  Her siktes det da åpenbart til utsettelse av planlagt ferie, når et av vilkårene som må være oppfylt er at det ikke kan skaffes stedfortreder.   

Les mer om hva som gjelder her: https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/rettigheter/Ferie/ 

Ja. Når du tar ut ferie, får du et avbrudd i permitteringen, og du har krav på feriepenger. Ferie inngår heller ikke i den totale permitteringstiden.

Slik situasjonen er under koronapandemien, mener vi at arbeidsgiver både har rett til å be deg om informasjon om reisemål, og å nekte deg å reise hvis det strider mot UDs reiseråd, eller for eksempel utløser karantene ved hjemkomst.

Arbeidstakere over 67 år har rett til alderspensjon, og har derfor ikke rett til dagpenger ved permittering.

Vi siterer fra fellesordningen for AFP (afp.no): Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert.

Hvis ikke annet har vært bestemt i det interne regelverket i bedriften der du jobber, meldes du ut av pensjonsordningen. Bedriften kan imidlertid velge å opprettholde medlemskapet i pensjonsordningen, noe som er en stor fordel for de ansatte. Det har også blitt vedtatt nye regler som gjør at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte ansatte skal kunne fortsette i pensjonsordningen. Denne loven gjelder foreløpig til og med 30. juni 2021.  

Nei. Etter 20. april får ikke arbeidsgiver lenger refusjon fra NAV for slike utlegg. NHO har derfor anbefalt at arbeidsgivere ikke forskutter dagpenger eller lønnsdager ved permittering.

NAVs sider om forskudd på dagpenger

Nei, når du er permittert, er arbeidsgiver fritatt fra og sin lønnsplikt du er fritatt fra din arbeidsplikt, selv om arbeidsforholdet består. Et slikt mellomlegg ville også vært problematisk i forhold til dine rettigheter til dagpenger.

Arbeidsavtalen din er en gjensidig forpliktende avtale, og lønnen din er et av elementene som skal inngå i avtalen. Utgangspunktet er altså at det kreves enighet – og en endret avtale mellom deg og arbeidsgiver - for at du skal kunne settes ned i lønn. Dette betyr også at de tillitsvalgte heller ikke kan inngå en avtale med arbeidsgiver om reduksjon av din lønn. Les mer om dette her, eller  ta kontakt med juridisk avdeling om du har spørsmål. 

Ja. Det er innført en midlertidig inntektssikring som skal tilsvare 80% av gjennomsnittet av de siste 3 års inntekter begrenset oppad til 6G. Med inntekter menes registrert inntekt før skatt. Kompensasjonen vil gjelde fra og med den 17. dagen etter inntektsbortfallet. Ordningen skal gjelde fra 16. mars 2020.

Ja. Du kan søke omsorgspenger fra den fjerde dagen du er hjemme med omsorg for barn. Du må dekke de tre første dagene selv.