Dine rettigheter rundt koronaviruset

Har du spørsmål om Korona og hvordan dette påvirker din arbeidshverdag? Følg med på denne siden for oppdatert informasjon om de arbeidsrettslige konsekvensene og Teknas råd på veien.

Låst hengelås

Våre jurister hjelper deg

Har du spørsmål om koronaviruset og ditt arbeidsforhold kan du ta kontakt med Teknas vakttelefon - juridisk@tekna.no / 22 94 75 00 (for medlemmer)

 

Vi har for tiden stor pågang, og kontakter deg så snart vi kan. Vi ber om forståelse for at vi må prioritere mellom saker i disse dager.

Fritak fra kontingent for permitterte​

Dersom du er permittert eller arbeidsledig får du fritak fra Tekna-kontingenten. Dette gjelder både eksisterende og nye medlemmer.

Permittering kan brukes når arbeidsgiver ikke kan gjøre seg nytte av sine ansattes arbeidskraft. Permittering medfører at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt i forbindelse med midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidsgiveren slipper å betale deg lønn når du er permittert.

Det kan være både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsforholdet ikke bringes til opphør permanent ved oppsigelse. Ved permittering består arbeidsforholdet, og dette medfører at dette må sies opp av en av partene hvis det skal avsluttes.

Arbeidsgivere i statlig sektor har ikke adgang til å bruke permittering, selv om enkelte ansatte har for lite å gjøre som følge av situasjonen.

I kommunal sektor kan permittering vurderes i særlige tilfeller.

Permittering forutsetter at det foreligger en "saklig grunn", som gjør at bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte.

Frykt for smitte er ikke en saklig grunn. Aktuelle tilfeller kan være mangel på innsatsfaktorer som er nødvendige for å opprettholde produksjonen, fravær av personell som gjør at andre ansatte ikke kan sysselsettes, eller at prosjekter må utsettes.
Bedriften må vurdere om det foreligger konkret grunnlag for permittering. Konsekvensene av permittering er at den ansatte fritas for arbeidsplikten og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Den ansatte vil – etter utløpet av arbeidsgiverperioden – få ytelser fra NAV i form av dagpenger.

Arbeidsgivere i statlig sektor har ikke adgang til å bruke permittering, selv om enkelte ansatte har for lite å gjøre som følge av situasjonen.

Permitterte får lønn i 20 dager, mot 15 dager tidligere. Arbeidsgiver betaler de to første dagene og staten de resterende 18 dagene.Etter at arbeidsgiverperioden på to dager er over betaler Nav lønnen de resterende 18 dagene opptil 6G (omlag 600 000 kr). Etter disse 20 dagene går man over på dagpenger fra Nav. Nye regler gjelder fra 20. mars.

Stortinget har blitt enige om nye og viktige punkter som gjelder permittering.

  1. Lønnspliktperioden til arbeidsgiver settes til to arbeidsdager. Dette er redusert fra 15 dager (arbeidsdager, dvs dager man vanligvis ville jobbet.)
  2. Lønn inntil 6G gis de neste 18 dagene for arbeidstakere som permitteres. NAV overtar ansvaret etter arbeidsgiverperioden, det vil si etter dag to. 
  3. Minstelønn for å få dagpenger reduseres til 0,75 G.
  4. Det innføres 40 prosent permittering. Dette er endret fra minstekravet om minst 50 prosent arbeidsreduksjon ved permittering.
  5. Karensdagene ved dagpenger er fjernet. NAV har vanligvis 3 dager karens ved dagpenger (ofte kalt ventedager). Disse er nå fjernet. Det betyr at ansatte som permitteres får dagpenger fra første dag etter de 20 dagene med lønn ved permittering.

I tillegg åpner reglene ved permittering i privat sektor for at man kan benytte 2 dagers varsel ved permittering. Permitteringsvarsel skal som hovedregel gis med 14 dagers frist. Ved permittering ved utforutsette hendelser kan varselfristen være 2 dager. Dette må arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte.

Regjeringen opphever særregler slik at permitterte får dagpenger i påsken. Dette gjelder fra 20. mars 2020. 

Endringen innebærer at dagpenger ved permittering vil løpe som normalt, selv om det er høytid. De permitterte trenger ikke foreta seg noe og kan fylle ut meldekort som vanlig. 

Arbeidsgivere trenger ikke lenger søke om dispensasjon fra særregelen knyttet til permitteringer i høytidene. 

Tidligere var reglene slik at man vanligvis ikke fikk dagpenger ved høytidsdager under permittering. 

Regjeringen har meldt endringer i arbeidsgiverperioden ved sykepenger og krav til egenmelding for korona-relatert sykefravær fra 16. mars 2020: 

Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Nye regler gjelder fra og med 16. mars. NAV får mulighet til å fravike krav om legeerklæring for sykepenger.

Alle som må være borte fra arbeid på grunn av Covid-19, eller ved mistanke om slik sykdom, har rett til sykepenger. Arbeidsgivere betaler i dag for de første 16 første dagene med sykefravær, deretter får arbeidsgiver refundert sykelønn fra NAV basert på inntekt inntil 6G.  Nå reduseres arbeidsgiverperioden til tre dager for korona-relatert sykefravær.

NAV stiller vanligvis krav om legeerklæring for å akseptere sykmelding etter arbeidsgiverperioden. Fordi NAV betaler for korona-relatert sykefravær fra dag fire, får NAV fra 20. mars adgang til å fravike kravet om legeerklæring.

Alle som sitter i karantene eller er syke uten behov for legehjelp er derfor oppfordret til å be arbeidsgiver akseptere egenmelding i hele den vanlige arbeidsgiverperioden på 16 dager. For sykmeldinger ut over 16 dager kreves det legeerklæring.

Ifølge arbeidsmiljøloven har du rett til permisjon dersom barn eller barnepasser er syk. Det samme gjelder nå når myndighetene har bestemt å stenge skole og barnehager. Gitt dagens ekstraordinære situasjon er det nå innført 20 dager med omsorgspenger per foreldre per år. Dette gjelder for foreldre med barn under 12 år. Samtidig er arbeidsgiverperioden, det vil si dager der arbeidsgiver ville dekket lønn for omsorgsdager, redusert fra ti dager til tre dager. Etter det overtar NAV utbetalingen. Omsorgspenger beregnes etter samme regler som sykepenger, og er begrenset oppad til 6 G ved utbetaling fra NAV. 1G - grunnbeløpet i folketrygden - utgjør 99.858. Dobling av omsorgspenger gjelder fra 13. mars 2020. 

Antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote. De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020. Det nye antall dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til Covid-19.

  • Når man har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, får man 20 omsorgsdager hver i 2020. De første 3 dagene finansieres av arbeidsgiver, resten forskutteres av arbeidsgiver som kan søke refusjon fra NAV. 
  • Når man har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, får man 30 omsorgsdager hver i 2020. De 3 første dagene finansieres av arbeidsgiver. Deretter finansieres 27 dager av NAV.
  • Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke har et utvidet antall dager med omsorgspenger. Også disse får dobbelt så mange omsorgspengedager, og arbeidsgiver betaler kun de første 3 dagene. NAV dekker resten av dagene.
  • Dagene kan overføres mellom foreldre

Overføring av omsorgspenger - For å legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner, skal kunne fortsette sitt viktige arbeid, blir det mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom to foreldre. Av praktiske årsaker er adgangen generell, men det oppfordres til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Mange arbeidsplasser har ordninger for velferdspermisjoner som kan være regulert i tariffavtaler/personalhåndbøker. Omsorgspenger kan også gis

Tekna understreker at det beste er om du snakker med arbeidsgiver og finner løsninger som for eksempel hjemmekontor, fleksibel arbeidstid eller lignende.

Nei. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon ved barns og barnepassers sykdom, gjelder også når arbeidstakeren har krav på omsorgspenger etter den midlertidige forskriften.

Ja.  Arbeidsgiver må da betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Når permitteringen iverksettes, får du sykepenger fra NAV i stedet for dagpenger. Hvis permitteringen fortsatt varer når du friskmeldes vil du få dagpenger fra NAV. Permitteringen kan ikke begrunnes med ditt sykefravær, men må være saklig begrunnet etter permitteringsreglene.

Ja. Karantene er ikke en saklig grunn til å permittere i seg selv. På samme måte som du kan bli permittert når du er sykemeldt, kan du også bli permittert når du sitter i karantene hvis det foreligger saklig grunn etter permitteringsreglene.

Arbeidstakere i foreldrepermisjon belaster ikke lønnsbudsjettet på samme måte, og har alt avtalt at de ikke skal utføre arbeid i en periode.  Tekna mener derfor at ansatte som er i foreldrepermisjon, eller som snart skal ut i foreldrepermisjon, ikke skal tas ut i permittering. Man bør heller ta en vurdering av permitteringsgrunnlaget , hvis det fortsatt er aktuelt, når permisjonen er ferdig. Kontakt juridisk vakttelefon hvis du mottar permitteringsvarsel og er i foreldrepermisjon!

Les også: Hvilke lover og regler gjelder ved graviditet og foreldrepermisjon

 

Myndighetene anbefaler nå alle som kan å jobbe hjemmefra for å begrense smitte. Vi er av den oppfatning at arbeidsgiver også i kraft av styringsretten kan pålegge hjemmekontor for å unngå smitte når det er i tråd med rådene fra folkehelseinstituttet og Utenriksdepartementet. Arbeidstaker vil som utgangspunkt ha rett til vanlig lønn etter arbeidsavtalen.

Vi deler LO-advokatenes syn som er at hvis arbeidstaker arbeider hjemmefra som følge av karantenepålegg fra myndigheter eller instruks fra arbeidsgiver, må det legges til grunn yrkesskadedekning på hjemmekontoret. Det kan da neppe oppstilles krav om særskilt opprettet hjemmekontorløsning.

Begrunnelsen er at arbeidstaker plikter å arbeide hjemmefra i slike tilfeller, i motsetning til situasjonen når arbeidstaker velger dette selv av praktiske grunner. Men øvrige "bedriftsvilkår" om at arbeidstaker er i arbeid og i arbeidstiden gjelder.

Arbeidsgiver har stor grad av styringsrett når det gjelder ansattes avvikling av ferie og avspasering. Mange steder bruker nå arbeidsgivere sterkere styring på dette for å planlegge drift og avverge permitteringer i en vanskelig situasjon.

Avvikling av plusstid/fleksitid:

Hvordan opparbeidet plusstid kan avspaseres, er ikke lovregulert. Arbeidsgiver vil derfor ha en styringsrett over når arbeidstakerne kan avspasere. Det kan imidlertid være regulert i avtaler eller retningslinjer, og skal disse følges.

Ved ikke fastsatt ferie for 2020 

Dersom ferien for 2020 ennå ikke er fastsatt eller avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, vil arbeidsgiver ha stor grad av styringsrett på uttak av ferie. Dette vil særlig gjelde overført ferie, avtalefestet ferie og annen ferie utover hovedferieperioden på 3 uker. Når det gjelder hovedferien, gjelder fortsatt regelen i ferieloven om at arbeidstaker kan kreve å få ta ut tre uker sammenhengende ferie i perioden 1 juni – 30 september. 

Det gjelder en varslingsplikt på to måneder ved fastsetting av ferie, i henhold til ferieloven«såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.» Det er ikke avklart om korona er en slik «særlig grunn». Det er likevel antatt at denne varslingsplikten er en ordensforskrift, noe som betyr at fastsetting av ferie med mindre enn to måneders varsling ikke fører til ugyldighet. Det er heller ingenting i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om en kortere varsling, for eksempel for å unngå eller utsette eventuell permittering. 

Ved allerede fastsatt ferie for 2020 

Dersom ferien for 2020 allerede er fastsatt eller avtalt, har arbeidsgiver mer begrenset mulighet til å gjøre endringer. Etter ferieloven kan arbeidsgiver endre fastsatt ferie «hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger.» Dette kan jo være aktuelt i disse tider, men loven understreker at «Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder».  Her siktes det da åpenbart til utsettelse av planlagt ferie, når et av vilkårene som må være oppfylt er at det ikke kan skaffes stedfortreder.   

Les mer om hva som gjelder her: https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/rettigheter/Ferie/ 

Ja. Når du tar ut ferie, får du et avbrudd i permitteringen, og du har krav på feriepenger. Ferie inngår heller ikke i den totale permitteringstiden på 26 uker.

Slik situasjonen er nå, mener vi at arbeidsgiver både har rett til å be deg om informasjon om reisemål, og å nekte deg å reise hvis det strider mot UDs reiseråd, eller f.eks utløser karantene ved hjemkomst.

Arbeidstakere over 67 år har rett til alderspensjon, og har derfor ikke rett til dagpenger ved permittering.

Vi siterer fra fellesordningen for AFP (afp.no): Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert.

Hvis ikke annet er bestemt, meldes de ansatte ut av pensjonsordningen ved en permittering. Bedriften kan imidlertid velge å opprettholde medlemskapet i pensjonsordningen, noe som er en stor fordel for de ansatte. Tekna støtter opp om initiativet fra LO-NHO til myndighetene om å sikre at ansatte ikke taper pensjonsrettigheter ved permittering.

Ja og nei.  Arbeidsgiver har ingen plikt til slik forskuttering. Det er imidlertid store kapasitetsutfordringer hos NAV, og Arbeids- og sosialministeren har derfor oppfordret de bedriftene som har mulighet til dette til å forskuttere.

Nei, når du er permittert, er arbeidsgiver fritatt fra og sin lønnsplikt du er fritatt fra din arbeidsplikt, selv om arbeidsforholdet består. Et slikt mellomlegg ville også vært problematisk i forhold til dine rettigheter til dagpenger.

Arbeidsavtalen din er en gjensidig forpliktende avtale, og lønnen din er et av elementene som skal inngå i avtalen. Utgangspunktet er altså at det kreves enighet – og en endret avtale mellom deg og arbeidsgiver - for at du skal kunne settes ned i lønn. Dette betyr også at de tillitsvalgte heller ikke kan inngå en avtale med arbeidsgiver om reduksjon av din lønn. Les mer om dette her, eller  ta kontakt med juridisk kontor om du har spørsmål. 

 

Tekna og NHO har blitt enige om at fristene for lønnsforhandlinger etter hovedavtalen utsettes med 6 uker i 2020.  Ny frist etter utsettelse er 15. oktober, men fristen kan skyves ytterligere, hvis det er nødvendig.

Dette betyr at de lokale lønnsforhandlingene i privat sektor kan utsettes til situasjonen er mer avklart.

Ja. Det er innført en midlertidig inntektssikring som skal tilsvare 80% av gjennomsnittet av de siste 3 års inntekter begrenset oppad til 6G. Med inntekter menes registrert inntekt før skatt. Kompensasjonen vil gjelde fra og med den 17. dagen etter inntektsbortfallet. Ordningen skal gjelde fra 16. mars 2020.

Ja Du kan søke omsorgspenger fra 4. dagen du er hjemme med omsorg for barn. Du må dekke de tre første dagene selv.