21. nov.
kl. 18:00–20:30

Fremtidens arbeidsliv vil trolig bli sterkt preget av maskiner som er i stand til å lære selv. Hvordan fungerer egentlig denne teknologien?

Meld meg på

Beskrivelse

Utviklingen innen kunstig intelligens har vært rivende de siste årene. Du har kanskje lagt merke til at Facebook kjenner igjen ansikter når du skal tagge noen, eller at du kan snakke til Google sin søkemotor, i stedet for å skrive inn tekst? Det var også store nyheter i pressen da Google sitt system AlphaGo slo verdens beste spiller i Go 4-1. Go er et visuelt orientert spill med enormt mange flere kombinasjonsmuligheter enn sjakk, og et spill hvor mennesker har vært mye bedre enn maskiner. Inntil nå ...

Del 1: Kunstig intelligens innenfor forskning, kunst og industri

Axel Tidemann har skrevet sin doktorgradsoppgave om hvordan man kan få roboter til å lære gjennom imitasjon. Som en del av prosjektet utviklet han trommeroboten "Sheila", dermed kunne han kombinere sin interesse for teknologi og kunstig intelligens med interessen for musikk.

Sammen med professor Øyvind Brandtsegg ved Institutt for musikkteknologi har han senere utviklet roboten [self.], en kunstinstallasjon som gjennom lyd og bilde interagerer med publikum for å stadig lære seg mer; roboten "drømmer" til og med om natten for å prosessere hva den har lært!

Del 2: Konsekvensene av kunstig intelligens på samfunnet, inkl. økonomi og miljø

Den underliggende teknologien innen kunstig intelligens kalles “deep learning”, som er en grov forenkling av menneskehjernen. Enkle beregningsenheter satt sammen i lag skaper en kraftig modell for å lære sammenhenger. Med kraftige datamaskiner og store datamengder kan maskiner utkonkurrere mennesker – som for eksempel når det gjelder å gjenkjenne bilder.

Hva skjer med samfunnet når disse mulighetene åpner seg? Positivt kan de for eksempel brukes til å finne riktig diagnose og skreddersy behandling for pasienter. Man kan få gode miljøeffekter ved å strømlinjeforme transport og bruke førerløse biler og busser. Samtidig er det en utbredt frykt for at robotene kommer til å ta over jobbene til mennesker. Og man ser for seg ulykker dersom transport automatiseres.

  • Er denne frykten berettiget? Eller vil vi se at farlige og kjedelige oppgaver løses av roboter, mens mennesker får frigjort tid til noe annet produktivt, interessant, viktig eller hyggelig? Er kanskje ulykkesrisikoen større med de transportformene som finnes i dag?

  • Og vil kunstig intelligens faktisk være en viktig del av løsningen på miljøutfordringene vi står overfor?

Det blir muligheter til å stille spørsmål og diskutere i etterkant av foredragene.

Ta gjerne med en kollega/potensielt Tekna-medlem og be dem melde seg på !