Norsk oppdrett i endring

Noe skurrer i oppdrettsnæringen. Samtidig som bransjen står med problemer opp til knærne, lyser den også av optimisme for fremtiden. – Med ny teknologi er det realistisk å tredoble produksjonen, sier konsernsjefen i SalMar.

– Etterspørselen etter norsk fisk er veldig høy, men veksten i produksjon har ikke holdt tritt, erkjenner Olav-Andreas Ervik, konsernsjef i SalMar.

En rekke problemer rir oppdrettsbransjen. Lakselus, lakseflukt, lokale utslipp og fullstappede norske fjorder har stagnert veksten. Likevel er næringen preget av optimisme og dagens politikere legger opp til en femdobling av fiskeoppdrett innen 2050.

Men hvor realistisk er en økning av så stort volum, tatt næringens utfordringer i betraktning? Hva tenker næringen selv?

SalMar er et av selskapene som tror de kan ha løsningen. Deres pilotprosjekt Ocean Farm 1 er verdens første oppdrettsanlegg til havs, og er etter egne ord verdens største flytende havlaboratorium. Anlegget er inspirert av teknologi fra den norske oljeindustrien.

Teknologi skal skape vekst

I september i fjor slapp Ervik og kollegene hans én million laks ut i merden utenfor kysten ved Trøndelag. Det var et resultat av seks år med jobbing.

– Det startet med en erkjennelse av at datidens teknologi ikke var tilstrekkelig for å nå våre ambisjoner om å ta i bruk nye havområder. Til havs er forholdene mer stabile, og vi får benyttet oss av de unike vekstvilkårene som gulfstrømmen gir den nordatlantiske laksen, sier konsernsjefen.

Det er med andre ord utprøvd teknologi fra andre bransjer samt ny teknologi som skal gi vekst til bransjen. SalMar har knyttet til seg norsk, verdensledende ekspertise innen offshore og havbruk. Det har resultert i en rekke nye løsninger.

Merden har blant annet to ulike systemer for utfôring: både over og under vannet.

– På åtte til ti meters dybde er det enklere å mate fisken i all slags vær, og det holder også laksen unna eventuell lusesmitte i overflaten, sier Ervik.

Spennende epoke

– Hvis vi ser litt stort på det, startet både laksenæringen og oljenæringen omtrent samtidig på 60-tallet. Bransjene har imidlertid hatt et diametralt forskjellig teknologiløp, sier Kjetil Korsnes, som er forsker på fiskehelse ved Nord universitet.

Han forteller at serviceselskaper, som Aker og FMC, har stått for mye av innovasjonen i oljebransjen, mens teknologidriverne i havbruket i stor grad har vært produksjonsselskapene selv.

Utviklingen i oljebransjen har vært kolossal, mens innovasjonen i lakseoppdrett har gått i et lavere gir. Det kan imidlertid være i ferd med å snu.

Konsesjoner fra myndighetene har gjort at den teknologiske utviklingen har skutt fart, forklarer han.

– Vi er i et teknologisk paradigmeskifte. Det har vært et enormt trøkk etter utlysningene, og det blir spennende å se hvilke løsninger som nå får størst oppslutning. Vi kan ikke tre- eller femdoble produksjonen uten økt innføring av allerede prøvd eller ny teknologi som kan løse dagens utfordringer, slår Korsnes fast.

Forskeren mener næringen står foran en svært interessant epoke. Hvordan skal den oppnå den ønskede veksten? Hvilke teknologistrategier er fornuftige? Skal merdene være åpne, lukkede – eller kanskje semi-lukkede? Og hvor skal produksjonene foregå – eksisterende lokaliteter, off-shore eller kanskje på land?

– Næringen har et stort forbedringspotensial. I snitt tapes 20 prosent av fisken i produksjonssyklusen. Det er et altfor høyt tall, men viser kanskje at dagens produksjonsmetode og -teknologi har nådd sitt potensial.

– Tredobling er realistisk

I dag måler sensorer i merdene temperatur, pH, vannstrøm, lyd, biomasse og en lang rekke faktorer. Korsnes mener utfordringen nå er å omsette disse enorme datasettene til spesifikk kunnskap. Det er her kunstig intelligens kommer inn i bildet for å analysere dataene.

Konsernsjef Ervik forteller at merdene deres er utstyrt med tusenvis av sensorer som lager nye datasett, som SalMar håper å få bruk for i fremtiden. Å flytte merdene til havs vil ikke alene løse næringens problemer, men sammen med ny teknologi og nye løsninger, er mulighetsrommet stort, forklarer han.

– Er det realistisk med en tredobling av produksjonen?

– Med den teknologiske fremgangen vi ser nå, tror jeg det er realistisk, sier Ervik.

Samspill mellom næring og forskning

Hvor står vi i dag i forhold til sensorteknologi og fiskevelferd, maskinlæring, digitalisering og big data? Det vil bli diskutert på Teknas Havbrukskonferanse. Konferansen er for deg som jobber med forskning, i næringen, med teknologiutviklinger eller er en gründer som ønsker deg inn i næringen.

– Under konferansen vil fire ulike konsepter for fremtidig havbruk bli presentert. Her får man høre om strategivalg og hvorfor man har valgt de ulike konseptene. Næringen jobber kontinuerlig med å innføre teknologi, og maskinlæring vil åpenbart være en del av løsningen, sier prosjektleder for konferansen, Lise Olaussen.

Prosjektlederen forteller at ny teknologi, hvor programvaren spiller en stor rolle, vil være svært viktig fremover for overvåkning av ulike ledd i verdikjeden.

Økt produksjon krever kontroll på ulike ledd i verdikjeden. Hva mener vi med fiskevelferd? Hvorfor er det akseptert at 20 prosent av biomassen ikke blir slakteferdig fisk? Ville vi akseptert dette i andre næringer? spør Olaussen og fortsetter:

– Hvilken rolle vil teknologi ha i den daglige driften fremover? Vil næringen kunne stå sammen om å finne de optimale løsningene? Tekna vil se nærmere på samspillet mellom premissgiverne, næring, forskning og hvilken rolle teknologi har og vil ha fremover.

Konferansen stiller en rekke viktige spørsmål og har invitert innledere fra næringen samt teknologileverandører til å svare på hvordan en fremtidig bærekraftig næring kan se ut. Les mer her!

Publisert: 5. september 2018