Chatbots, VR, API-er og kunstig intelligens: Dette betyr teknologi-begrepene

Hva er egentlig digitalisering? Hva er en chatbot, og hvordan fungerer den? Hva bør jeg vite om kunstig intelligens? Er VR og AR det samme? Om du lurer på noe av dette, er du ikke alene.

Chatbots, VR og AR, digitalisering, kunstig intelligens, API-er, smarte assistenter … Her er guiden som gir deg overblikk over teknologiene og trendene du bør kjenne til i dag.

Hva er chatbots?

Chat (eller «nettprat») er en enkel, intuitiv og ikke minst lavterskel form for kommunikasjon. Du må for eksempel ikke sette av tid til å chatte, på samme måte som om du skal ta en telefon.

Derfor er det kanskje ikke overraskende at denne måten å kommunisere på har utviklet seg videre. Nå kan du ikke bare chatte med venner og kjente, men også direkte med datamaskiner, uten at det er et menneske av kjøtt og blod i den andre enden. For eksempel med en bedrift sin kundeservice. I så fall chatter du med en chatbot – eller en nettpratrobot, som det kalles på norsk.

Hvor avansert en chatbot er, kan variere stort. Noen er virkelig enkle: Du kan ikke skrive fritt til den, men må forholde deg til et gitt antall valg for å gå videre i «samtalen». Hvorvidt du velger A eller B, avgjør bare hvilket forhåndsprogrammert svar du ser; det er ingen kunstig intelligens involvert. For å ta et eksempel: Se for deg at du kan «chatte» med en hamburgerrestaurant: Vil du ha med eller uten bacon? Trykk på alternativet du ønsker. Det eneste som gjør det til en chatbot, er innpakningen.

I den andre enden av skalaen har du chatbots med virkelig avansert kunstig intelligens i bunn. Et eksempel er Google-assistenten, som er en kunstig intelligens du kan chatte med gjennom enkelte mobiler og apper. Her kan du skrive hva som helst – og forvente at den i alle fall prøver å gi et godt svar. Ofte er svaret imponerende bra.

Vil du lære mer om hvordan du kan komme i gang med chatbots og andre digitale teknologier i din bedrift? Meld deg på Kundeservicedagene 2019, 30.-31. januar i Oslo.

Hva er en smart assistent? 

Når du spør Siri om hvordan været blir i morgen, eller du ber Google Home-enheten din om å spille av «Chef’s Table» fra Netflix, på TV-en i stua, da benytter du deg av kunstig intelligens – i et format som gjerne kalles en smart assistent.

Siri er kjent for alle med en iPhone. I det siste har denne typen smarte assistenter blitt både veldig mye bedre enn før, og mer utbredt. Spesielt i USA, men etter hvert også i Norge, er det blitt populært med smarthøyttalere – høyttalere du kan «prate med».

En smart assistent benytter seg av flere former for kunstig intelligens, inkludert språkteknologi og maskinlæring, for å forstå kommandoene du gir den – og gi en relevant tilbakemelding. Det kan være alt fra å finne relevant informasjon på nettet, sette på musikken du ønsker, sjekke kalenderen din, eller – i avanserte tilfeller – booke et bord for deg på en restaurant.

Det er foreløpig nokså stor forskjell på smarte assistenter med tanke på hvilke tjenester de støtter, hvor gode de er på å forstå språk, og hvor avansert den kunstige intelligensen er. Men konkurransen er stor og utviklingen går fort. Noen av de ledende smarte assistentene i dag er Alexa fra Amazon, Google-assistenten, og Apples Siri.

VR og AR – hva er det, og hva er forskjellen på dem?

VR står for Virtual Reality, som på norsk oversettes til kunstig virkelighet. Å bruke VR involverer som regel å ta på seg «briller» som dekker hele synsfeltet ditt. På innsiden er det en skjerm til hvert av øynene dine, og det gir illusjonen av at du transporteres til en annen virkelighet. Dette kan være et datagenerelt miljø, eller filmopptak laget med spesielle kameraer som filmer i alle retninger.

VR-utviklingen er kommet lengst innen dataspill, der det allerede er flere produkter på markedet, men det finnes også bruksområder i næringslivet. For eksempel kan man lage virtuelle versjoner av et nytt sykehus eller en oljeplattform – og la ansatte bli kjent med omgivelsene gjennom VR-briller før de skal i gang for alvor. VR-teknologi er også blitt brukt for eksempel til å gi virtuelle boligvisninger.

AR på sin side står for Augmented Reality, som på norsk oversettes til utvidet virkelighet. Der VR stenger den virkelige verden ute med heldekkende briller, lar AR deg fortsatt se – og være fullt tilstede i – omgivelsene dine. Men her legges det et ekstra lag på toppen: AR tar det virtuelle inn i den verdenen der du allerede er.

Det populære mobilspillet «Pokémon Go» er et eksempel på bruk av AR-teknologi. Gjennom kameraet på mobilen ser du den virkelige verden foran deg – men plutselig står det en Pokémon der. Men også AR finnes som «briller», og her er det mange som ser et stort potensial for fremtiden. Kanskje vi til og med vil få kontaktlinser som kan legge til digital informasjon oppå virkeligheten vi ser?

Det er ikke vanskelig å se for seg bruksområder for slik teknologi. Se for deg at du jobber med brukerstøtte for en TV-leverandør, og kunne plassert en virtuell TV-boks i stua til den du skal hjelpe – og bruke denne til å vise hvordan du kobler opp alt som det skal. Mange mener at mens VR er spennende, er det trolig AR som vil være revolusjonerende.

Hva er kunstig intelligens?

Det å få datamaskiner til å forstå «vanlig» menneskelig språk, er et av mange overlappende forskningsområder som utgjør det tverrfaglige feltet kunstig intelligens (KI). Kan du snakke til en PC slik du ville snakket til en person, og få et svar – da vet du intuitivt at du har med KI å gjøre.

I andre tilfeller kan det være vanskelig å sette fingeren på hvor grensene går mellom en kunstig intelligens og simpelthen en kraftig datamaskin. KI handler nemlig om langt mer enn språk. Det er ikke snakk om én bestemt teknologi overhodet – snarere er det et samlebegrep for alt som får en datamaskin til å fremstå smart.

En kunstig intelligens, i bestemt form, viser gjerne til et datasystem som er laget for å kunne vurdere all informasjonen den har tilgjengelig – og gjerne prøve, feile og tilpasse seg gjennom erfaring – for å løse en gitt oppgave på best mulig måte. Denne oppgaven kan være rett og slett å forstå hva du står og sier til den – og så prøve å gi en nyttig respons.

Et annet eksempel som ikke handler om språk, men som er minst like spennende, er mulighetene kunstig intelligens gir innen analyse av gigantiske datasett – såkalt stordata. Det finnes etterhvert svimlende mengder digital informasjon, og datamaskiner kan læres opp til å finne mønstre og sammenhenger i stordata ved hjelp av teknologier som maskinlæring og nevrale nettverk.

I praksis kan dette for eksempel innebære å gjennomgå store mengder med data om kreftpasienter, for så å oppdage mønstre som hjelper oss med å oppdage tidlige symptomer. Det er ting som mennesker utrustet med penn og papir aldri ville klart å finne ut av på egenhånd.

Hva betyr «API»?

Gjennom en API kan utviklere få tilgang til en del av et annet program eller database, som de deretter kan inkludere i sin egen applikasjon eller løsning.

Det står for «Application Programming Interface». På norsk blir det programmeringsgrensesnitt. Det er kanskje ikke akkurat selvforklarende, men betydningen blir tydeligere dersom du stopper opp og ser på ordene «programmering» og «grensesnitt» hver for seg:

Et grensesnitt er nemlig programvare som lar ulike systemer fungere sammen – og det er i dette tilfellet snakk om et verktøy for programmerere.

Om du lager en app eller nettside, og ønsker deg en bestemt funksjon, kan du «låne» denne fra et annet program gjennom en API – i stedet for å kode det selv. Eller en API kan la deg behandle data som ligger lagret et annet sted. For å ta et eksempel, har for eksempel Telenor API-er som lar eksterne bedrifter administrere sine ansattes telefonabonnementer direkte i sine egne systemer.

Digitalisering – hva menes egentlig

De færreste av oss forholder oss til transistorene, programkode og alt det andre som får appene våre til å fungere og skjermene til å lyse opp. Når vi snakker om digitalisering, mener vi derfor sjeldent det som egentlig ligger i ordet: nemlig å konvertere informasjon til tallverdier som kan behandles av en datamaskin – sekvenser av 0 og 1.

Uttrykket viser i stedet til mulighetene som følger med digital teknologi mer overordnet.

Definisjonen de bruker hos DigitalNorway, som jobber for nettopp digitalisering av norske virksomheter, er ganske enkelt at det handler om å ta i bruk mulighetene som digital teknologi gir til å forbedre, fornye og skape nytt.

Digitalisering lar oss ikke bare gjøre de samme gamle tingene mer effektivt. Ved å kombinere digitale teknologier, åpner det seg helt nye muligheter. Et eksempel er digitalisering av offentlige dokumenter, i kombinasjon med kunstig intelligens. Det vil åpne opp for full automatisering av mange typer saksbehandling, slik som lånesøknader eller forsikring – der brukeren kan søke med et tastetrykk, og få et umiddelbart svar.

Eller tenk på mulighetene innen industrien: Data fra sensorer langs produksjonslinja kan gi helt nye innsikter, mens selve maskinene kanskje bruker avanserte, 3D-printede deler. Alt dette er digitalisering. Men nettopp det at begrepet er så stort som dette, og eksemplene kan sprike i mange retninger, gir også en klar føring for deg som bruker ordet: Snakker du om digitalisering, må du være tydelig på hva du mener.  

Lær mer om hvordan din bedrift kan få et fortrinn gjennom å ta i bruk digital teknologi: Få med deg Kundeservicedagene 2019! 30.-31. januar 2019 på Scandic Fornebu. Meld deg på!

Publisert: 7. september 2018