24. apr.
kl. 18:00–20:00

Det er bare er et tidsspørsmål før all kulldrift på Svalbard blir avviklet, så det haster med å sikre ny energiforsyning til Longyearbyen slik at bosetting, næringsvirksomhet og turisme skal kunne opprettholdes. Hvilke muligheter finnes?

Meld meg på

Beskrivelse

Dagens energiforsyning i Longyearbyen er basert på kull. Et energiverk bygget i 1982 forsyner det arktiske samfunnet med kraft og varme basert på lokalt utvunnet kull.

Myndighetene har bestemt at kulldriften skal avvikles, og i mars startet oppryddingen etter hundre års gruvedrift på Svalbard. Bare i Gruve 7 skal det fortsatt drives ut kull til energiverket. Siden det bare er et tidsspørsmål før all kulldrift på Svalbard blir avviklet, haster det med å sikre ny energiforsyning til Longyearbyen slik at bosetting, næringsvirksomhet og turisme skal kunne opprettholdes.

Det er lansert flere alternative løsninger som:

  • bruk av biokull i eksisterende energiverk
  • sjøkabel fra Finnmark/vindmøllepark, 1000 km
  • lokal vindmøllepark, lokal produksjon av hydrogen
  • solcellepark, import av flytende hydrogen

Felles for alle nye energiløsninger er at disse skal være utslippsfri, i hovedsak basert på fornybare løsninger og derved bidra til å oppfylle norske klimapolitiske mål. Ingen av de fornybare alternativene tar hånd om de ekstreme systemkravene som defineres av arktiske forhold, og vi mener derfor at de eneste mulige realistiske alternativene som fremstår er:

  • fortsatt kulldrift
  • gass
  • kjernekraft

De to første alternativene bryter med norsk klimapolitikk, og det siste alternativet er i dagens situasjon et ikke-tema. I et arktisk perspektiv er Longyearbyens situasjon langt fra enestående. Både i Canada og i Russland arbeider mange tilsvarende samfunn for å finne nye ikke-fossile energiløsninger, men her satses det på små, tilpassede kjernekraftreaktorer.

Vi foreslår derfor at et kompakt små-skala kjernekraftverk vurderes som et alternativ for å dekke det fremtidige energibehovet i Longyearbyen. Dette kan være av typen ”Små Modulære Reaktorer" (SMR), for eksempel basert på thorium. I Norden har finsk forskning og industri i lang tid hatt slike reaktorer på arbeidsprogrammet, først og fremst for å erstatte kull som brensel i landets omfattende fjernvarmesystemer.

Fagmøtet streames

Følg det på nett kl. 18-20

Enkel servering i forkant av arrangementet.

Faggruppen for Energi, Industri og Miljø (FEIM) holder sitt årsmøte etter foredraget. Det vil bli gitt en kort orientering om FEIMs virksomhet og valg av styre for FEIM.

Foredragsholdere;

Per Ivar Wethe er cand.real i fysikk fra Universitetet i Oslo. Han er tidligere forsker, informasjonssjef, overingeniør (nukleær sikkerhet) ved Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller. Faglige områder: Reaktorfysikk, radioaktivt avfall (brukt brensel), strålingssikkerhet (Norges forskningsråd) spredningsproblematikk/atomvåpen (UD).

Kjell Traa er sivilingeniør fra NTH og har mer enn 40 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Traa har hatt en rekke ledende stillinger i Statoil fra 1983 til han pensjonerte seg i 2001. Etter dette har han drevet egen konsulentvirksomhet.

Finn frem:

Ingeniørenes Hus, 4. etasje, Møterom Tekna Studio

Andre kurs og arrangementer innenfor dette emnet:

Energi og klima

Grønn energi i anleggsbransjen

30. apr.
kl. 11:30–13:30

Energi og klima

Frokostmøte om CCS som klimatiltak

2. mai
kl. 08:00–10:00

Energi og klima

Innføring i livsløpsvurdering (LCA)

28. mai
kl. 09:15–16:30