Hva kan havbruksnæringen lære om digitalisering av andre bransjer?

Et dansk programvareselskap lot sin kunstige intelligensalgoritme lytte til samtaler som kom inn til nødsentralen. Etter en stund kunne maskinen diagnostisere hjerteinfarkt, basert på stemmeleie og stressindikatorer, med 93% nøyaktighet (mot 75% for operatørene på sentralen).

Ikke best i klassen 

Havbruksnæringen har et stort uutnyttet potensial på å utvikle og ta i bruk digitale løsninger og ny teknologi. 

Det er ikke bare helsesektoren som kan vise til en rekke eksempler på hvordan virksomheter kan effektiviseres og forbedres gjennom digitalisering og ny teknologi. På denne lista finner vi også landbruksnæringen, mens havbruksnæringen glimrer med sitt fravær. Min påstand er altså at havbruksnæringen ikke har kommet spesielt langt i sine egne digitaliseringsløp. Eller for å formulere det samme på en mer positiv måte: Havbruksnæringen har et stort uutnyttet potensial på å utvikle og ta i bruk digitale løsninger og ny teknologi.  

Nye løsninger er ikke digitalisering 

Det vil eksporteres fisk for rundt hundre milliarder kroner i 2018, og næringen har marginer som få andre ikke en gang tør drømme om. Og da er det paradoksalt å tenke på at det knapt fokuseres på digitalisering hverken for å fornye, forenkle eller forbedre. Hvis jeg skal være litt slem – det virker som aktører i næringen kaster penger og folk etter problemene sine, for deretter å la midlertidige plasterløsninger bli permanente.  

Ocean Farm 1 og fôrsentraler er ikke digitalisering. Ny teknologi og nye løsninger er heller ikke digitalisering dersom de ikke konverterer analoge data til digitale, eller benytter digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet. Landbruket har gjennomgått en digital transformasjon. Begrepet presisjonsjordbruk er allerede godt innarbeidet. Fjøsene er helautomatiserte, og kua både fôrer og melker seg selv. Det genereres data og utføres analyse i stor skala på bygdene. Bonden har større fleksibilitet, og har det morsommere på jobb!  

Havbruket skal femdobles 

Ambisjonen er at havbruk skal vokse og femdobles innen 2050.

Ambisjonen er at havbruk skal vokse og femdobles innen 2050. Dersom det ikke tas grep vil det bli med ambisjonen. Fokus på digitalisering vil styrke næringens gjennomføringsevne, og sette aktørene i stand til å nå myndighetenes ambisiøse mål. Gjennom datafangst, analyse, automatisering og prediksjonsmodeller vil man heve fiskevelferden og redusere miljøbelastningen. Jobben regulerende myndigheter er satt til å gjøre vil i tillegg bli vesentlig forenklet. Dette er forutsetninger som er grunnleggende for vekst.  

Mindre næringer lykkes 

Skal man se til andre næringer, skorter det ikke på alternativer å lære av. Helse og landbruk er allerede nevnt, og kommune-Norge har virkelig fått på seg skøytene. Det plasseres sensorer i søppelkontainere, slik at de tømmes når de er fulle, og ikke på faste tidspunkt. Bodø har tatt mål av seg til å bli verdens smarteste by, en ganske hårete målsetning. Rørselskapet Pipelife plasserer ut sensorer i plastikken, slik at de får kontroll på mengde, konsistens og innhold på væsken som renner igjennom rørene de leverer. Felles for alle disse er at de har mye mindre penger enn havbruksnæringen. Dette kan synes som et paradoks, men er trolig årsaken til at næringen er digitalt passiv – de har så gode marginer at de blir makelige. Man trenger ikke å forbedre noe – pengene kommer inn uansett. På lang sikt vil dette trolig vise seg å være en dårlig strategi. 

Om havbruk skal ta med seg noe lærdom fra andre, er det følgende: sett i gang. Havbruk er Norges nest største eksportindustri. Skal vi tro på reklamen og det vi blir fortalt i festtalene, er det havbruk vi skal leve av når olja tar slutt. Men om man blir stående på stedet hvil, analog og manuell, blir næringen hverken femdoblet eller nasjonal bærebjelke. Dette er selvsagt satt på spissen, men man vil jo ikke ende opp utkonkurrert og avviklet.

 

Teksten står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Teknas syn.

Om forfatteren

Trond Henriksen

Atea

Trond Henriksen, leder Teknologi og Strategi, Atea AS

Trond leder de strategiske initiativene til Atea, som innbefatter nasjonalt ansvar for havbrukssatsingen.

Han er utdannet innen luftfart, og har tilleggsutdanning i økonomi.

Trond har en lang, internasjonal ledererfaring fra IT, prosjektstyring og prosessendring før han returnerte til Norge i 2017.

Relaterte saker

Publisert: 23. november 2018