Alle ordene folk snakker om, men som ikke alle vet hva betyr, vi har forsøkt å forklare det enkelt og med eksempler fra havbruksnæringen

Big data

Big data, eller stordata, er informasjonsmengder som er så store eller komplekse at de er vanskelig å håndtere med tradisjonelle metoder. Informasjonen kan være sammensatt, for eksempel sensordata, data fra regneark og databaser, tekstdokumenter, bilder, video, lydopptak, værdata og digitale kart.

Ved hjelp av big-data-analyse kan man sammenstille og analysere dataene, forutsi trender og gi beslutningsstøtte. Aquacloud er et godt eksempel på bruk av big data i havbruksnæringen. Her settes data fra ulike oppdrettere sammen med offentlige miljødata og brukes til å forutsi utbrudd av lus. (lenke)

Blockchain 


Blockchain, eller blokkjede, er informasjon som er gruppert i blokker, hektet sammen i en kjede. Et poeng med dette er at blokkjeden kan deles mellom flere parter, uten at én part ubemerket kan endre informasjon i blokkene.

Dette er sikret på to måter: For det første har hver blokk en kontrollsum basert på forrige blokk. For det andre er blokkene fordelt på mange datamaskiner. Hvis informasjon i en eksisterende blokk endres, blir kontrollsummene feil og «kjeden brytes». Blockchain-teknologi kan brukes til dele informasjon mellom aktører i havbruksbransjen og muliggjør en transparent verdikjede.

Kunstig intelligens (forkortet KI eller AI)

Kunstig intelligens setter datamaskiner i stand til å løse (avgrensede) oppgaver som tradisjonelt bare mennesker har kunnet løse, eller som mennesker har gjort mye bedre enn datamaskiner.

Eksempler er det å gjenkjenne en person eller telle antall fisk i et bilde. De største fremskrittene innen kunstig intelligens skjer i dag i maskinlæring

Maskinlæring

Maskinlæring er systemer som lærer ved å bli vist en rekke eksempler, eller ved å prøve seg frem selv. Teknologien trenger datamaskiner med stor kapasitet og store mengder data, for å blant annet gjenkjenne mønstre.

I stedet for at det programmeres inn en fasit, lærer datamaskinen gjennom opplæring basert på treningsdata, eller simulering.

For eksempel vil et system, hvis det får tilgang på et stordatasett med bilder av fisk som har skader på kroppen, kunne gjenkjenne skader på live-bilder fra videokameraer i en oppdrettsmerd og melde fra om dette.

Internet of Things (IoT) – Tingenes internett

Tingenes internett er gjenstander som er koblet på nettet og kan dele data med hverandre automatisk. Mye av sensorene som finnes i oppdrettsmerder er eksempler på IoT, hvor data fra sensorene i merdene lagres og sendes opp i skyen av seg selv, da de er koblet direkte på internett.

Disprutiv teknologi

Banebrytende teknologi som muliggjør store endringer, skaper nye markeder eller forandrer eksisterende markeder. Eksempel på dette er teknologi som gjorde oss i stand til å strømme musikk og dermed kjøpe tilgang på strømmetjenester i stedet for å kjøpe CD’ er.

  • Big data i havbruksnæringen

    Big data i havbruksnæringen

    Publisert: 28. november 2018
    Tekna prosjekt Havåker ønsker å løfte fokuset på at fiskens biologi og velferd må være sentral også i arbeid med ny teknologi for å bedre havbruksnæringen.
  • Mye data, lite informasjon - Hvor mye data samler fiskehelsepersonell inn?

    Mye data, lite informasjon - Hvor mye data samler fiskehelsepersonell inn?

    Publisert: 26. november 2018
    Aldri før har næringen sittet på så mye data om oppdrettslaksen. Disse datasettene er svært verdifulle som grunnlag for strategiske beslutninger relatert til optimalisert produksjon, fiskehelse og velferd. Dessverre utnyttes ikke potensialet i datamengdene som foreligger per i dag.
Publisert: 23. november 2018