Teknologiske blindsoner

Lysne II-rapporten inneholder ubesvarte spørsmål som må utredes før et digitalt grenseforsvar kan vurderes, skriver Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Lysne II-rapporten drøfter ikke godt nok hvordan digital overvåkning må utvikle seg i en kryptert virkelighet.
Regjeringen har lyttet og vil utrede mer før de fremmer forslag om et digitalt grenseforsvar. Det er riktig og viktig. Lysne II-rapporten inneholder ubesvarte spørsmål som må utredes før et digitalt grenseforsvar kan vurderes.

Avisene flyter over av oppslag om digitale angrep og hacking av norske bedrifter. Skremte politikere som føler press fra befolkningen og aktørene i bransjen kan ta uoverveide beslutninger som får uventede konsekvenser.

Mitt beste råd nå er nettopp å ikke få panikk, men å ha is nok i magen til å gjøre jobben skikkelig før man tar en beslutning.

Sett fra et teknologisk perspektiv gir Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar flere spørsmål enn svar. Nå må regjeringen ta tak i de teknologiske blindsonene og gjøre jobben på ny med bredere innspill fra fagekspertene innenfor både teknologi og jus.

Det som i Lysne II-rapporten beskrives som et digitalt grenseforsvar, er i realiteten en digital grenseovervåkning. Nesten all internettrafikk går i dag via servere i utlandet. Facebook, andre sosiale media og internettsøk går over grensen. Alle i Norge som bruker internett vil dermed kunne bli overvåket av norsk militær etterretning.

Er vi villige til å godta overvåkning av alle for å ta noen få?

Vil dette systemet virke?

Allerede om tre år kan 60 prosent av trafikken på internett være kryptert og dermed vanskelig å lese for de hemmelige tjenestene. Kryptering betyr at meldingene kodes slik at de ikke kan leses direkte uten å ha en nøkkel som låser opp koden. Med et system for masseovervåkning, vil utviklingen mot stadig mer kryptert datatrafikk kunne føre til at etterretningstjenesten sitter igjen med mye informasjon om deg og meg, og lite informasjon om aktører med ressurser til å skjule sine hensikter.

Teknologi for sikker kryptering er i dag enkelt tilgjengelig, og stadig flere leverandører gir brukerne mulighet til å kryptere trafikken sin. Lysne II-rapporten drøfter ikke godt nok hvordan et digitalt overvåkningsregime må utvikle seg og hvor inngripende det må være for å fylle sin funksjon i en kryptert virkelighet.

Rapporten sier også lite om hvordan du og jeg kan havne i etterretningens søkelys gjennom et digitalt grenseforsvar. Store datamengder vil lagres om store deler av befolkningen. For å søke i slike datamengder og finne de mistenkelige personene med skumle planer trenger man hjelp av datamaskiner til målrettede søk. Utviklingen av kunstig intelligens og maskinlæring går svært fort og gir nye, kraftige verktøy. Et dataprogram kan lett finne og kjenne igjen mønster som det ikke er så lett for et menneske å se.

Slike analyser er i stor grad basert på statistikk og sammenkobling av ulike typer informasjon. Jeg synes det er ganske nifst om mitt kommunikasjonsmønster kan gjøre meg til en mistenkelig person, og at jeg basert på dette kan bli overvåket av e-tjenesten uten å vite det. Jeg får en følelse av å være i science fiction-filmen Minority report, hvor man skal pågripe forbryteren før lovbruddet skjer.

Kunstig intelligens i overvåkning er et område som gir nye muligheter, og som vi i svært liten grad har erfaring i å lage lover og regler for. Teknologien løper her foran lovgiverne. I hvilken grad individet og grunnlovens krav til personvern blir ivaretatt i slike systemer, er en diskusjon vi må ta, nå!

Norge bør ha hemmelige tjenester, med kapasitet og vilje til å forsvare viktige nasjonale interesser i det digitale rom. Tekna har vært skeptiske til om verktøyene som beskrives i Lysne II-rapporten vil gjøre den jobben på en forsvarlig måte.

Det nødvendige faktagrunnlaget er ikke på plass for at vi kan ta beslutningen nå. Det er derfor riktig og viktig at Regjeringen nå legger ny innsats i å belyse de teknologiske spørsmålene som har ligget i blindsonen.

Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna og professor ved NTNU (DN, 25.02.2017)

Publisert: 27. februar 2017