Teknologene budsjettvinnere

Tekna har mye å juble for i forslag til neste års budsjett, men savner viktige virkemidler på IKT-sikkerhet. – Dette bør bli et av Norges viktigste konkurransefortrinn, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Ingen bedring av studiekvaliteten
Fjerner endelig moms på nettutgaven av Teknisk Ukeblad
Bra på teknologi, dårlig på kompetanse

Digital kompetanse, klima, innovasjon og etter- og videreutdanning er blant sakene i som berører Tekna-medlemmene i årets budsjett.   

- Vi har lenge snakket om en teknologimilliard. Nå ligger det 800 millioner inne over en fireårsperiode, som er tilfredsstillende. I tillegg er det satt av 450 millioner kroner til næringsrettet forskning over den samme perioden, som er meget bra, sier hun.  

Randeberg mener likevel at satsingen på IKT-sikkerhet i budsjettet er for svak.  

- Det regjeringsoppnevnte utvalget Digital21 peker på helt vesentlige satsningsområder fremover. Det er svært viktig at man kommer raskt i gang med tiltakene som nå ligger på bordet, sier Randeberg, som selv satt i utvalget.

Hun mener IKT-sikkerhet bør bli et av Norges viktigste konkurransefortrinn. 

- I et land med høy grad av tillit, digitalt kompetente arbeidstakere og et regulert sikkerhetsregime, vil vi bli en svært attraktiv digital teknologinasjon. Dette vil kunne gi jobb til mange flere av oss. Men vi har et stykke å gå med implementering av ny sikkerhetslov, utvikling av tydelig regelverk og en systematisk oppbygging av IKT-sikkerhetskompetanse nasjonalt. Skal vi bli verdensledende må vi skru opp tempoet betydelig, understreker Randeberg. 

 Etterlyser kompetanseløft for høyutdannede 

- Vi må få på plass en etter- og videreutdanningsreform for høyutdannete. Kompetanseløft i arbeidslivet må inkludere de som skal digitalisere Norge, ikke minst mange av oss Tekna-medlemmer, sier Randeberg.  

Randeberg mener Norge står ovenfor store kompetanseutfordringer i møte med digitaliseringen av landet.  

- Vi må utdanne flere, og vi må utdanne de som allerede er i jobb. I stedet ser vi at det blir stadig færre akademikere som videreutdanner seg, sier Randeberg.  

Hun understreker at teknologene selv etterspør mer etter- og videreutdanning. 

-Teknas medlemmer er klare til å gjøre en jobb for å digitalisere Norge, men de må ha kompetansen som gjør dem relevante om to til fem år, sier Randeberg. 

Misfornøyd SU-leder.jpg

(Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg og leder Tekna Student Tonje Løvstakken)

Karbonfangst kan bli eksportnæring 

I årets budsjett har regjeringen gitt 175 nye millioner til arbeidet med karbonfangst og -lagring (CCS).

- Vi er fornøyd med at regjeringen satser videre på dette høyteknologiske feltet som har avgjørende betydning både for å bekjempe klimakrisen og fremtiden for norsk petroleumsnæring. Om bevilgningsforslaget holder må vi finlese på, også på bakgrunn av FNs klimapanel ny statusrapport som kom denne uken som tydelig understreker at CCS må på plass dersom verden skal klare nå 1,5 gradersmålet satt i Paris-avtalen, sier Randeberg.  

Hun mener CCS kan bringe det norske gasseventyret videre og skape en ny eksportnæring med tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge. En rapport utført av SINTEF estimerer at satsing på CO2-håndtering i Norge vil kunne skape 30.000-40.000 nye arbeidsplasser i 2050. Når man regner med arbeidsplasser som følge av ringvirkningene, kan tallet være så høyt som 70.000. Denne muligheten må vi gripe med alle armene vi har, understreker hun. 

Standardisering og innovasjon må prioriteres 

Tekna mener at budsjettet mangler statlige bidrag til standardiseringsarbeidet i bransjer som helse, havbruk, mobilitet og smarte byer.  På området mobilitet og smarte byer har leder i ITS Norge, Trond Hovland, i flere år forsøkt å få statlig støtte til internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor programmet for digitalisering av transporttjenester, Pilot-T, forvaltet av Forskningsrådet. ITS Norge er en tilknyttet forening til Tekna.

- Vi ser med glede på at bevilgningene til utvikling og implementering av ny teknologi fortsetter i 2019 og at bevilgningene til Pilot T (Teknologimilliarden) øker. Vi vil fra 2019 søke om støtte til standardiseringsaktiviteter igjennom disse ordningene, opplyser Hovland. 

Tekna mener et godt eksempel til etterfølgelse er karbonfangst- og lagring (CCS), hvor Norge har en klar industriell ambisjon, og Forskningsrådet lyser ut midler til internasjonalt standardiseringsarbeid. 

Denne måten å arbeide på må også gjelde for Pilot-T ordningen på området mobilitet og smarte byer. Tekna vil fremme forslag om dette til Stortinget i årets budsjettforhandling. Offentlig støtte til standardiseringsarbeid må legges inn som et selvstendig formål i offentlige strategiske satsinger der utvikling av standarder står sentralt.

Les intervju med Tekna-presidenten i TU

Les pressemelding

Savner etter- og videreutdanning for de med høyere utdanning

Publisert: 9. oktober 2018