Teknas innspill til budsjettet

Mer penger til teknologioverføring, nasjonalt løft for IKT-kompetanse og nye tiltak i NAV for arbeidsledige gjennom utviding av ordningene med praksisplass og inkluderingstilskudd. Her er Teknas innspill til regjeringens første budsjettkonferanse.

 Arbeids- og sosialdepartementet
 
Tiltak i NAV for arbeidsledige
Antall langtidsledige øker særlig i Rogaland og Hordaland. Sola kommune har nå høyest ledighet i landet med 5,5%. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp forventes å øke sterkt i kommunene i Rogaland fremover. I forhold til alle andre yrkesgrupper har bruttoledigheten for ingeniør- og ikt-fag økt prosentvis mest det siste året ifølge NAV. Fra begynnelsen av 2013 har bruttoledigheten mer enn tredoblet seg for denne yrkesgruppen.
 
Tekna mener ordningene med praksisplass og inkluderingstilskudd bør brukes i større omfang, slik at arbeidsledige får mulighet til å tilegne seg kunnskap og erfaring som kan gjøre det enklere å få jobb i nye bransjer og sektorer. I første omgang bør ordningen brukes mer aktivt i områder med høy ledighet på grunn av nedgangen i olje og gass. Tiltakene bør også ses i sammenheng med midler i kommunene som følge av regjeringens tiltakspakke. Det vil kunne være hensiktsmessig å legge praksisplasser til offentlig sektor, slik at midlene ikke hindrer nødvendig omstilling i privat sektor.
 
Ordningen med dagpenger under etablering av egen virksomhet bør også ytterligere utvides. Vi får signaler fra våre medlemmer og lokale/regionale NAV-kontor at etableringen av egen virksomhet ofte tar lenger tid enn et år. Vi mener at ordningen bør ytterligere utvides til 24 måneder. Ordningen er også byråkratisk og vanskelig å forholde seg til for den enkelte. Den bør derfor moderniseres og gjøres mer fleksibel.
 
Tekna og NITO har foreslått et pilotprosjekt i 4 – 6 testkommuner på Sør-Vestlandet for arbeidsledige. Målet er å legge til rette for at ledige får arbeidstrening og kvalifisering for å komme i jobb. Testkommuner bør velges blant de som har flest langtidsledige i antall og/eller prosent. Dette vil være mulig dersom kommunene samarbeider tett med NAV lokalt, næringslivet, kommunene og fylkeskommunen. Prosjektet kan realiseres gjennom lokal tiltakspakke og utvidet bruk av ordninger som arbeidstrening og inkluderingstilskudd. Kommunene bør eie og drifte prosjektet i samarbeid med NAV.
 
Dagpenger og utdanning
Et økende antall høyt utdannede arbeidsledige ønsker faglig påbygning mens de venter på nytt arbeid, framfor å sitte som passive dagpengemottakere. Dagens regler er imidlertid til hinder for kompetanseheving for arbeidsledige med høy utdanning. De som ønsker å oppdatere seg, blir i praksis sittende som passive mottakere av dagpenger framfor å gjøre seg mer kvalifisert til sin neste jobb. For et land som er avhengig av godt kvalifiserte arbeidstakere, kan det neppe være en tilsiktet ordning at høyt utdannede arbeidstakere ikke har mulighet for å kvalifisere seg til en ny jobb ved å ta kurs på universitet og høyskole, men er henvist til sveisekurs eller truckførerbevis hvis man ønsker faglig påbygging uten å miste retten til dagpenger.
 
Tekna vil fjerne setningen «Enhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp» fra Dagpengeforskriften §4.3b. En slik endring vil gjøre det mulig å ta kortere enkeltemner, kurs og delkurs med studiepoeng, uten at det er grunnlag for å gi avslag i dagpenger. En slik endring gjør at vi holder fast ved det prinsipielle skillet mellom arbeidsledig og student, ved at alle de andre reglene og kriteriene for å kunne motta dagpenger under studier videreføres (tre måneders periode osv.), samtidig som man gjør det noe lettere for arbeidsledige akademikere å ta påbyggingskurs og etter- og videreutdanning. Det vil også føre til store muligheter for universiteter og høyskoler til å i langt større grad tilby tilpassede etter- og videreutdanningstilbud for arbeidsledige enn de har muligheter til i dag. 
 
Sykepenger for 70-åringer
Våren 2015 vedtok Stortinget å heve aldersgrensen i arbeidslivet fra 70 til 72 år. I 2016 vil det være om lag 4 000 70-åringer i arbeid i Norge. Ingen av disse har krav på sykepenger om de blir syke. Begrunnelsen for dette at man ikke skal kunne motta doble ytelser. Man får alderspensjon, og er dermed sikret en inntekt. 
 
Etter at Stortinget hevet aldersgrensene, synes dette som en skjevhet i loven.
• I dag er det i alderen 63 – 66 år lov til å kombinere sykepenger med pensjon.
• Fra 67 til fylte 70 har man også krav på sykepenger, men kun i opptil 60 dager, og kun om man har inntekt over 2G.
• For 70-åringer til fylte 72 har man ikke krav på sykepenger.
Tekna mener dette er en skjevhet i lovverket som bør rettes opp. Regjeringen er tydelig på at de ønsker å få flere til å stå i jobb. Grensene for hvor lenge man kan jobbe er økt til 72 år. Da bør grensen for når man kan motta sykepenger også følge samme utvikling. Dette vil bli en mer aktuell problemstilling siden antall 70åringer i jobb øker . Andelen 70-åringer i arbeid har økt fra en av sju i 2005, til en av fem i 2013. En av fire sier de vil jobbe til de er minst 70 år . I 2003 var det bare 7 prosent som sa det samme.  Tekna mener det er rimelig at den ordningen som i dag gjelder fra 67 til fylte 70 år utvides til å gjelde fram til fylte 72 år. 
 
Arbeidstillatelse som faglært
Arbeidsinnvandrere fra tredjeland (utenfor EØS) som kommer til Norge med arbeidstillatelse som faglært (tidligere kjent som «spesialistvisum») har ikke rett til dagpenger ved arbeidsløshet. Tekna får flere henvendelser om dette fra våre medlemmer. Det skyldes spesielt nedgangen innen petroleumssektoren. Årsaken til at de står helt uten inntekt, er at når de mister jobben er det et krav i folketrygdloven for å få dagpenger at arbeidstakeren må være villig til å utføre ethvert arbeid. Det har de imidlertid ikke lov til, siden de har fått oppholdstillatelse på betingelse av at de kun kan ta jobber de er faglærte for. Deres arbeidstillatelse gjelder kun arbeid for en bestemt arbeidsgiver eller type arbeid og som regel kun arbeid på heltid. I verste fall betyr dette at de står uten inntekt på 24 dagers varsel (14 dagers permitteringsvarsel, 10 dagers lønnsplikt for bedriftene ved permittering). Til sammenlikning står de ved oppsigelse uten inntekt etter oppsigelsestidens slutt, vanligvis 3 måneder. Arbeidstillatelsen går i begge tilfeller ut 6 måneder etter at de står uten jobb. 
 
Tekna mener at utlendingsforskriften bør endres, slik at personer som har arbeidstillatelse som faglærte bør få anledning til å søke alle typer jobber i en periode oppad begrenset til seks måneder (som er samme periode som arbeidstillatelsen løper etter at de står uten jobb). På den måten vil man få anledning til å skaffe seg egen inntekt, mens man har et halvt år på å forsøke å skaffe seg en jobb man er kvalifisert for. Forutsetningen er at dette ikke skal gi mer krav på dagpenger i denne perioden enn i dag. 
 
Tekna har fått advokatkontoret Hjort om å utrede en slik løsning, med forslag til endringer av Utlendingsforskriften §6.1 første og sjette ledd. Notatet kan ettersendes ved behov. 
 
De siste fire årene har antall personer som kommer hit på denne ordningen ligget på 3500-4000 årlig (første gangs innvilgede). Ordningen gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse (etter tre får). Viktige bransjer for ordningen har de siste årene vært IKT, Teknisk tjenesteyting («consulting»), Olje- og gass, Industri, Undervisning og Helse- og sosial (økende). 
 
Nærings- og fiskeridepartementet
 
Teknologioverføring
Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna la i mars 2015 fram et felles forslag om et program for teknologioverføring fra petroleumssektoren. Programmet skal bidra til å løfte teknologi og ideer fra petroleumssektoren over til andre sektorer, som for eksempel fornybar energi, havbruk, tjenestesektoren, romfart og helse. Programmet bygger på en metode for å identifisere og overføre teknologimuligheter mellom aktører som vanligvis ikke møtes utviklet i det britiske forskningsrådet. Metoden er generisk, og kan brukes til overføring av teknologi og kompetanse på tvers av alle virksomheter, bransjer og sektorer. «Idélab», som er den norske oversettelsen av Sand pit, er en utprøvd metode for å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt. Metoden er generisk, bygger på erfaringer fra over 60 gjennomføringer i det engelske forskningsrådet. Det norske Forskningsrådet har også gjort dette med suksess. Personer med relevant kompetanse fra ulike miljøer, bransjer og bedrifter, jobber sammen i noen dager / en uke, for å finne ut hvor det er konkrete muligheter for overføringer. Opplegget egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser. Som et utgangspunkt kan man tenke seg at et prosjekt typisk vil ligge på om lag 5-7 millioner kroner. Pilotanlegg krever mer. Vi har, basert på erfaringer fra Forskningsrådet, tidligere anslått følgende offentlig finansiering av programmet: 
 
Iverksettelse og etablering: 35 mill. kr. 
Fullskala, opprettelse av regionale idélabber: Årlig 120 mill. kr. 
 
Initiativtakerne foreslo midler til iverksettelse inn i revidert statsbudsjett for 2015. Det valgte regjering og Storting ikke å følge opp, med unntak av SV og senere Ap og Venstre, som har tatt dette inn i sitt alternative statsbudsjett. 
 
Initiativtakerne opprettholder dette opprinnelige opplegget, med den justering at oppstart blir i 2016, og at midler til iverksettelse og etablering kommer i statsbudsjettet for 2016.
 
Kunnskapsdepartementet
 
Nasjonalt løft for IKT-kompetanse 
Skal Norge opprettholde sin produktivitet og konkurransekraft, vil tilgangen på IKT-kompetanse være avgjørende. Vi står overfor en gjennomgripende digitalisering av samfunnet, som vil stille store krav til digital kompetanse i private og offentlige virksomheter og den enkelte arbeidstaker. 
 
Mange overordnede faktorer peker på at Norge burde ligge langt fremme i digitaliseringen. Vi er ett av verdens rikeste land, med tilgang på penger, utstyr og folk. Likevel indikerer Teknas digitaliseringsbarometer fra 2016 at Norge har utfordringer på flere områder:
• Kun halvparten av virksomhetene greier å rekruttere relevant IKT-kompetanse når de trenger det. 
• Bestillerkompetansen ved kjøp av IKT-løsninger er svak i norske virksomheter
• Outsourcing av utviklingsoppgaver innenfor IKT blir ofte svært mye dyrere og/eller forsinket 
• Styrer og ledelsen har ikke tilstrekkelig kompetanse på IKT-området
Sammen med Abelia, IKT Norge og NITO har Tekna pekt på tiltak som bør iverksettes gjennom midler i statsbudsjettet for 2017:
1. Programmering må bli obligatorisk i skolen.
2. Antallet med IKT-utdanning må økes gjennom bl.a. flere studieplasser og bedre finansiering av IKT og teknologifagene ved universiteter og høyskoler.
3. Fremtidig kompetanse- og arbeidskraftsbehov må kartlegges, og det må legges en strategi for et nasjonalt løft i IKT-kompetansen både i utdanningssystemet og i arbeidslivet.
På lang sikt må dette tas tak i mer grunnleggende. Tekna mener derfor at regjeringen bør utrede et nasjonalt løft for IKT-kompetanse: 
 
4. Tekna vil ha en offentlig utredning om IKT-kompetanse. 
En slik utredning bør gi svaret på hvordan vi sikrer og utvikler slagkraftig IKT-kompetanse i Norge framover. I dag er det stor usikkerhet om hva slags kompetanse som trengs og hva slags arbeidsmarked som venter den som tar en IKT-utdanning: På den ene siden er digitalisering en teknologi som vil forandre alle bransjer, og behovet for denne typen kompetanse er massivt. Behovet for IKT-kompetanse i innkjøp og ledelse er
stor, Samtidig ser vi at IKT-utdannede fra olje og gass går arbeidsledige, og en rekke
digitaliseringsprosjekter blir outsourcet til lavkostland. Utredningen bør gi konkrete svar på hva som skal til for å sikre og utvikle norske kompetansemiljøer på IKT, hva slags IKT-kompetanse arbeidsmarkedet trenger de neste 15 årene, og hvordan utdanningen på universiteter og høyskoler bør innrettes og dimensjoneres for de framtidige behovene.  
 
Økt basisfinansiering av universiteter og høyskoler
Finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner ble endret i budsjettet for 2017. Institusjonenes resultatbaserte finansiering øker på bekostning av basisfinansieringen. Resultatet er at institusjonene får mindre midler å disponere til investeringer i utstyr, drift og personal.  Basisbevilgningen gir institusjonene forutsigbarhet som er nødvendig for å styrke utdannings- og forskningskvalitet. Basisfinansieringen er avgjørende for å sikre bredde i rekrutteringen og gode karrieremuligheter. Det er grunnlaget for å sikre fremvekst av fremragende miljøer på lang sikt. Vi er skeptiske til å svekke basisfinansieringen. Samtidig er vi positive til å belønne fullført grad samt økt samarbeid med arbeids/næringsliv. 
 
I tillegg til å kutte i basisfinansieringen finner vi også effektiviseringskutt i sektoren. Dette skjer til tross for de pågående fusjonsprosessene og økte krav til kvalitetsutvikling i utdanningene. Effektiviseringskuttene må reverseres. Midlene må tilbakeføres for nettopp å utvikle bedre utdanninger og tillate investeringer i moderne utstyr og digitale hjelpemidler.
 
Karriereveiledning
Tekna mener at rådgivingstjenesten må bygges ut og styrkes. En bedre rådgivingstjeneste vil kunne forhindre frafall som følge av feilvalg og gjøre elevene mer bevisste på muligheter og krav videre. Det bør gjøres gjennom å:  
 
• Innføre kompetansekrav for karriereveiledere. Karriereveiledere i grunnopplæringen bør ha minst 60 studiepoeng utdanning innen karriereveiledning. Lærere i utdanningsvalg må ha karrierefaglig utdanning på minimum 30 studiepoeng for å kunne undervise i faget. 
• Få på plass en nasjonal lov/forskrift som øker minstekravet til rådgiverressurs i hhv. grunn- og videregående skole, slik at dette ikke lenger blir et forhandlingsspørsmål i avtaleverket. 
 
NOU 2016:7 om karriereveiledning viser behov for en dobling av ressursene til karriereveiledning. Utvalget legger til grunn at det er om lag 3000 rådgivere i grunnopplæringen nå, og at halvparten av rådgivningsressursen brukes til sosialpedagogisk rådgivning. For å
doble ressursen til karriereveiledning legger vi til grunn en økning på 1500 årsverk innen karriereveiledning med en kostnad på 1,5 mrd kroner per år. 
 
Klima- og miljødepartementet
 
Neste trinn for CO2-lagring 
Neste skritt for CO2-lagring i Nordsjøen er å velge konkrete områder for lagring av CO2, valg av nasjonale utslippskilder og valg av infrastruktur mellom utslippskilde og lagring. Her ligger det flere utfordringer som regjeringen bør adressere: 
• Det er ikke laget en konkret tidsplan for når CO2-fangst og -lagring i Norge skal være på plass. En slik plan er ikke en del av regjeringens 2030-mål. 
• Det er verken tatt avgjørelser om hvilke områder som skal brukes til lagring av utslipp fra kontinentet, eller når lagring av gass fra kontinentet kan være på plass.  •  Det finnes ingen planer for når infrastruktur skal være på plass. 
Det gjør aktører usikre og i verste fall uinteresserte. Det bør nå gjøres vedtak som sikrer framdrift, både hva angår lagring av utslipp fra Norge og fra kontinentet. Dette er et stort teknologiprosjekt. 
Når det gjelder konkret verdikjede for CO2 fra norske utslipp har Statoil har levert en mulighetsstudie for injeksjonsområde på Smeaheia, Troll øst. Det er et konsept knyttet til gass fra ett eller flere av de tre rensepunktene som regjeringen har bestemt seg for å gå videre med, CO2 i skip til Mongstad og deretter i rør ut til Troll. Denne løsningen har etter Statoils vurdering «minst risiko, størst operasjonell fleksibilitet og størst potensial for fremtidige kapasitetsutvidelser». Statoils mulighetsstudie danner grunnlaget for ODs «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge». Tekna har ingen grunn til å tro annet enn at det bør gis klarsignal for Smeaheia. 
 
Når det gjelder lagring av CO2 fra kontinentet anbefaler Christian Michelsen Research (CMR) i rapporten “Large-Scale Storage of CO2 on the Norwegian shelf” at «Utsira and Skade», og «Bryne/Sandnes Southern part» som de mest aktuelle feltene for masselagring, sammen med Friggfeltet (som er et stengt oljefelt). CMR anbefaler at lagring knyttes til trykkøkning i et allerede eksisterende felt, for dermed å øke utvinningsgraden (EOR), og dermed gjøre prosjektet mest mulig lønnsomt (“The storage potential needs to be developed in an efficient and safe manner and in a way that enables large-scale CO2 – EOR”, side 12). Dette utelukker dermed Frigg-feltet. Oljedirektoratets samleatlas for lagring i Nordsjøen peker langt på vei i samme retning.  Neste skritt etter at nå er å gjøre mulighetsstudier av Utsira/Skade og Bryne/Sandnes, for å kvalifisere dem for EOR og lagring fra kontinentet.  
 
Når det gjelder organisering og eierskap av infrastruktur, så viser CMR til to rapporter, hvor Bellona (2005) I den ene “…suggested to establish two companies, one (NOCO a.s.) as a public/private company responsible for CO2 capture, and CPETRO as a fully state owned company responsible for transport and storage”, mens den andre, Tel-Tek (2005) “…suggested establishing one company, Norsk CO2 AS, which was imagined to operate in the CO2 chain between CO2 sources and receivers/users of CO2”. (side 38). Tekna har ingen sterke synspunkter på hvordan dette organiseres, det viktige nå er framdrift.
 
Tekna foreslår at regjeringen legger følgende fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2018:  
• En dato for når fangst og lagring av CO2 fra Norge på Smeaheia kan realiseres.
• En dato for når fangst og lagring av CO2 fra kontinentet kan realiseres, og som ledd i dette sette i gang mulighetsstudier for å kvalifisere Utsira og Skade og Bryne/Sandnes. 
 
Kommunal- og regionaldepartementet
 
Klimatilpasning i kommunene
Rapporten «Klima i Norge 2100 » anslår at vi vil få mer styrtregn i årene fremover. Faren for flom grunnet overvannsproblematikk er økende. Tekna mener det må iverksettes kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge skader som følge av overvann. Det krever også et forsterket statlig-lokalt samarbeid. 
 

Publisert: 17. mars 2017