Tekna vil gi innleide varslervern

Vi må få på plass klare regler, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg til Klassekampen.

Tekna presser på for at Stortinget skal endre arbeidsmiljøloven, slik at også innleide utenlandske arbeidere skal få sterkere lovvern.

Med seg på laget har hun så langt de rødgrønne partiene og Venstre, mens regjeringspartiene Høyre og Frp har en annen innstilling. Saken skal behandles 1. juni, og KrF har ikke landet i saken.

– Vi skal behandle saken på onsdag. Generelt er varslervern noe vi er opptatt av, og det er gode innspill som har kommet, men det er viktig at gruppa drøfter det før vi konkluderer, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Klassekampen.

Tekna har, sammen med EL og IT Forbundet og NITO, sendt et brev til Stortingets arbeid- og sosialkomité i forkant av Stortingets behandling av endringer i Arbeidsmiljøloven den 1. juni.

Omfattende unntak

Stortingets behandling har bakgrunn i regjeringens arbeid for å styrke varslervernet i Arbeidsmiljøloven, et arbeid som får ros også fra fagorganisasjonene. Men samtidig påpeker de at det er et viktig hull i lovverket: De som defineres som «utsendte arbeidstakere» er nemlig unntatt fra en rekke av lovens bestemmelser.

En utsendt arbeidstaker er ansatte i utenlandske selskaper som leies inn for kortere eller lengre perioder til Norge for å utføre arbeid.

Blant dem det gjelder er IT-arbeidere som tar oppdrag for store norske selskaper som DNB, Posten, og Telenor.

– Vi ser at dette får stadig større omfang. Det vokser med 10 til 15 prosent årlig, og mange store tunge norske bedrifter bruker i stor grad innleide arbeidere til å gjøre jobber. Prinsipielt ønsker vi at alle arbeidslivsreglene skal gjelde også for disse, sier Randeberg.

Felles forslag

I arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har Ap, SV og Venstre samlet seg om to felles forslag, som kommer innspillene fra fagbevegelsen i møte:

-De ber regjeringen komme med lovforslag som gjør at utsendte arbeidere omfattes av varslervernet.

-De ber regjeringen definere en klar grense for hvor lenge man kan jobbe i Norge og fortsatt regnes som utsendt arbeidstaker.

Sveinung Rotevatn (V) er saksordfører for behandlingen.

– Loven er uklar i dag. Det er greit nok at det er en regel om utsendte arbeidstakere, og det er mulig at det er rom for noen unntak, men det er veldig uklart hvor lenge man skal kunne være i den situasjonen, sier han.

– Varslingsreglene bør man være omfattet av uansett. Det er viktig av hensyn til arbeidstakerne, men også av hensyn til bredere samfunnsinteresser.

Senterpartiet har sendt inn egne forslag, der de i stedet for å be regjeringen komme med lovforslag, selv foreslår en grense på en måned for å regnes som utsendt arbeidstaker.

– Man må ha presise definisjoner. Det er for mye i arbeidslivspolitikken der man tolker seg vekk fra intensjonene i loven. Da må presisjonsnivået økes, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Han presiserer at Sp vil støtte forslaget subsidiært.

– Ja, Det er jo bedre enn ingenting, selv om det er beskjedent.

Bekymring

I saksframlegget reiser regjeringspartiene en bekymring for at det å stramme inn lovverket og gi utsendte arbeidere sterkere vern «kan komme i konflikt med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet og utsendingsdirektivet».

Det synes Rotevatn er et tynt argument.

– Jeg ser at regjeringspartiene reiser det som et spørsmål, men de begrunner det ikke godt nok. Jeg ser helt ærlig ikke hvilke hensyn i EØS som skal hindre varslerrettigheter, sier han.

Komitékollega Kirsti Bergstø (SV) peker på at det har konsekvenser dersom lovvernet for de utsendte arbeiderne er for svakt.

– Uten at de som er mest utsatt omfattes av vernet vil maktforholdene i arbeidslivet bli enda skjevere fordi grupper av arbeidsfolk ikke våger å melde fra der andre har et vern dersom de gjør det, sier hun til Klassekampen.

 Faksimile fra Klassekampen 23. mai 2017

Faksimile fra Klassekampen 23.05.2017

Publisert: 23. mai 2017