Tekna støtter viktige innskjerpelser i ny Koronalov

Regjeringen fremmet i forrige uke et forslag om en midlertidig kriselov for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19. Stortinget vedtok, tirsdag 24. mars den nye Koronaloven med viktige innskjerpelser. Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er fornøyd med utfallet.

– Vi befinner oss i en situasjon helt utenom det vanlige, og som krever ekstraordinære tiltak. Likevel er det kanskje viktigere enn noen gang å verne om den norske modellen, og at drøftings- og informasjonsplikten i Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene respekteres, sier Tekna president Lise Lyngsnes Randeberg.

Koronakomiteen som behandlet den nye Koronaloven i Stortinget i dag, understreket at i alle spørsmål som berører arbeidslivets regler så vil regjeringen plikte og involvere partene i arbeidslivet og legge stor vekt på å komme til enighet med disse.

Trepartssamarbeid viktig i krisetid

Randeberg understreker at det for Tekna er spesielt viktig at regjeringen er pliktet til å involvere alle partene i arbeidslivet i spørsmålene som berører arbeidslivets regler. Denne presiseringen understreker viktigheten av trepartssamarbeidet i krisetid, mener Randeberg.

– Tekna er glad for at regjeringen ikke setter partene i arbeidslivet til side, men at de berørte partene lyttes til og at eventuelle unntak fra bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven ligger innenfor de rammene arbeidsmiljøloven gir til lokale avtaler eller for dispensasjon gitt av arbeidslivet, fortsetter Randeberg.

Fornøyd med en måneds varighet

Den nye loven vil automatisk bli opphevet etter en måned. En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak regjeringen kommer med. Lovforslaget går heller ikke utover domstolens uavhengighet. Domstolenes og dommernes uavhengighet er vernet i grunnloven.

Tekna er fornøyd med at loven bare skal gjelde i tilfeller der nødvendige endringene haster så mye at vanlig saksbehandling ikke lar seg gjennomføre, sier Randeberg. Hun mener det er positivt at loven nå kun skal gjelde i en måned.

– Dette gir rom for evaluering underveis, og åpner for at både politikere og fagbevegelsen kan foreslå endringer av loven før den eventuelt blir forlenget, avslutter Randeberg.

Etter behandlingen på Stortinget, ble kriseloven vedtatt med følgende innskjerpelser:

  • Mindretallsvernet er strammet inn bl.a. ved at 1/3 av medlemmene i Stortinget skriftlig kan oppheve enhver forskrift som vedtas i medhold av loven, jf. § 5. Forskrifter skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget, men gjelder ikke dersom en tredel av Stortinget ikke gir sin støtte.
  • Det er videre presisert at loven ikke kommer i anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Det vil si at loven bare skal gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom nødvendige endringene haster så mye at vanlig saksbehandling ikke lar seg gjennomføre. Per nå har Stortinget vist at den lovgivende forsamling fullt ut er i stand til å behandle alle lovforslag som regjeringen har fremmet.
  • Lovens formål er begrenset til å legge til rette for «forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige». Det er med andre ord lagt inn en vurdering av om forskriften er nødvendig, og om andre og mildere tiltak er vurdert. Dette lå opprinnelig ikke inne i regjeringens forslag, og vurderingen av hva som er nødvendig er gjenstand for domstolsprøvelse. Dette er en helt sentral rettssikkerhetsgaranti for å hindre misbruk av regjeringen myndighet.
  • En ytterlig innstramming er at forskrifter som er hjemlet i loven skal vedtas av Kongen i Statsråd, og ikke av det enkelte departement.
  • Tidsperioden for loven er kortet ned til én måned, mot regjeringens forslag som var seks måneder.
  • Fullmakten er heller ikke generell, slik som det opprinnelig var i regjeringens forslag, men begrenset til de lover som er oppregnet i lovteksten (såkalt positiv listing)

Utfyllende informasjon om loven:

Behovet for en forskriftshjemmel som følge av utbruddet av Covid-19 har oppstått raskt, og situasjonen er uoversiktlig. Det er derfor på dette tidspunktet vanskelig å overskue konsekvensene av virusspred gjeldende lovgivning. En del mulige behov og eksempler er imidlertid allerede identifisert på grunnlag av innspill fra departementene og visse berørte aktører, slik som Høyesterett og Domstoladministrasjonen. I dette punktet gis det en oversikt over slike identifiserte behov. Oversikten er naturlig nok ikke uttømmende, og det vil kunne oppstå andre eller mer vidtrekkende behov enn de som er nevnt under. Departementet understreker at de konkrete tiltakene som beskrives, hovedsakelig er ment som eksempler. Om tiltakene faktisk bør gjennomføres, må vurderes nærmere.

Publisert: 25. mars 2020