Tekna-avtrykk i budsjettet

Tekna har fått flere viktige gjennomslag i høstens statsbudsjett, blant annet på IKT-sikkerhet. – Det er gledelig at en rekke av våre innspill har blitt lyttet til, og er blitt en del av det endelige budsjettresultatet, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg

Trygt og forutsigbart var Teknas første reaksjon da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober. Like fullt er det satt igjen flere spor fra foreningens budsjettinnspill i det endelige resultatet.

– Vi har gjort et solid påvirkningsarbeid på mange områder, vi har levert høringsinnspill og deltatt i høringer, og vi har blitt lyttet til. Ikke minst ser vi at vi på området IKT-sikkerhet har nådd fram. Både regjeringsfraksjonen og opposisjonen krever nå en mer ambisiøs politikk på IKT-sikkerhet framover, og flere av formuleringene er hentet rett fra våre innspill, sier hun.

Randeberg forventer nå at regjeringen fanger opp stortingets styringssignaler, og øker satsingen på etter- og videreutdanning innen IKT-sikkerhet, samtidig som bevilgningene til utvikling og drift av flere studieplasser økes.

Presser på for CCS

Karbonfangst og lagring (CCS) og viktigheten av å få en investeringsbeslutning på plass raskt for de to planlagte fangstanleggene i Oslo og Brevik, har også vært et område der Tekna har presset på.

– Vi er utålmodige, og ønsker en investeringsbeslutning allerede i 2020. Dette fikk vi Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på i sine merknader i innstillingen til Stortingets energi- og miljøkomite. Vi skal i vårt arbeide videre fortsette å legge press for å få en rask beslutning, sier Randeberg.

Hun påpeker at CCS er en viktig del av klimaløsningen i Norge og Europa, og avgjørende for at Norge skal klare klimamålene sine.

– CCS er viktig som et nytt industriområde hvor Norge er unikt posisjonert for å ta en ledende posisjon. Vi kan bli hele Europas karbonlager, og samtidig skape tusenvis av grønne teknologiske arbeidsplasser. CCS er også viktig på sikt for å utnytte norsk naturgass, som kan renses for CO2 og selges som grønn hydrogen. Da nytter det ikke å somle, sier hun.

ABE-reformen bør utredes

Tekna ber i sitt høringsinnspill stortinget vurdere å se på hvilke konsekvenser avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har hatt, ikke minst på Universitet- og høgskolesektoren. Dette fikk de støtte av opposisjonen på.

– Det er blant annet interessant å se hva milliardkutt har å si for universitetene og høgskolene, og hvilken betydning dette har hatt for økt innleie og midlertidighet ni sektoren, påpeker Randeberg.

Ambisjonene i kompetansereformen må følges opp med tiltak og midler
Tekna-presidenten savner også handling for å følge opp kompetansereformen.

– Alle er enige om at livslang læring vil være avgjørende for et konkurransedyktig og bærekraftig norsk næringsliv. Men når de kommer til stykket er det mye snakk og lite handling. I ekspertgruppa som kom med anbefalinger for å styrke livslang læring ble det foreslått et program som ville koste 800 millioner årlig. Utvalget foreslo å starte forsiktig med 350 millioner det første året. Regjeringens forslag til en kompetansereform er på 30 millioner kroner. Det sier seg selv at det da blir vanskelig å realisere ambisjonene for kompetansereformen, om at alle skal få «lære hele livet», sier Tekna-presidenten.

Publisert: 16. desember 2019