Stort behov for kompetansepåfyll

- Behovet for etter- og videreutdanning gjelder også for gruppene med høy utdanning, sier Lise Lyngsnes Randeberg, som er president i Tekna.

 -Vi må sørge for at også masterne og de med enda lengre utdanning omfattes av kommende kompetansereformer, påpeker hun. Randeberg henviser til funnene i NHOs kompetansebarometer, som ble presentert i Oslo i dag. Tekna, som har over 75 000 medlemmer, er landets største akademikerforening.

Et arbeidsliv i endring krever at man utvikler seg internt i egen virksomhet eller at man skifter arbeidsområde. Dette gjelder på alle nivåer.

God investering

- Våre medlemmer har lang utdanning. Å investere i nødvendig kompetanseheving hos denne gruppen er lønnsom og god investering. Det er viktig for den enkelte og det har stor verdi for bedriftene og samfunnet, påpeker Tekna-presidenten.

Hun viser til at foreningens medlemmer er vant til å tilegne seg ny kunnskap, de genererer store inntekter til virksomhetene de jobber i og representerer det kunnskapssamfunnet vi vil være i Norge.

Undersøkelsen viser at det er stort behov for kompetansepåfyll. Nå gjelder det å finne virkemidlene.

- Våre egne undersøkelser viser at blant våre medlemmer er det en nedgang i antallet som tar etter- og videreutdanning. Årsaken er at det ikke gis fri – de har rett og slett ikke tid. Vi er bekymret over at arbeidsgivere i synkende grad gir rom for nødvendig påbygg for kompetansegruppene. Den enkelte arbeidstaker har ikke alene ansvaret for dette. Gruppene med høy utdanning må bli en del av en nasjonal kompetansereform, sier hun, og understreker at utfordringene er størst i små og mellomstore bedrifter. Hun mener en del av løsningen også er at store bedrifter må åpne dørene for mindre. 

I Næringsdepartementets Digital 21 var Randeberg med i styringsgruppen som la frem mer enn 60 punkter for å bedre digitaliseringen av næringslivet. Tekna-presidenten mener at det var et interessant forslag å åpne bedriftenes interne opplæring for utenforstående. – Vi vet at det er de store bedriftene som er best på opplæring internt. Det er ikke alle bedrifter som kan bygge opp Equinor University, for eksempel. Da må det være noen intensiver for hvordan vi skal få det til, sier Randeberg til Teknisk Ukeblad.

Sikkerhet og sårbarhet

Randeberg peker eksempelvis på IKT-sikkerhet som et område hvor mange teknologer oppgir at de trenger påfyll av mer digital kompetanse. -En fersk undersøkelse blant våre medlemmer viser at tre av fire teknologer ønsker seg mer kompetanse på området sikkerhet og sårbarhet. Dette er signaler vi må lytte til når innholdet i etter- og videreutdanningsprogrammene skal utformes, sier hun.

I rapporten pekes det nettopp på økt behov for it-ingeniører. Tekna har i lengre tid kjempet for flere studieplasser med spisskompetanse og betydelig etter- og videre utdanning og kompetansepåfyll for it-folk, særlig innenfor it-sikkerhet og sårbarhet.

Øvrige funn

-Mens bare en femtedel av de aller minste bedriftene har behov for master- eller bachelorgrad, har 80 prosent av de aller største behov for personale på dette nivået.

-2 av 10 virksomheter med flere enn 250 ansatte trenger flere doktorgrader. Det er stort behov for spisskompetanse i de viktigste flaggskipene våre.

-Kompetansebarometeret viser at behovet for høyere teknologisk kompetanse er sterkt stigende.

Bedriftenes kompetansebehov etter fagområder viser seg å være relativ stabil over tid også. Samtidig ser vi et økende behov for flere fagområder. Spesielt øker andelen bedrifter som etterspør de ulike samfunnsfagene og ingeniørfagene.

-Ingeniørtypene som flest bedrifter har behov for er: elektroingeniør, byggingeniører, maskiningeniører og dataingeniører. Disse ingeniørtypene har også vært de mest etterspurte i alle de fire kartleggingsårene. Ingeniørbehovene har imidlertid endret seg i perioden. Mens behovet for bygg- og maskiningeniører er redusert, har bedriftenes behov for dataingeniører tiltatt.

Publisert: 18. september 2018