Reisetid er arbeidstid

Høyesterett har i en nylig avsagt dom konkludert med at tid brukt på reise for å utføre arbeidsoppgaver andre steder enn på fast arbeidssted er arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-1.

Høyesterett  presiserer at en avgjørelse i favør av at reisetid anses som arbeidstid i saken «ikke er avgjørende for hva som skal anses som arbeidstid i andre sammenhenger; verken i tariffavtaler, i andre deler av arbeidsmiljøloven eller i lovgivningen for øvrig».

Saken gjelder spørsmål om tid som en politimann har brukt på reiser til og fra et annet arbeidssted enn hans vanlige og utenom alminnelig arbeidstid, er  å anse som arbeidstid i relasjon til vernebestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10, og hvordan dette arbeidet skal godtgjøres. Spørsmålet om den konkrete avlønningen og godtgjørelsen i saken  omfattes ikke av direktivets eller arbeidsmiljølovens regler, og beror på en tolking av tariffavtalen som gjaldt da reisen fant sted.  

Før saken  ble behandlet i Høyesterett hadde  EFTA-domstolen i den konkrete saken konkludert med at alle de tre kriteriene for arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet var oppfylt. 

Høyesterett legger, som EFTA-domstolen, til grunn at reiser utgjør arbeidstid når arbeidstaker forflytter seg til et alternativt oppmøtested som følge av arbeidsgivers behov. 

Høyesterett vurderte så hvilken kompensasjon arbeidstaker hadde krav på etter gjeldende tariffavtale for polititjenestemenn, og konkluderte med at arbeidstaker hadde krav på overtidsbetaling i ett av de tre omtvistede oppdragene. 

Tekna vil studere premissene i dommen nærmere, og komme tilbake med mer informasjon, men Høyesteretts dom vil medføre økt behov for å gjennomgå og revurdere inngåtte avtaler på virksomhetsnivå samt vurdere hvordan spørsmålet skal reguleres.

Les dommen her

Les om arbeidstid og reisetid fra Teknas jurister

Publisert: 5. juni 2018