Virker etter- og videreutdanningen?

Til tross for en kraftig økning i antall lærere som har fått etter- og videreutdanning i realfag siden 2014, gjenspeiles dette ikke elevenes resultater.

Da det årlige barometeret for realfag ble lagt frem, viste tallene at både sterke og svake elever presterer så å si likt som de gjorde i 2014.

Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg kommenterte årets Realfagsbarometer i NRK Nyhetsmorgen en knapp time etter at det ble lagt frem onsdag morgen. Der fikk hun spørsmål fra programlederen om etter- og videreutdanningen virker som den skal.

– Det er kjempe bra at vi gir et løft til lærerne, samtidig reflekteres ikke dette i elevenes resultater. Så da kan vi jo spørre oss om vi etter- og videreutdanner på riktig måte.

Lise - Nyhetsmorgen1.jpg

 

Færre velger matte

Når det gjaldt årets oversikt over hvilke fag norske elever velger på videregående, var det både grunn til å glede seg og en stor grunn til bekymring.

Barometeret viser at elever på videregående i større og større grad velger fag som teknologi og forskning. De velger også it-fag og spesielt det mest avanserte it-faget som er mulig å velge.

–I disse fagene har det vært en kjempe oppgang bare fra i fjor. Det er bra, men samtidig er det svært bekymringsfullt at vi ser en nedgang i antall elever som velger avansert matematikk på videregående, sier Lyngsnes Randeberg. Det er en særlig nedgang i r-matte. Altså matematikken som gir grunnlag for å fortsette med realfaglige/teknologiske studier på universitet eller høgskole etter videregående. 

Teknas bekymring begrunner hun med at den avanserte matematikken på videregående er grunnlaget for alle videre studier innenfor teknologi- og realfag.  Hun poengterer at det er helt avgjørende at flere velger denne veien for at vi skal få nok kompetente ansatte til å løse samfunnets utfordringer.  

– Dette er utdannelser vi trenger i Norge. Hvis du virkelig vil endre verden da skal du velge teknologi- og realfagene. For da kan du jobbe med miljø- og klimautfordringene, helse, infrastruktur og it, sa Teknas president på NRK radio i dag morges.

– Vi må starte tidligere med algebra

På spørsmål fra programlederen om hva de landene som har mange elever som presterer på et høyt nivå gjør som vi ikke gjør, var Lyngsnes Randeberg klar i sin tale.

–Hvis vi ser på norske elever så prestere de veldig bra i statistikk sammenlignet med andre land. Men når vi ser på algebra som er grunnlaget for å forstå mer avansert matematikk, presterer våre elever svakt. I Norge så starter vi med Algebra først på ungdomsskolen, mens i land vi liker å sammenligne oss med, og som gjør det mye bedre på disse testene, så begynner de med algebra tidlig på barneskolen.

Matematikk er litt som språk. Du må begynne å jobbe med det tidlig for å bli skikkelig god, legger hun til.

Elevene velger tradisjonelt

Årets realfagsbarometer viser at det fortsatt er en klar kjønnsfordeling på mange av realfagene.

I følge årets barometer velger jenter biologi, kjemi, geofag og matematikk for samfunnsfag i større grad enn guttene. Guttene er i klart flertall innenfor teknologifagene, fysikk og matematikk for realfag.

Lise - Nyhetsmorgen2.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 29. mai 2019