Politiske gjennomslag for Tekna

Tekna har den siste tiden oppnådd en rekke betydelige politiske gjennomslag.

Økt innsats for IKT sikkerhet/sårbarhet, bedre varslingsregler for gjestearbeidere i Norge og økt basisfinansiering for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er blant de viktige politiske gjennomslagene i 2017. 

IKT-sikkerhet

Mangel på IKT-sikkerhetskompetanse i Norge er prekær. I statsbudsjettet for 2018 har Venstre og KrF i forhandlingene om statsbudsjettet med Høyre og Frp, etter innspill fra blant annet Tekna, fått på plass 500 nye permanente IKT-studieplasser årlig over en periode på fire år.

Etter at Mongstad ble stoppet ved en tastefeil fra India har Tekna jobbet for at oljebransjen skulle ta sin egen IKT-sikkerhet mer på alvor. Tekna har deltatt i utvalget som har levert rapporten Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.  Teknas representant i utvalget fikk tilslutning til en felles særmerknad fra alle arbeidstakerorganisasjonene om at alle IKT-tjenester for anlegg i Norge, som kan berører kritisk infrastruktur og andre sikkerhetskritiske systemer og utstyr skal være underlagt norske myndigheters overordnede ansvar og tilsynsmyndighet.  Tekna viderefører dette arbeidet som deltaker i Sikkerhetsforum, som skal gi innspill til regjeringens stortingsmelding om sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Tekna er glad for at eiendomsskatt for datasentre bortfaller fra 2018. Med dette legges det til rette for flere datasentre i Norge, og dermed større nærhet til og økt kontroll over egne sårbare data, som er noe Tekna har tatt til orde for i lang tid. 

Regjeringen har satt ned styringsgruppen for Digital21, som skal gi regjeringen strategiske råd og anbefalinger om hvordan næringslivet i større grad kan utvikle og dra nytte av kompetanse, teknologi, forskning og utvikling for å utnytte muligheter og møte utfordringer som følger av økt digitalisering. Som en konsekvens av Teknas arbeid på dette området har Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg blitt medlem i denne styringsgruppen, og hun skal også lede gruppens ekspertutvalg på sikkerhet og sårbarhet.

Dagpenger og utdanning 

Før jul vedtok Stortinget å be regjeringen om å «utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger». Dette er et skritt i riktig retning for en sak som Tekna har jobbet for: Tekna har lenge har ment at de reglene NAV styrer etter ikke er tilpasset arbeidsledige med lengre utdanning. Konkret ønsker Tekna at det skal være mulig å ta opp til 20 studiepoeng mens man er på dagpenger, uten at NAV trekker den arbeidsledige i dagpenger. Mange arbeidsledige Tekna-medlemmer ønsker faglig påfyll for å kvalifisere seg til sin neste jobb. Det er imidlertid ikke så enkelt i dag å ta videreutdanning uten at NAV trekker dem i dagpenger. De strenge reglene gjør at mange arbeidsledige i praksis ikke får det faglige påfyllet de trenger for å kvalifisere seg bedre til sin neste jobb.

Varsling og gjestearbeidere

I dag er utenlandske gjestearbeidere i Norge ikke dekket av ordinære varslingsregler. Tekna har derfor jobbet for å få fjernet dette unntaket, slik at det skal være like varslingsregler for gjestearbeidere og andre ansatte. Stortingsflertallet vedtok derfor i juni at de ønsker at regjeringen fjerner dette unntaket. Regjeringen utreder nå hvordan dette vedtaket kan følges best mulig opp.

Tekna har flere ganger påpekt at gjestearbeidere i Norge er unntatt en rekke regler i arbeidsmiljøloven. I tillegg til varsling (se forrige avsnitt) gjelder dette blant annet reglene om medvirkning, HMS, skaderegistrering, verneombud og arbeidsmiljøutvalg, drøfting, diskrimineringsreglene og stillingsvern. I praksis ser vi at folk er gjestearbeidere i seks-sju år i Norge. Det er for lang tid. Tekna mener derfor at man bør sette en grense på én måned før full arbeidsmiljølov gjelder. Stortingsflertallet har fulgt opp Teknas krav, og vedtatt å be regjeringen komme tilbake med en begrensing på hvor lenge man kan være gjestearbeider. Regjeringen sier dette ikke er mulig på grunn av EU-regler. Tekna mener imidlertid regjeringen har et handlingsrom innenfor EØS-avtalen, og kommer til å følge opp denne saken ytterligere.

Forskning, utvikling og innovasjon

I statsbudsjettet for 2018 har Venstre og KrF, etter innspill fra blant annet Tekna, plusset på budsjettet med 100 millioner til økt basisfinansiering universiteter og høyskoler, 100 millioner kroner økning til miljøteknologi og 25 millioner kroner til frie midler til forskningsinstituttene. I tillegg er det kommet 50 millioner ekstra til næringsrettet forskning og 50 millioner kroner til muliggjørende teknologier.

CO2-fangst og -lagring

Stortinget har tidligere vedtatt å be regjeringen sikre at minst ett anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) blir realisert innen 2020, et mål som allerede er utsatt til 2022. I statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen å kutte støtten til karbonfangst og -lagring med hele 90 prosent. Dette satte framdriften i stor fare, og industriaktørene var i ferd med å trekke seg ut. Tekna har derfor tatt initiativ til å samle alle store norske industriaktører og organisasjoner i kampen mot dette kuttet. Sammen med Tekna har NITO, Fellesforbundet, Norsk olje og gass, IE, Norsk Industri, El og IT Forbundet, Bellona, LO og NHO skrevet et felles brev til Stortingets energi- og miljøkomité der vi går kraftig ut mot regjeringens foreslåtte kutt i støtten til karbonfangst og lagring, og dermed gjort dette til en av de viktigste sakene da komiteen hadde budsjetthøring i november. Både KrF og Venstre tok signalene i sine alternative statsbudsjetter. I budsjettavtalen med regjeringen for 2018 står det nå at Regjeringen skal «sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2- håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet Regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering». 

Andre saker 

Autorisasjonsordning for landmålere: Regjeringen la før sommeren 2017 fram et forslag om å innføre en autorisasjonsordning for landmålere. Dette er en revolusjon for landmålere, og et stort gjennomslag for Tekna. I dag er ingen formelle kompetansekrav for å være landmåler. Dette har vært en viktig årsak til feil og mangelfull kvalitet i matrikkelregisteret, misforståelser, og herav konflikter og tvister i rettsapparatet opp gjennom tiden. Norge har i dag skandinavisk, og trolig også europeisk, rekord i grensetvister for domstolene. Et korrekt og pålitelig eiendomskart og eiendomsregister er et viktig verktøy for planlegging og kontroll av arealutvikling og bytransformasjon, og et mangelfullt eiendomsregister går ut over kvalitet i saksbehandling. 

Momsfritak for fagblader: Etter påtrykk fra Tekna har stortingsflertallet vedtatt å be regjeringen komme tilbake med en utredning om momsfritak for digitale fagblader innen mai 2018. Fra før har både fagblader og andre digitale nyhetsmedier momsfritak, på linje med papiraviser, mens for eksempel Teknisk Ukeblad på nett ikke har noe slik momsfritak. 

Mindre rapportering for gründere: Den som er arbeidsledig og ønsker å starte for seg selv har hittil møtt ganske rigide rapporteringskrav fra NAV. Regjeringen vil derfor, i tråd med Teknas innspill, fjerne todelingen av en utviklings- og oppstartsfase med tilhørende rapportering. 

Økt satsing på teknologioverføring: Et bredt stortingsflertall slo i juni fast, i forbindelse med behandlingen av industrimeldingen, at regjeringen burde følge opp Teknasforslag om økt satsing på teknologioverføring fra olje- og gassvirksomheten. Alle partier utenom Høyre og Frp var enige i dette. I statsbudsjettet for 2018 kom det imidlertid ingen penger, og dette er noe vi jobber videre med i 2018.

 

 

Publisert: 22. januar 2018