Norsk næringsliv trenger flere IKT-eksperter

Vi trenger mer spisskompetanse innen IKT, mener Forskningsrådet, Tekna og Gjensidige.

Mange mener at vi er inne i en ny industriell revolusjon, drevet av kunstig intelligens og robotisering. Internasjonale giganter som Amazon og Google får mye av oppmerksomheten. I virkeligheten angår dette nesten alle bedrifter og offentlig sektor. 

Norge har de beste forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen. Men da trenger vi spisskompetanse innen IKT. Dessverre er det tegn til at det motsatte skjer.  Det er faktisk færre som tar doktorgrad innen IKT i dag enn for ti år siden. Hvis denne utviklingen fortsetter, risikerer vi at norsk næringsliv ikke har tilstrekkelig innovasjonskraft til å hevde seg på dette området. I så fall svekkes vår konkurranseevne.

Doktorgrad på arbeidsplassen

I disse dager kjemper mange kvalifiserte søkere om midler i Forskningsrådets IKTPLUSS-program. Det utlyses nye midler i oktober.  Men nåløyet er trangt, og kun et fåtall prosjekter får penger.

Men mulighetene er flere for å få støtte til å gjennomføre doktorgrad på arbeidsplassen. Arbeidsgivere kan og bør nå gripe muligheten og bidra til at vi får flere doktorgradskandidater innen IKT. Forskningsrådet tildeler midler løpende til doktorgradsprosjekter både i privat og offentlig sektor. Ordningene gjør det mulig for ansatte å forske på det de jobber med til daglig, og bygge kompetansen i egen virksomhet.

Disse ordningene er gode av flere grunner. Virksomhetene kan skreddersy forskningen i tråd med egne behov. Doktorgradskandidatene har tett kontakt med arbeidslivet i forskningsperioden og utvikler verdifull spisskompetanse knyttet til områder de kan mye om fra før. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene får god kontakt med arbeidslivet gjennom kandidatens arbeid.

Tekna organiserer over 74 000 teknologer og realister med minimum master. Blant disse er det en rekke gode kandidater til forskningsmidlene. Men de må ha en arbeidsgiver som viser interesse, ser verdien og velger å investere i kompetanseutvikling ved bruk av interne krefter. Vi snakker om meningsfull videreutdanning for dem med høy utdanning fra før.

Investeringer i forskning

Gjensidige er et av landets største finanskonsern, og opplever en rivende utvikling av digitale tjenester i finans- og forsikringsbransjen nasjonalt og internasjonalt. Gjensidige ser derfor behov for å investere i kompetansebygging og forskning. Gjensidige er blant annet partner i et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Big Insight, som tar i bruk statistisk modellering, maskinlæring og algoritmer for blant annet å kunne gi kundetilpasset informasjon basert på kjent statistikk.

Ordninger som SFI er viktig for å skape innovasjoner gjennom systematisk samarbeid mellom forskere og næringsliv. Senteret utdanner også doktorgradskandidater som får god kjennskap til bedrifters problemstillinger. Forskningsrådet finansierer sentrene sammen med bedrifter og forskningsinstitusjoner, og det vil bli utlyst støtte til og etablert nye sentre i løpet av 2019. 

Utvikling av egne medarbeidere

I tillegg til forskningssamarbeid er det viktig å sikre høy kompetanse og å utvikle egne medarbeidere. Dette for å kunne ta gode beslutninger, utnytte potensialet i digitaliseringen og raskt videreutvikle tjenestene. Norge har gode forutsetninger for dette, sammenliknet med mange andre land, fordi vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke som lett kan tilegne seg ny kunnskap.

Norsk næringsliv investerer betydelige summer på forskning. 29,5 milliarder kroner totalt i 2016, og en stor andel av dette er innen IKT. Som viktig offentlig investor, støttet Forskningsrådet IKT-forskning med over 1,2 milliard kroner i 2017. I tillegg fikk bedrifter som driver forskning og utvikling innen IKT godkjent skattefradrag på totalt 1,5 milliarder gjennom SkatteFunn-ordningen.

Behov for flere til å undervise i IKT

Hvis vi ser på IKT-utdanningene, har det vært stor vekst på bachelor- og masternivå den siste tiårsperioden, mens studenter i doktorgradsprogrammene ligger på et noe lavere nivå i 2017 enn i 2008. Dette er urovekkende.

Vi har et stort behov for flere dyktige undervisere i våre utdanningsinstitusjoner, særlig innen IKT. Flere doktorander gir muligheter for helt nødvendig rekruttering av forelesere til IKT-studiene. Fagområdet er i rask endring og må utvikles i tett kontakt med det arbeidslivet studentene møter for å være relevante. Rekruttering til undervisning fordrer at flere tar doktorgrad.

Delta i spleiselaget

Gjensidige, Tekna og Forskningsrådet vil oppfordre flere arbeidsgivere til å ta doktorgradsordningene i bruk, og satse på et betydelig økning i næringsrettet forskning. Ansatte har store muligheter til viktige faglige løft, og Tekna vil sørge for at alle medlemmene blir gjort kjent med ordningene.  Bedriftene må være med på spleiselaget og gi muligheter for dem som vil utvikle avansert kompetanse for bedriftene. Gjensidige er en av virksomhetene som nå satser på et betydelig kompetanseløft for høyt utdannede i egen virksomhet og ønsker å være en foregangsbedrift. Forskningsrådet skal ha gode ordninger for å få opp næringsrettet forskning innen IKT og behandler søknader som støtte til doktorgrad hos arbeidsgiver løpende hele året.

Vi trenger offensive arbeidsgivere og forskervilje hos ansatte. Vi må alle ta det samfunnsansvaret det er å gjøre oss konkurransedyktige digitalt i fremtiden.

Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet

Helge Leiro Baastad, konsernsjef i Gjensidige

 

 

Publisert: 26. juni 2018