Nordmenn har ikke for mye kompetanse

Les debattinnlegg i Adressa av Karen Ane F. Skjennum, leder av Tekna Student.

Det norske utdanningssystemet er unikt fordi størrelsen på lommeboka ikke er avgjørende for hvilken fremtid du kan skape deg. Dette sikres gjennom gratisprinsippet og prinsippet om lik rett til utdanning. Mats Kirkebirkeland angriper disse grunnleggende bærebjelkene i sin kronikk lørdag 8. juli. På vegne av Civita ønsker han innføring av studieavgift fordi han mener det er for mange som utdanner seg i Norge. Tankesmien Civita, som skal ”formidle kunnskap og idéer”, bommer her med både faktagrunnlag og konsekvenser av sine idéer.

Kirkebirkeland trekker frem ”mastersyke” som et argument for å innføre studieavgift. Påstander om overutdanning av befolkningen har i flere omganger blitt motbevist. Norge ligger faktisk under OECD-snittet og lavere enn Sverige og Danmark når det gjelder andelen voksne med utdanning på mastergradsnivå, i følge en rapport fra OECD i 2015. Kronikkforfatteren synes dessuten å glemme hvilke utfordringer vi står overfor innenfor fagretninger som klima, energi, helse og digitalisering. For å løse disse utfordringene er det et stort behov for kompetanse på høyere utdanningsnivåer.

Det er ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning, men alle skal ha muligheten, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Kronikkforfatteren avdekker likevel en utfordring; yrker som går i arv og manglende mulighet for sosial mobilitet. At studieavgift er løsningen på disse utfordringene, virker usannsynlig.  Vi må heller prioritere gode rådgivingstjenester i skolen, samt et økt fokus på rollemodeller innenfor ulike fagretninger – yrkesfag så vel som akademia.

Kirkebirkeland mener studieavgiften kan finansiere kvalitet i høyere utdanning. Men høyere utdanning er mer enn ”penger inn og penger ut”. Det er heller ikke gitt at en studieavgift vil gi økt kvalitet. Kirkebirkeland neglisjerer i dette argumentet enkeltstudentens kompetanse. Konkurranse ved opptak til et studium sikrer at den mest kvalifiserte kommer inn, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Motivasjonen for å utvikle løsninger for fremtiden og for å studere, bør prioriteres foran betalingsevne og bakgrunn.

Tekna Student mener at gratisprinsippet og lik rett til utdanning er to av de viktigste prinsippene i norsk høyere utdanning. Dette har en verdi for individ, kompetansemiljø, næringsliv og samfunnet som helhet. Kirkebirkelands tankegang hører fortiden til.

Karen Ane F. Skjennum, leder av Tekna Student

Publisert: 12. juli 2017