#meetoo skaper et nytt klima for varslere

Ting er i ferd med å snu. Nå blir det lettere å være varsler.

Da Stortinget vedtok endringer i arbeidsmiljøloven juni 2017 om mer presise varslingsregler, var det sikkert flere enn oss som var redde for at reglene bare skulle bli nok en papirtiger. Vi fryktet et regelverk som skulle dokumenteres og vises frem, men som i praksis ikke betød noe for varsleren eller behandlingen av en varslingssak. Eksemplene fra tidligere år har vært mange – det å stå frem som varsler, har ofte medført skyld, skam og gjengjeldelse.

Varige endringer

Dette er i ferd med å snu, og endringene blir varige. Etter debatten og diskusjonene som har fulgt etter i kjølvannet av #metoo-bevegelsen høsten 2017, oppfatter vi at noe positivt er i ferd med å skje med tanke på varsleren og varslingsrutiner.
Kanskje er forklaringen på endringen at media og offentligheten for første gang på ordentlig debatterer hva det vil si å være varsler, og hvordan en varslingssak skal håndteres. Fokuset ser ut til å være flyttet fra det interne til det offentlige rom. Fokuset ser ut til å handle mer om at varsleren skal tas på alvor, og ikke mistros eller mistenkeliggjøres. Kanskje er det fordi så mange kjenner seg igjen i det som fremstår som urettmessige overtramp og urimelig behandling av andre, at folk flest krever at avvikende opptreden og maktbasert relasjonsoppførsel må få konsekvenser. 

Folkeskikk

Kanskje fordi det også er så lett å relatere historiene fra #metoo-bevegelsen til historier fra egne kollegaer, barn eller egen partner, så vil vi ha endring. Vi ønsker oss først og fremst at vanlig god folkeskikk må ligge helst fremst i medmenneskers bevissthet når vi omgås andre. Vi ser det som helt naturlig at trakasserende oppførsel må opphøre. Det må starte med at varsleren virkelig må tas på alvor.
Vi opplever at #metoo-bevegelsen har endret vårt syn på både varslerrollen og viktigheten av gode varslingsregler og etterprøvbar saksbehandling. Det skal være legitimt å varsle fra om kritikkverdige forhold. Når noen varsler, skal vedkommende tas på alvor, og varslingssaken skal behandles på en skikkelig, rask og rettferdig måte.
Hva er de foreløpige resultatene av #metoo-bevegelsen i forhold til varsleren og varslingsreglene?
Bevegelsen har maktet å skape oppmerksomhet og debatt i det offentlige rom om mellommenneskelige relasjoner. Den har vist oss overraskende mange eksempler på ukultur, der bruk av makt, posisjon og stilling synes å ha vært utbredt i store deler av arbeids- og organisasjonslivet.

Mindre skummelt

Som en konsekvens av dette, synes det som om mange har fått større bevissthet rundt hva det innebærer å stå frem som varsler, og viktigheten av å ha en åpen og inkluderende varslingskultur. Mange har også oppfattet at det nå kanskje er mindre skummelt å si ifra om kritikkverdige forhold. Muligheten for at de tause stemmer nå kan høres, og at vi kan få en felles og annen holdning til hvordan vi oppførere oss mot hverandre, er bare positivt. Det er også på høy tid at endring skjer, og at både arbeidsgivere, styremedlemmer og andre beslutningstakere tar inn over seg at dette er nødvendig. Denne forandringen starter med at vi stoler på og beskytter den som varsler.

For det andre virker det nå som om varsling endelig kan betraktes som noe annet enn sladder, avvikende adferd eller sutring. Den som varsler skal alltid tas på alvor. En arbeidsgiver, parti- eller styreleder må fra nå av ta alle varslinger på alvor. I praksis betyr dette at varsleren – i motsetning til før #metoo-bevegelsen startet – nå må kunne være helt sikker på at hun eller han blir behandlet med respekt, og at vedkommende blir beskyttet mot gjengjeldelse og offentlighet.

Uten opphold

Varsleren må nå kunne forvente at varselet raskt blir behandlet av korrekt organ, og at varslingen behandles i tråd med gode og vedtatte saksbehandlingsregler. I tillegg må behandlingen skje uten opphold. Det er derfor Stortinget vedtok nye varslingsregler; de skal benyttes til å sikre god saksbehandling og sikkerhet for de involverte i varslingssaken.
Som varsler er det viktig at du er konkret og tydelig på hva varslingen går ut på, og at påstanden din kan underbygges. Hvis det er tilfelle, kan og skal du forvente at den varslingen retter seg mot, gis anledning til utfyllende tilsvar. Det er den som varslingen retter seg mot, som i tilfelle må overbevise arbeidsgiver om at det eventuelt likevel ikke foreligger grunn til varsling. #metoo-bevegelsen har vist at fokus nå raskere retter seg mot den som varselet retter seg mot, enn den som varsler. Det er positivt og nødvendig.
Når varslingen(e) er substansiell nok og underbygget, kan vi forvente at arbeidsgiver eller leder tar på seg ansvaret for å rydde opp for fremtiden. Ansvarligheten ovenfor varsleren og det varselet innebærer, tilsier at det er omdømmerisiko relatert til ikke å behandle en varsling raskt og korrekt. Eksemplene er mange, og verken ansatte, kunder eller andre bør støtte en virksomhet som ikke håndterer en varslingssak på ordentlig måte. Det innebærer at varslingsrutinene skal følges, varsleren skal beskyttes og dersom det er grunnlag for det, må endring skje. Ikke bare i forhold til den som har varslet og den som har trakassert, men også der varslingen gjelder en ukultur som har fått vokse seg frem gjennom år. Vi vil ha et trygt og inkluderende arbeidsliv, der respekt for andre og god interaksjon mellom ansatte og leder er den klare hovedregelen.

Et sykdomstegn

Varsling skal som utgangspunkt være lojal, og bør derfor som hovedregel skje internt. Det er et sykdomstegn dersom varslingsaker må løftes ut i det offentlige rom for at varsleren skal få vurdert saken sin, slik at endring kan skje.  #metoo-kampansjen har vist hvilket sprengstoff som ligger i et samlet opprop om uverdige forhold på jobb, og det har antakeligvis vært helt nødvendig å løfte disse sakene ut i det offentlige rom. Samtidig er det riktig at sakene først behandles internt så lenge varslingsregler og regelverk følges, og at du som varsler får den behandlingen som du i 2018 bør kunne forvente. I motsatt fall vil varslingssakene raskt bli til medieoppslag.

Respekt

#metoo-bevegelsen har på kort tid endret allmenhetens bevissthet om varsling og varslere. Bevisbyrden er nå, i de saker det er grunnlag for det, flyttet fra varsleren til den det varsles mot.  Vi forutsetter derfor at du som nå vurderer å varsle, kan forvente at du behandles med respekt, og at varslingen din behandles raskt og i tråd med regelverket.

Frode Steindebakken Rognsaa, advokat i Tekna
Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i Tekna

 

Varsling i Tekna

I Tekna har vi etablerte rutiner for varsling:

https://www.tekna.no/om-tekna/teknas-rutine-for-varsling-av-kritikkverdige-forhold/ 
           

Publisert: 20. februar 2018