BRENT JORD: Kirkenes i 1945. (Foto: Finnmark fylkesbibliotek).
«Vi setter all kraft inn for å gjøre vår innsats for befrielsen og gjenoppbyggingen av Norge og håper at N.I.F. snart kan oppta sin fulle virksomhet i landet vårt.» Det var budskapet fra det første ingeniørmøtet i et fritt Norge i januar 1945.
Den første møteprotokollen fra Finnmark avdeling etter krigen er funnet frem fra historiens halvmørke, og er blitt donert til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
Overleveringen ble foretatt av daværende Tekna-president Lars Olav Grøvik og lederen for Tekna Finnmark avdeling Bernt Nilsen i april 2022. Til stede under overrekkelsen var også tidligere leder i Finnmark avdeling Klaus Henriksen, som er mannen som fant protokollen i en pappeske med gamle N.I.F. -dokumenter.
– Denne protokollen viser klart at ingeniørene var klare for å brette opp ermene og bidra til å få samfunnet i gang igjen etter krigens ødeleggelser, sa Lars Olav Grøvik under overrekkelsen, hvor lokalpressen var til stede.
Han viste til at ingeniørene hadde en viktig rolle å spille under gjenoppbyggingen i 1945.
– Protokollen er et interessant og viktig historisk dokument, sier Lodve A. Svare, som er avdelingsleder på Gjenreisningsmuseet.
– Den viser at ingeniørene var tidlig ute, og spilte en viktig rolle med sin kompetanse i gjenoppbyggingen. Protokollen er en viktig brikke i det store puslespillet som forteller den dramatiske historien om gjenoppbyggingen av Finnmark, understreker han.
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms formidler de dramatiske hendelsene fra annen verdenskrig, som handler om tvangsevakuering, nedbrenning og gjenreisning.
I 1944 ble Finnmark og Nord-Troms brent av den tyske okkupasjonsmakten da den trakk seg ut, og befolkningen ble tvangsevakuert. Den 25. oktober 1944 ble Kirkenes frigjort av styrker fra Sovjetunionen. På dette tidspunktet var byen en av de mest utbombete stedene i Europa.
8. mai er frigjøringsdagen i Norge og resten av Europa.
Men det første avdelingsmøtet i Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) i det frie Norge fant, ifølge protokollen, sted allerede 21. januar 1945. Da møttes elleve ingeniører i Snekkerbua i Bjørnevatn utenfor Kirkenes.
Hvem var disse elleve ingeniørene?
Finnmark avdeling ble etablert allerede i 1925. Mange av medlemmene i den østlige delen av det langstrakte fylket arbeidet i gruveselskapet A/S Sydvaranger, som ble etablert i 1906 for å utvinne jernmalm.
I tillegg til de lokale ingeniørene fra A/S Sydvaranger deltok også tre ingeniører «tilhørende de norske styrker» på dette møtet. Disse må ha tilhørt 2. Bergkompani i Den norske brigaden i England, som hadde kommet til Kirkenes via Murmansk noen uker tidligere.
Medlemmene besluttet på møtet å gjenoppta foreningsvirksomheten fra før krigen. Nytt styre ble valgt, med Bjarne Greiner fra Bjørnevatn i spissen som ny formann.
Ifølge referatet fortalte ingeniør Halvorsen om norske ingeniørers liv og virke utenfor Norge under okkupasjonen. Fru ingeniør Greiner serverte kaffe og kaker, som man hygget seg med.
Man gjorde så et forsøk på å få tatt et bilde av forsamlingen, men dette lyktes ikke, da Bjørnevatns eneste fotograf «av tungtveiende grunner ikke kunde få permisjon for å ta et billede».
Møtet vedtok å sende følgende hilsen:
«Den norske ingeniørforening i Storbritannia
Elleve ingeniører samlet til det første avdelingsmøte for N.I.F. i det frie Norge sender Den norske ingeniørforening i Storbritannia sine hilsener. Vi setter all kraft inn for å gjøre vår innsats for befrielsen og gjenoppbyggingen av Norge og håper at N.I.F. snart kan oppta sin fulle virksomhet i landet vårt.»
Under krigen var foreningens navn Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.). Krigsårene er et svært dramatisk kapittel i foreningens historie. Noe av det som skjedde, var masseutmeldelser av medlemmer, avsettelse av president og avskjedigelse av generalsekretær, innsettelse av en nazistisk ledelse og ulike former for motstandskamp.
Mange medlemmer reiste til utlandet under krigen. Det ble dannet fire avdelinger av N.I.F. utenlands:
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
