Både Høyre og Ap går nå til valg på å gjennomføre en etter- og videreutdanningsreform, med hver sin modell. Tekna vil kjempe for at høyt utdannede ikke blir glemt denne gangen, uansett hvem som vinner valget.

Forskjellen mellom Ap og de rødgrønne på den ene siden, og Høyre og de borgerlige partiene på den andre siden er kort sagt denne: Høyre vil ha en skatteordning, som dermed i første rekke sikter seg inn mot privat sektor. Ap ønsker en bransjeordning som har høyere statlig bidrag, men som forutsetter avtalefesting og enighet mellom partene først.

Nærmere om de to modellene: - KrF var den første til å foreslå at alle virksomheter bør få skattefradrag for en del av utgiftene til etter- og videreutdanning. Høyre og Venstre sier nå de er enige i dette. Modellen de bygger på er SkatteFUNN-ordningen, hvor virksomheter i dag får fradrag på skatten for opp til 20 prosent av utgiftene til forskning og utvikling. Om og eventuelt hvordan offentlig sektor skal dekkes vet vi ikke ennå, men for SkatteFUNN får virksomheter som ikke er i skatteposisjon penger refundert av staten.

Blant de rødgrønne sier både Ap og SV at de ønsker en etter- og videreutdanningsreform. Ap ønsker bransjeavtaler basert på at partene i arbeidslivet først blir enige om en etter- og videreutdanningsordning, og at staten deretter kommer inn som bidragsyter i de virksomhetene som dekkes av en slik avtale. Ap sier at de ser for seg en 40/40/20-fordeling, på henholdsvis arbeidsgiver, stat og ansatte. Bygg og eldreomsorg er to bransjer de ønsker å starte med.

Høyresidens modell er en rettighetsordning og dermed enklere og lettere tilgjengelig enn venstresidens, men den er i utgangspunktet begrenset til privat sektor. Venstresidens modell er noe rausere, og retter seg mot både privat og offentlig sektor, samtidig som den begrenses til de bransjene og avtalepartnerne som får finansiering på plass gjennom avtaleverket og avtaler med staten. Uavhengig av utforming er en slik reform viktig, fordi andelen som tar etter- og videreutdanning synker. Personer med lang utdanning er de som har merket denne nedgangen mest, ifølge SSB. Tall fra Teknas medlemsundersøkelse viser at det spesielt er privat sektor som er svakest på etter- og videreutdanning.

Les hva partiene svarte Tekna etter- og videreutdanning i maiutgaven av Tekna-magasinet. 

Les mer om behovet for etter- og videreutdanning i høyutdanningsgruppene (pdf)

Synspunkter eller innspill til Tekna i denne saken? Ta kontakt med Seniorrådgiver Thor Egil Braadland

Publisert: 6. september 2017