Genteknologi: Også Tekna er for oppmyking

Tekna er positiv til Bioteknologirådets forslag om oppmyking av genteknologiloven.

Dette gjelder i de tilfellene hvor det er enklere å forutsi effekter, og hvor risikoen for uønskede utfall er lav.

Ikke lenger bare nellik?

Siden 2012 har ny teknologi for genredigering, CRISPR, gitt muligheter for å endre gener på en mer forutsigbar og presis måte enn tidligere. I Norge er det kun nellik med uvanlige farger som er godkjent som genmodifisert organisme (GMO). Avlsorganisasjonene Norsvin, Geno, Graminor, AquaGen, samt NMBU og Bioteknologirådet samarbeider for å bygge opp kunnskap om genredigering på utvalgte områder. Aktuelle problemstillinger som aktørene arbeider med, er tørråte på poteter, rånesmak av grisekjøtt og sykdomsresistens mot virus hos gris og fisk.

I dag er kravene til risikovurderinger av genredigerte produkter så dyre og tidkrevende at kun store multinasjonale selskaper har ressurser til å tilfredsstille myndighetenes krav. Tekna mener praktiseringen av genteknologiloven har vært uforutsigbar og streng. Ny genteknologi endrer nå spillereglene, senker kostnadene for utvikling og risikovurderinger og åpner muligheter for nye private aktører og akademia.

Et flertall i Bioteknologirådet mener nå at kunnskap og erfaring tilsier at enkle genendringer innen en art som også kan oppnås med andre metoder, ikke lenger trenger å konsekvensutredes. Forutsetningen er at genendringen dokumenteres, meldes til myndighetene og at det gjøres rede for relevante aspekter knyttet til samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Tekna støtter dette forslaget. Genredigerte organismer som krysser artsbarrierer, må fortsatt gjennomgå konsekvensanalyser som i dag.  For disse organismene er det viktig med ressurser til uavhengig risikoforskning for å etterprøve industrien/søkernes dokumentasjon.

Tekna støtter forslaget fra flertallet i Bioteknologirådet om å endre genteknologiloven gjennom en såkalt «nivådeling», med enklere krav til dokumentasjon for mindre genendringer med lav risiko. Et slikt lovarbeid må likevel ikke stå i veien for enklere godkjenningspraksis innenfor dagens lov- og regelverk etter hvert som kunnskap og nye metoder for dokumentasjon åpner for det.

Ny genteknologi

Bioteknologirådet ser et stort potensiale for nye samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige produkter ved bruk av ny genteknologi. Eksempler er mer arealeffektiv produksjon og produkter som tåler klimaendringer og sykdom bedre enn i dag. Bioteknologirådet erkjenner imidlertid også risiko knyttet til at «… mikroorganismer med helsyntetiske gener potensielt oppfører seg annerledes i møte med naturen enn mikroorganismer vi kjenner, og gen-drivere som er designet for å spre genetiske endringer i store populasjoner av ville planter og dyr".

Tradisjonell genteknologi har gitt uforutsette endringer i arvematerialet som det krever tid og ressurser å avle/foredle bort. Planteforedling og dyreavl med nye genteknologiske metoder tar vesentlig kortere tid, og er mindre kostnadskrevende.

Arvematerialet for stadig flere organismer kartlegges nå gjennom gensekvensering. Kunnskapen om hvilke deler av arvematerialet som styrer ulike egenskaper utvikles hurtig. Denne kunnskapsbasen sammen med nye metoder for genredigering øker kapasiteten blant forskere i akademia og næringsliv til å utvikle nye organismer med nye egenskaper. Ny genteknologi gjør det også mulig å etterprøve hvilke genendringer som har oppstått, og gir dermed større grad av kontroll og forutsigbarhet enn tidligere. 

Merking av GMO

Tekna forutsetter at produkter skapt med genteknologiske metoder, og som ikke kan oppstå naturlig eller oppnås ved konvensjonelle metoder, merkes. Det er problematisk å bruke argumenter om at næringslivet ikke vil satse på teknologien hvis produktene merkes, eller at GMO-merking i seg selv vil oppfattes som en advarsel om helse- og miljørisiko. Problemstillingen bør heller være hvordan merkingen kan gjennomføres, slik at forbrukere informeres på en hensiktsmessig måte. Nye forbedrede produkter med endret genetisk opprinnelse må vinne forbrukernes tillit på lik linje med andre nye produkter. Kostnaden ved å introdusere disse nye GMO-merkede produktene i markedet bør som et utgangspunkt ligge hos produsentene.

Merkingen bør differensieres og gjenspeile det nivået den genmodifiserte organismen er definert inn i, jf. Bioteknologirådet forslag om nivådeling. Merkingen bør beskrive type genetisk endring, effekt av endringen på organismens karakteristika og eventuelle effekter på samfunnsnytte, bærekraft og miljø.

Unntak

Tekna mener at noen genredigerte organismer bør unntas fra merkekravet. Dette gjelder de som også kan ha oppstått naturlig, kan være oppnådd gjennom avl/foredling, eller med tradisjonelle genteknologiske metoder utenfor genteknologiloven. Mye av maten forbrukere i Norge oppfatter som naturlig, har historisk blitt foredlet også med bruk av tradisjonelle genteknologisk metoder som mutagenese og cellefusjon. En GMO-merking av slike matvarer kan svekke informasjonsverdien av merkingen.

Tekna støtter flertallet i Bioteknologirådets syn om at kravene til merking og sporbarhet bør utredes nærmere. Spørsmålet om merking av produkter fra dyr som har spist genredigert fôr bør også utredes nærmere. Tekna mener at produkter fra dyr som har spist genredigert fôr, ikke skal merkes. Det er en forutsetning at fôret er godkjent for bruk og merket i henhold til forskrifter.

Her er mer fra Bioteknologirådet

Her er mer fra Teknisk Ukeblad

Les Teknas høringsinnspill til Bioteknologirådet her

 

 

Publisert: 7. mai 2018