Fra festtale til handling: dette må med i den nye strategien for kunstig intelligens

For en fullsatt sal på Sentralen i Oslo, diskuterer Astrup deling av data og utvikling av teknologi sammen med Teknas president, Lise Lyngsnes Randeberg, styreleder i Schibsted, Ole Jacob Sunde, forskningsleder i Sintef, Anne Marthine Rustad og daglig leder i AIA Science, Odd Jostein Svendsli.

Panelet snakker om hvordan strategien bør legge til rette for å skape norsk næringsutvikling med og rundt kunstig intelligens, å sørge for at dataene blir delt og brukt på en måte som er bra for norsk næringsliv, og å sikre at kunstig intelligens blir brukt på en forsvarlig måte.

– Kunstig intelligens kan bidra til å revolusjonere de offentlige tjenestene, bidra til verdiskapning i næringslivet, øke innovasjonsnivået i samfunnet og skape flere arbeidsplasser. Det er enorm interesse for kunstig intelligens, og spørsmålet nå er hvordan vi kan løfte dette temaet på riktig måte, sier Astrup under åpningen av paneldebatten.

Bruke data på en forsvarlig måte

– Vi må ha en strategi der kunstig intelligens brukes målrettet for å sørge for god vekst og velferd, men med gode kontrollmekanismer, sier Randeberg, president i Tekna.

Hun synes Astrup er på rett vei og innom alle de viktige punktene, men hun nevner ved flere anledninger at det er på tide å gå fra festtaler til handling.

– Nå må det komme noen gode konkrete forslag. Vi må bruke kompetansen til å skape ny teknologi og nye arbeidsplasser, men vi må gjøre det på en forsvarlig måte.

– Det føles trygt for oss å dele data i dag, og det må vi videreføre i AI-ens tidsalder. Algoritmene må være transparente og etiske, slik at befolkningens tillit tas vare på. I Norge har vi tillit til myndighetene og næringslivet, og denne er det viktig å ivareta, sier Randeberg.

Astrup nevner også at han er bekymret for den algoritmestyrte serveringen av nyheter vi blir utsatt for i dag, og at dette er noe det blir viktig å snakke om i forbindelse med strategien.

– Både sosiale plattformer og medier viser oss nyheter vi er tilbøyelige til å være enige i. Dette påvirker oss, og spørsmålet er hva dette gjør med polariseringen i samfunnet, sier han.

Vi må utvikle norsk teknologi

«Data er gull. Men hvis vi bare sitter på dem, er de egentlig ikke mer enn gråstein», skrev Astrup i en kronikk i Aftenposten, som et svar på Schibsteds styreleder Sunde sin kronikk «Hvis data er den nye oljen, hvem eier denne dataen». Disse refereres til av både Anne Marthine Rustad og digitaliseringsministeren under debatten.

Sunde er bekymret for at dataene våre lekkes til utlandet, og at Norge ikke henger med i utviklingen som skjer globalt.

– Norske selskaper har generelt kommet altfor sent i gang, har altfor dårlig data og teknologisk kunnskap. Vi må erkjenne hvor vi står hen, finne ut av våre nasjonale fortrinn, og konkurrere på egne betingelser, sier han.

De er alle enige om at norske bedrifter må samarbeide for å kunne hamle opp med de store selskapene i Silicon Valley. Forskningsleder i Sintef, Anne Marthine Rustad, mener at å ta i bruk teknologien i Norge ikke er nok, vi må også utvikle den her til lands.

– Vi bør unngå å sende data ut av landet for å få tjenester tilbake. Det kan være fristende på kort sikt, men uheldig på lang sikt. Det er ekstremt viktig at vi bygger kompetanse og utvikler teknologi her i Norge, eller så kan vi gå glipp av en enorm verdiskapning.

Kortreist teknologi

Odd Jostein Svendsli, daglig leder i AIA Science, synes at strategien bør skape et konkurransefortrinn for norsk industri i Norge.

– Vi må sette regler for konkurransen slik at vi vinner dem selv. Det bør være like populært å kjøpe kortreist kunnskap, som kortreist mat.

– I tillegg må verdiskapningen fra kunstig intelligens komme alle til gode. Her har vi tidligere lykkes med oljeindustrien, så det er sikkert noe å hente her til å lage den nye strategien.

Han er ikke enig i at norske bedrifter ligger langt bak i utviklingen av kunstig intelligens.

– Det handler ikke alltid om hvor mye data du sitter på. Tenk heller på hvilket problem som skal løses, og hvilke data vi trenger for å løse dette. Da kommer du langt selv med lite data.

– Vi kan kanskje ikke konkurrere med de store bedriftene i Silicon Valley på persondata, men på data fra industrien ligger vi langt fremme. Vi må ikke ha så lav selvtillit på hvor langt vi har kommet i Norge. Syv av ti prosjekter i norsk industri er vellykkede, og gir forbedringer i Norge og ellers i verden.

Astrup er enig:

– Selv om Silicon Valley har kommet langt på forbrukerrettede applikasjoner, så er vi sterke på egne næringer. Her er det muligheter for å ta en egen nisje. Vi har noen andre fortrinn også, i Silicon Valley bytter folk jobber gjennomsnittlig etter 90 dager, det blir ikke så dyp forskning av det, sier han med et smil.

Myndighetene bør kreve deling av data

Nikolai Astrup er enig i at det er et problem at data sendes ut av landet og ikke utnyttes av norske aktører, men av gigantiske internasjonale plattformer. Når det gjelder offentlige tjenester er det en stor utfordring at Norge ikke klarer å dele og utnytte data, mener han.

– De store selskapene har begynt å samarbeide, men de små og mellomstore bedriftene har mye å ta tak i.

Tekna-president Randeberg har selv jobbet som forsker i 20 år. Etter en dag i laboratoriet sitter hun på enorme mengder data, rundt 500 000 datafiler. Hun mener at infrastruktur, dataformat og sensitiviteten i dataene er faktorer som gjør det vanskelig å dele data. 

– Jeg jobber med medisinsk data og trenger gode rutiner for hvordan hente inn samtykke for at folk kan dele data, hvordan identifisere data og bruke dem videre. Det er mye data vi ikke får brukt på grunn av praktiske, dumme hindringer, som gjør at vi ikke får delt dataene. Dette er ting det er ganske greit å gjøre noe med. Kanskje myndighetene må kreve at forskningsdata deles?

Randeberg mener også at strategien må ta hensyn til at “data ikke er data”. Det er stor forskjell på for eksempel helsedata og data fra industrien, og at reglene derfor bør nyanseres etter hva slags type data det gjelder.

Trekke på erfaringer fra oljeindustrien

Flere av paneldeltakerne mener vi må trekke på erfaringer fra oljeindustrien for å lykkes med kunstig intelligens.

Odd Jostein Svendsli mener det er mye vi kan lære.

– På den tiden måtte det utvikles avansert teknologi på norsk jord, som gjorde at vi måtte løfte nivået her hjemme. Det samme kan vi gjøre med kunstig intelligens.

Randeberg er skjønt enig med de andre.

– Vi har et verdensledende kompetansemiljø vi kan høste av i dag til mange flere industrier enn bare innenfor oljen. Næringspolitikk handler om å ta litt tøffe valg og stå på dem. De beslutningene som ble gjort i oljenæringen på 1970-tallet har vist seg å være et konkurransefortrinn og en innovasjonsdriver av en annen verden.

– Nå er kanskje tiden inne for å ta de tøffe valgene igjen, og tørre å kreve at vi skal ha forskning og utvikling i Norge.

Fem fra publikum om konferansen:

Hva mener du er viktigst i en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens? Har du et råd til Astrup?

I offentlig sektor er GDPR og faren for brudd på personvern noe mange frykter. Dette kan virke lammende for utviklingen. Det er viktig å øke forståelsen for at anonymisering og andre tekniske løsninger finnes slik at vi kan få gravet ut gullet i dataene på en forsvarlig måte. 

 

Helseregisteret i Norge ble kalt for «arvesølvet", og det er jeg enig i, men der er også hensyn til personvern mest utfordrende. Det finnes mange andre offentlige registre som har uutnyttet verdi og er enklere å gjøre tilgjengelig, men pass på at det først og fremst blir norske aktører. Konkurranser slik som #hack4no med fokus på kreativ bruk av offentlige data er lurt å støtte opp om. Disse kan også brukes til å samle informasjon om hvilke hindre man møter og hva som kan forbedres fra det offentliges side.

Hvem var du mest enig med i paneldebatten, og hvorfor?

Jeg var mest enig med Odd Jostein Svendsli i AIA-Science. Han var opptatt av vern av norske interesser til fellesskapets beste, - og så var han optimist. Vi har mye å bidra med her i Norge. Det å tenke at de store aktørene som Google og Facebook er umulig langt foran oss og dominerer på alle områder er sneversynt. Dataene som er særnorske er det bare vi som har. Vi har et kjempefortrinn når vi vil utnytte de fordi vi lettere forstår konteksten de har oppstått i. Ytelsen til en kunstig intelligens er helt avhengig av hvordan man tilrettelegger datasettet før det mates inn i opplæringen. Dette krever mye manuell jobbing og lokal domeneforståelse. Med andre ord vil "kortreiste" teknologer ofte være de beste.

 

Forøvrig syntes jeg flere i panelet overdrev mangelen på kompetanse i Norge. Folk som kan klassisk statistikk, dataanalyse, pluss litt programmering har mye å bidra med. - Fristende med en liten appell til digitaliseringsministeren her: Hjelp å skape mer rom for etterutdanning så vil du se at vi teknologer skaffer oss den kompetansen samfunnet trenger.

 

Arne Sommerfelt, Sommerfelt Algonumerics, selvstendig næringsdrivende innen IT

Hva mener du er viktigst i en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens? Har du et råd til Astrup?

Det er viktig at strategien tar vare på mennesker, og at de systemene vi bygger med maskinlæring ikke diskriminerer. Fagfeltet FAT/ML (Fairness, Accountability, and Transparency in Machine Learning) jobber med akkurat dette og det er dessverre lite fokus fra både akademia og privatsektoren om disse metodene her i Norge.

 

Vi trenger mer forskning på interaksjonen mellom mennesker og algoritmer. Det finnes allerede 21 definisjoner på hva som er rettferdig, og noen av disse er i strid med hverandre. Dette betyr at vi må velge riktig definisjon ved implementasjonen i virkeligheten. 

 

Jeg synes de burde snakket mer om hvordan vi skal beskytte demokratiet. Vi kommer til å møte mange utfordringer fremover med «Deep fakes» – videoer som kan simulere at folk sier noe de ikke har sagt. Samme med "echo chambers" i anbefalingssystemene som skaper polarisering.

Hvem var du mest enig med i paneldebatten, og hvorfor?

Lise, Tekna-presidenten, vi tenker ganske likt. Jeg er enig med henne om at vi trenger et algoritmetilsyn i Norge, at vi trenger norsk data for å lage de rette løsningene, og disse må tilgjengeligjøres på en forsvarlig måte. 

 

Marco Bertani-Økland, Computas, ansvarlig for maskinlæring og søk på Costumer Succes Team

Hva mener du er viktigst i en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens?

En strategi for kunstig intelligens bør definere tydelige ambisjoner og målbilder, samtidig som den legger til rette for konkrete aksjoner for å realisere ambisjonene. Jeg er en stor tilhenger av å fokusere på områder hvor vi har komparative fortrinn, og mener et godt målbilde er at norsk industri og norske forskningsmiljø skal bli den globale referansen for AI i industrielle anvendelser. Et mulig konkret mål kan knyttes til hvor mye eksport av tjenester og produkter vi etablerer basert på vår ekspertise i industriell AI.

 

Samtidig bør strategien understøtte konkrete aksjoner ved å etablere et AI senter etter modell av det Sverige har gjort på Lindholmen hvor privat næringsliv investerer tungt sammen med det offentlige for å skape et nasjonalt "toppidrettssenter" for AI.

Hvem var du mest enig med i paneldebatten, og hvorfor?

Alle debattantene hadde gode innspill synes jeg. Men jeg vil trekke fram Anne Marthine Rustad, som jeg forøvrig jobber med i det daglige. Anne Marthine har etablert nære relasjoner med ledende teknologer i mange store industrielle bedrifter i Norge. Hennes innspill reflekterer bredden av det Norges største, og dermed viktigste næringsliv er opptatt av.

 

Anders Bryhni, Sintef, leder konsernsatsing digitalisering.

Hva mener du er viktigst i en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens?

– At dataene våre ikke forsvinner, og å holde på den norske industrien.

Hvem var du mest enig med i paneldebatten, og hvorfor?

– Jeg synes alle hadde sine poenger, men jeg vil trekke frem Ole Jostein Steinsli, daglig leder i AIA Science. Regelverket må utnytte de norske fordelene vi har. Men jeg synes alle hadde sitt og bidra med.

 

Steinar Wenaas, jobbet i IT-industrien hele livet. CPU- og datamaskinutvikling. Fysiker og snart pensjonist.

Hva mener du er viktigst i en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens?

Teknologien utvikler seg så raskt, den lovgivningen som ble laget for 50 år siden er ikke oppdatert til i dag. Vi må være fremsynte, og tenke langt frem i tid.

Hvem var du mest enig med i paneldebatten, og hvorfor?

I Norge er man veldig opptatt av å snakke om det vi ikke kan, og at vi mangler kompetanse. På mange områder innenfor kunstig intelligens er vi på høyde med, eller enda bedre enn i Silicon Valley. Det poengterte og begrunnet Odd Jostein Svendsli veldig bra, synes jeg.

 

Eivind Tøstesen, styremedlem i Tekna Big Data