Derfor forhandler vi pensjon

Akademikerne, LO, YS og Unio er nå i forhandlinger med regjeringen om ny offentlig tjenestepensjon.

Dagens pensjonsordning gir alle arbeidstakere med full opptjening i det offentlige 66 prosent av sluttlønnen i samlet årlig pensjon fra 67 år.

Denne ordningen er imidlertid ikke garantert for arbeidstakere født etter 1958, og yngre årskull vil få en ordning som må kompensere for økte kostnader ved økt levealder. Levealderjustering gjør at pensjonen vil reduseres for hvert årskull. Skal man nå 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon slik det er i dag, må man jobbe lenger.

Derfor forhandles det nå om ny pensjonsordning som er tilpasset de yngre årskullene som er forventet å leve lenger. For de eldre arbeidstakerne forhandles det om gode overgangsordninger. Forhandlingene er i sluttfasen og har frist 2.mars.

• Levealdersjustering

Offentlige tjenestepensjoner skal fra 2011 levealderjusteres på samme måte som folketrygden. Det betyr at den samlede opptjente pensjonsbeholdningen skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve fra den alderen pensjonen tas ut.
Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder. Dette gjør at alle årskull får samme forventede samlet pensjon gjennom livet ved samme uttakstidspunkt.
For yngre årskull er det slik at ettersom levealderen for de ulike årskullene øker, blir den årlige pensjonen lavere for samme alder. En som er født i 1993 må jobbe til hun er 72 år og ni måneder for å oppnå garantien på 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon.

• Uheldig effekt av dagens samordningsregler

Dagens offentlige tjenestepensjon er en brutto sluttlønnsordning. Den samordnes med folketrygden. Den som får mer fra folketrygden, vil få mindre utbetalt fra tjenestepensjonen. Dette kan gjøre at de som jobber lenge til slutt ikke har rett på noe fra tjenestepensjonsordningen. Det gjelder selv om ansatte har betalt inn egenandel hele arbeidslivet. Det kan oppleves som svært urettferdig. Tilsvarende vil bidraget fra tjenestepensjonordningen bli lavere hvis en jobber lengre enn 67 år. Det vil si at dagens ordning oppleves å gi negativ utvikling i pensjonen for de som arbeider lenge.

• Regulering av pensjoner under utbetaling

Fra 2011 ble det bestemt at pensjonen til pensjonister i offentlig tjenestepensjon ikke lenger skulle reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet, men med lønnsvekst minus 0,75 prosent som i folketrygden. Dette betyr at den årlige pensjonen stiger saktere enn den gjorde da du var yrkesaktiv. Så lenge du er i arbeid reguleres den oppsatte pensjonen din med lønnsveksten.

Utgangspunktet for forhandlingene

I rapporten «Ny tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor» er hovedelementene i en mulig fremtidig pensjonsløsning beskrevet. Det anbefales at det bør innføres en påslagsmodell for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Påslagsordningen skal utformes med utgangspunkt i at:

• Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
• Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
• Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral.
• Det skal være en «grunnsats» for opptjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en «tilleggssats» for opptjening i intervallet 7,1–12 G.
• Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
• Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
• Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall.
• Utbetalingen skal vare livet ut.

Publisert: 27. februar 2018